Rekordparken på Lista

Sist uke blogget jeg om verdens største fyrverkeri som fyres av i Søgne 29. november. Men det er ikke bare i Søgne rekorder står for fall. Også i Farsund og Lista har denne høsten stått i rekordenes navn. 

Over 3000 møtte fram til åpningen av Rekordparken på Lista 11.oktober i år. Foto: Rekordparken Lista

I høst har jeg moret meg over Rekordtyven Magnus Devold, som tok på seg oppdraget med å gjøre Farsund og Lista til den nye rekordbygda i Norge. 

I beste sendetid på "I kveld med Ylvis" på TVNorge stjal han rekorder fra fjern og nær i forbindelse med etableringen av Rekordparken på Lista. Magnus Devold satte seg som mål å stjele tre rekorder fra hele Norge. Valget falt på verdens største spark fra Tynset, verdens største selbuvott fra Selbu og verdens største kompe fra nabobygda Lyngdal. Hele Lista og Farsund engasjerte seg i rekordforsøkene, og det manglet ikke på folk som ville sitte kompevakt da den gigantiske kompa måtte kokes i flere døgn. 

Se videoen med Magnus Devold som Rekordtyven: 

Da Rekordparken åpnet på Alcoa Lista 11. oktober  i år stod Magnus Devold side om side med ordføreren foran omtrent 3000 fremmøtte og kunne fortelle at selbuvottene ble målt til 3 m lange og 1,6 m brede, kompa veide hele 560 kg og sparken er 17,2 m lang, 7,6 m høy og 5,4 m bred. 

Verdens største spark under konstruksjon. Foto: Rekordparken Lista

Rekordparken ligger på Alcoa Miljøpark på Lista. Foto: Rekordparken Lista

Verdens største fyrverkeri i Søgne

29. november fyres verdens største fyrverkeri av i Søgne. Foto: Harvardgradist - morguefile.com

Sist nyttårsaften ble det satt verdensrekord i fyrverkeri i Dubai. Her ble det skutt opp 480.000 på seks minutter. Nå står imidlertid verdensrekorden for fall. Lokale krefter i Søgne har planer om å slå rekorden 29. november kl 18.00.

Kraftige salver

I løpet av seks minutter vil det bli sendt opp 530.000 skudd fordelt på 3250 batterier. Det er 90.000 skudd i minuttet eller 1500 skudd i sekundet. Dette er en gavepakke til alle som elsker fyrverkeri! 

Stor folkefest

I sammenheng med det store fyrverkeriet planlegges det en stor folkefest i bygda. Det forventes at det kommer minst 10.000 personer til arrangementet, så har du tenkt deg til Søgne denne dagen er det lurt å være tidlig ute. Aktivtetene på Tangvall starter kl 14. Samme dag blir det også tenning av julegrana i sentrum. 

Video fra verdensrekorden i Dubai

Her kan du se det seks minutter lange fyrverkeriet fra Dubai:

Aktivt og gøy på Vitensenteret Sørlandet i Arendal

Vil du se på tv, må du lage strømmen selv. Slike lyse ideer kan du få når du utforsker det spennende Vitensenteret Sørlandet i Arendal.

Se, det lyser! I det stilige løpehjulet på Vitensenteret må Regine Drangsholt Dalen løpe så fort at hun lager strøm. Veldig moro, men tøffe krav til god form.
Foto: Inge T. Dalen 

Løpehjulet på Vitensenteret er en vinner hos barna. Du får ikke bare oppleve hvordan det er å være hamster. Du lager faktisk din egen elektrisitet. Får du dampen nok opp, fungerer hjulet som en stor dynamo. Og panelet på det svære apparatet lyser opp – slik barnas fjes gjør når de får det til.

Men prøvekaninen vår er noe skeptisk til ideen om selvforsyning av strøm - ingen strøm, ingen tv. Det er nemlig ganske tøffe tak å holde løpehjulet nok i gang til å sørge for en jevn strømforsyning.

Det er slitsomt, krevende og gøy når de stavene ramler ned en etter en, og du skal prøve å fange dem i lufta.
Foto: Inge T. Dalen

700 morsomme kvadratmeter

Slik kan barna leke seg til lærdom på Vitensenteret Sørlandet. Der blir du både inspirert, engasjert, aktivisert og intelligentisert, hvis det går an å si det.

I Kystveien i Arendal finner du hele 700 kvadratmeter med gøyale og spennende installasjoner og aktiviteter, inkludert en sugende spesiell reise ut i verdensrommet, selvsagt med 3D-briller på.

Du finner mange tøffe maskiner du kan teste eller sette i gang selv på Vitensenteret.
Foto: Inge T. Dalen  

Vitensenteret Sørlandet er en morsom og utfordrende opplevelse for hele familien. Barna kan både løpe og hoppe i spennende møter med vitenskapen. Og de kan konkurrere mot foreldrene, med stor sjanse for at en stødig barnehånd fikser utfordringen bedre.

Du skal ha en stødig hånd for å få metallringen fra start til mål. Kommer du nær bøylene, lyser det rødt, som her. 
Foto: Inge T. Dalen

Nervepirrende og nevenyttig

En annen klar favoritt hos testpersonen vår er de mystiske metallbøylene på et bord. Du holder en metallring i skaftet og skal føre den fra start til mål uten å komme nær bøylene. Og det er faktisk ganske krevende, for det er ikke noen rett linje du skal følge.

Kommer du nær bøylen, piper det og lyser rødt. Sa må du tilbake til start og begynne helt på nytt. Spesielt nervepirrende når du utfordrer noen til å håndtere den andre ringen og bøylen. Konkurranse om førstemann til grønt lys gir fort noen ekstrarunder hvis du ikke konsentrerer deg.

Det er morsomt med en gigamagnet som du for eksempel kan lage spikerhår på.
Foto: Inge T. Dalen

Hva er det mest sukker i? Her får barna lære hva som er sunt og ikke, ved å finne ut av det selv.
Foto: Inge T. Dalen

Hvor høyt kan du strekke deg? Når du har prøvd å touche ballen høyt dere oppe, kan du se forsøket ditt i reprise på skjermen etterpå.
Foto: Inge T. Dalen




 

 

 

.

Hovefestivalen er i gang!

Stemningen stiger, forventningsfulle ungdommer flokker seg sammen og finner veien til Tromøya. Hovefestivalen har åpnet campen, i dag er første konsertdag – Hovefestivalen 2013 er i gang!
 
Jeg kjenner det bobler litt i meg, selv om jeg egentlig ikke kjenner programmet godt nok eller har konkrete konsertplaner. Alt jeg vet, er at jeg skal på Hovefestivalen, og det kribler litt i festivalsmilet allerede.

Menneskene

Hovefestival-publikum er de gladeste og mest takknemlige festivalgjestene jeg har truffet. Festivalen er starten på sommeren for tusenvis av gutter og jenter med godt humør, stå-på-vilje og ekte og utilslørt glede over å kunne se idolene sine fra scenen mens solen skinner på bare skuldre, vennene henger i gresset sammen med dem og musikken strømmer gjennom publikum, campen og furutrær.

Stedet

Det er et eventyr. Rullesteinstrender og utsikt til fyrtårn i det fjerne, fargede lamper langs stier i skogen, butikker og spisesteder, utendørs scener og solskinn, camping og frihet. Du må være der for å forstå det, og det er umulig å ikke bli begeistret!

Tipsene

Det er nok av festivaltips for dem som bor i telt og blir hele uken. Her kommer tipsene for dere som kanskje er litt nysgjerrige og bare vil bort og kikke en dag:

• Ta med litt ekstra kleenex i bagasjen i tilfelle det er tomt i båsen når nøden er størst
• Husk cashless-kort med en gang du kommer inn – for å kjøpe mat og drikke trenger du dette, og cashlesskortet kan brukes på flere festivaler i år, som Canal Street. 
• Ha på sko som tåler en støyt – eller støvler når det trengs. Støvler er godkjent festivalantrekk også i solskinn. 
• Se alt. Finn hemmelighetene, besøk  kunstutstillinger og delta i yoga, gå på konserter på alle scenene og hvil i Josteins hage. Festival-appen har en ny funksjon som heter Oppdag Hove – et interaktivt kart med natur- og kulturinformasjon om Hove som kan brukes hele året. 
• Har du barn som vil bort, men er for unge til å dra alene? Bli med dem, del gleden og nyt festivalstemning du også!

 

Hakkebakkeskogen og Torbjørn Egner 100 års jubileum i Kilden

I anledning Torbjørn Egners 100-årsjubileum setter Kilden og Riksteateret i år opp Hakkebakkeskogen som førjulsforestilling i Kilden Teater- og Konserthus. Nesten hver dag fra 24. november til 21. desember kan du treffe Klatremus, Morten Skogmus, Reven, Bakermester Harepus, Bamsefar og alle de andre dyrene på scenen i Kilden. For aller første gang settes forestillingen opp med fullt symfoniorkester, så her er det bare å trykke på kjøp-knappen hvis du ikke allerede har sikret deg billetter!

Hakkebakkekilden

Kle deg ut som din favorittfigur fra Hakkebakkeskogen.
Foto: Marthe Westgaard

7. desember er en helt spesiell dag - da arrangeres Hakkebakkekilden før forestillingen. Hakkebakkekilden er en stor, gratis fest der alle er velkomne til å feire Egner, med eller uten kostyme. Her blir det gratis pepperkaker, sang, dans og underholdning - og du kan kjøpe grønnsaksuppe og gløgg (så slipper du å lage middag). Festen avholdes fra kl. 16.00 - 17.30. På festen blir det også utdeling av premier til de som har vært med på kostymekonkurranse i forkant, og det er fremdeles mulighet til å melde seg på! Masse flotte premier med bare en pitteliten innsats i forkant:

Kostymekonkurranse:

Mor (og far) kan også kle seg ut
Foto: Marthe Westgaard

Det kåres en vinner innen hver av karakterene: Klatremus, Morten Skogmus, Mikkel Rev, Bestemor Skogmus, Bamsefar, Bamsemor, Brumlemann, Ekorn-Jensen, Bakermester Harepus og Elgen. For å være med i konkurransen laster du opp et bilde av deg selv eller familie ferdig utkledd på konkurransesiden til Hakkebakkekilden på Facebook.

To hovedvinnere vinner billetter til Egnerforestillingen 12.12.12 og grunnstensnedleggelse i Hakkebakkeskogen i Dyreparken samme dag. Disse vinnerne kåres ut fra hvilke bilder som har fått flest "votes" i konkurransen. Vinnerne av hver karakter, i tillegg til en familievinner, kåres av en egen jury. Det legges vekt på gjenkjenning, kreativitet og sjarme. Knips i vei!

Anbefaler også å lese Kildens egen bloggpost om arrangementet.

Jubileumskonsert

12. desember er en annen spesiell dag. Først blir det grunnstensnedleggelse i Dyreparken; her skal nemlig Dyreparken lage ny attraksjon rundt Hakkebakkeskogen, og hva er vel mer naturlig enn å starte arbeidet på denne dagen?
Om kvelden blir det jubileumskonsert i Kilden, der den kjente og kjære forfatteren og illustratøren hylles gjennom musikk, sang og gode historier.

Spøker det på Kongsgård?

Som nyansatt stipendiat i Visit Sørlandet ble jeg oppfordret til å blogge. Ja vel tenkte jeg, da må jeg finne på noe spennende. Gjennom stipendiatstillingen er jeg utplassert en periode på Vest-Agder-museet og her kunne de fortelle meg om høstens attraksjon på Kongsgård - ”Det spøker på Kongsgård”. Og hva er vel ikke mer spennende enn spøkelser? Jeg er kanskje litt mørkredd, men så galt kan det da ikke være. Tidligere besøkende og ansatte kunne fortelle at her hadde de vært med barna i fjor og det var ikke så veldig skummelt.

På nettsidene til museet: www.vestagdermuseet.no kan man lese:

"Det spøker på Kongsgård...!?" tar utgangspunktet i at man lettest blir skremt i mørket når man ikke forventer å høre lyder, ser bevegelser i husene eller skikkelser bak vinduer. Opplegget er tilpasset det naturlige miljøet i friluftsmuseet og ikke tenkt som et "redselskabinett".


Det finnes omtrent 20 forskjellige installasjoner i bakgården og bygata, og man vil få med seg bare noen av disse per runde. Dette for at man kan bli overrasket også når man tar andre eller tredje runden. Turen er lagt opp til at man ikke skal kunne forutse når og hvor man vil bli skremt. Og effektene virker ellers best hvis man slår av lommelyktene.

Jo færre mennesker på museet, jo mer skummelt virker opplegget.





De forteller oss også at:

DU FÅR MEST UT AV TUREN HVIS DU ...



1. ... går langsomt og ser etter bevegelser og lys!



2. ... bruker lommelykt minst mulig, helst bare for å lese skiltene!



3. ... er nysgjerrig og ser inn i vinduer, portrom og åpne korridorer!



4. ... er bare sammen med få andre! 

Med dette som utgangspunkt inviterte jeg med meg to modige kollegaer. Jo fler, jo bedre! Det var en spent gjeng som troppet opp på Kongsgård, alle utstyrt med lommelykt. Karines lommelykt hadde blinkende lys i håndtaket så den fant vi ut at vi kunne bruke som nødlys om nødvendig.

Inngangen til museet er en mørk og smal sti og vi er alle, i alle fall Janne og meg, enige om at det allerede er litt skummelt. Akkurat da så hjalp det ikke at vi var flere som skulle gå sammen for vi var ganske så flinke til å gire hverandre opp. Turen opp til tunet går relativt fint i begynnelsen, vi blir passelig paranoide når vi møter lysende skilt på veien med litt skummel reklame.

Ikke mye til for å skremme oss tydeligvis. Det tar ikke lang tid før vi går hånd i hånd oppover stien og prøver å psyke hverandre opp, noe som gir motsatt effekt og i det vi står på tunet så er vi ganske skjelvene. Karine er tøffest og går i front, mens Janne og jeg klamrer oss til hverandre og blir enda reddere. Nå fantaseres det om hva som finnes i mørket og hvordan vi skal gripe dette an. Heldige Karine har gått så langt at hun ikke ser det blafrende lyset i et av vinduene, spenningen er å ta og føle på. I det Janne hyler og begynner å løpe med armene rett til værs oppdager jeg det hun så; en hvit skygge kommer bortover gata mot oss! Etter noen sekunder med hyling og med ”spøkelse” på nært hold så ser jeg at det er en mann som går på tur med den lille søte hvite hunden sin. Han ler godt av oss og kan fortelle oss at her på museet finnes det ikke bare spøkelser… Og DER satt min skumle fantasi i gang! Hva finnes der ute i mørket? Igjen sto vi alle på tunet med hver vår lommelykt enige om at lommelykten kunne være et våpen og ikke som lyskilde, lyset fra lommelyktene fikk oss til å assosiere med skrekkfilmen Blair Witch Project hvor de løper rundt i skogen hylende med lommelykter. Nå er det faktisk litt usikkert hva som egentlig skjedde. Jeg følte vi sto der en stund, men Karine kunne fortelle meg at da hun kom tilbake til oss, etter å ha gått litt oppover gata, så løp vi hylende ned på parkeringsplassen.

Er det virkelig sant at dette var for skummelt for oss?! En kollega av oss har fortalt at der hadde hun vært i fjor med sin 8 år gamle datter som syntes det var litt kjedelig…  Hvordan er det mulig?

I den neste halvtimen så blir vi godt kjent med parkeringsplassen og stien opp til museet. Karine klarer å overtale oss til å gå opp til søppelkassene(10meter unna). Da vi alle er komfortable med å stå her begynner Janne å lyse med lommelykta si. Smart Janne! Det som egentlig er skumlest på hele museet er den store grå museumsbygningen. Her lyser Janne inn i ett av vinduene hvor jeg ser et menneske eller et hode og løper hylende ut på parkeringsplassen. Det er da ikke så rart å forveksle en potteplante med et hode?

I det siste forsøket på å gå opp en gang til stoppet Janne og jeg ved søppelkassene, ingen brukte lommelykt da dette bare skremte oss mer. Mer lys jo mer skygger. 

Karine var nok på dette tidspunktet oppgitt over oss og bestemte seg for å gå et stykke alene. Vel fremme i enden av stien tror jeg hun bare skulle tenke seg om før hun gikk videre og eventuelt vente på oss. Og tror du ikke telefonen i telefonboksen like ved ringte. Og plutselig hadde vi tre stykk hylende jenter tilbake på parkeringsplassen enige om at dette var det bare å gi opp!

I ettertid midt på lyse dagen i skrivende stund tar jeg meg selv i å bli litt skremt bare av å tenke på denne kvelden. Og ikke minst så ler jeg av hvordan dette må ha sett ut. Allikevel har jeg sagt ja til de andre på jobb til å kanskje prøve en gang til slik at bloggen kan få en avslutning.

Fortsettelse følger…om vi tør.

Hvor: Friluftsmuseet på Kongsgård

Når: 18-21 hver dag frem til mars

Hvem: Barnefamilier og alle andre som har lyst til å bli litt redde

For mer informasjon: http://www.vestagdermuseet.no/artikkel.aspx?m=335&amid=5226

På jakt etter hummeren

Krabbene hadde ihvertfall funnet
veien inn i teinene

Sist lørdag ble vi invitert med på et av årets store høydepunkter for min far, nemlig hummerfiske! Forberedelser har blitt gjort i lang tid - klargjøring av teiner og teinesa (som ofte er litt råtten makrell - noen av dem vi fanget på denne fisketuren) og diskusjon i sjibbua (sjøbod) over kaffekoppen om de mest optimale stedene teinene skal plasseres.

Bestefar

Forholdene var optimale denne lørdags formiddagen. Stille hav, strålende solskinn, ikke for mye vind - perfekt! Det er ikke bare fjellet som viser seg fra sin beste side nå om høsten. Ungene var kjempegira!  Å fiske med bestefar er noe av det gøyeste de vet, og de elsker fisk og skalldyr. Hummer spiser vi ikke så ofte, til det er prisen litt for dyr i fiskebutikken og vi er vel kanskje litt bortskjemte siden vi blir invitert på hummerkalas hver høst når pappa har fisket nok hummer til hele familien.

Sjekk de store klørne!

Men for å få hummer må man vite hvor hummeren befinner seg. Gode hummerplasser er godt bevarte hemmeligheter, og går ofte i arv i generasjoner på langs kysten av Sørlandet. Men teinedobbene er jo godt synlige for alle, så fullt så hemmelig er det vel ikke? Det skjønte vi fort da vi kom til ei bukt der min far tidligere har fått mye hummer. Det var ikke bare hans tre teiner som lå der, de hadde fått selskap av et titalls teiner til. Da blir det jo litt lotteri over det hele - hvilken teine er mest attraktiv for hummeren å gå inn i? Og det er jo her det spekuleres - kan man påvirke hummeren? Liker de fersk fisk, råtten fisk, går de inn i teiner som krabbene allerede har gått inn i eller unngår de disse? Dette og mange andre ting er tema blant hummerfiskerne - år etter år.

Strålende høstdag på sjøen

Det ble ikke noen hummer på oss denne lørdagen - og heller ikke på de andre fiskerne vi møtte (det var jo en trøst.) Vi fikk derimot hele 9 krabber, to små fisk og en vanvittig mengde små sjøstjerner, og ungene jublet høyt hver gang ei teine kom over ripa. Det var jo noe i dem alle - bare ikke hummer. Mest stas var det å få kikke i sanketeinene til bestefar da vi var inne på brygga igjen. En teine full av krabber og en med flere flotte fisk. Dagens høydepunkt kom da bestefar viste ungene hvordan man sløyer en torsk og vi utforsket magesekken for å finne ut hva torsken hadde spist. Får vi flere slike flotte høstdager i oktober er vi ikke vonde å be med på fisketur igjen!

Hold en slange i Den lille Dyrehage på Brokelandsheia

Jentene koser seg med litt geiteklapping i
Den lille Dyrehage

Josefine er stolt slangeholder

En regnfull søndag heiv vi oss likegodt i bilen og kjørte til Brokelandsheia i Gjerstad. Den lille Dyrehage har lenge stått på listen min over "steder-jeg-vil-besøke-men-aldri-har-fått-anledning-til", og det blir garantert ikke siste gangen. Ungene storkoste seg, og det gjorde jeg og.


Vi fikk nesten hakeslipp da vi kom inn døra, for det første som møtte oss var to slanger! Vi trodde først at det måtte være noe spesielt på gang, men neida, i Den lille Dyrehagen er det slangeholding to ganger hver dag. For alle som vil - og tør! For det er unektelig litt skummelt med slanger, spesielt når de bukter seg oppover armen og kommer opp i ansiktshøyde. Ungene stilte seg raskt i kø, og fikk holde både den lange, tykke slange og den lille oransje-og-hvitstripete. Og jada - jeg turte å holde dem jeg og:)

Kameleon

Etter den litt overraskende starten på besøket fikk vi betalt inngangsbillett og tok oss en runde i lokalene. Her møtte vi enda flere slanger, øgler, edderkopper, lemurer og små apekatter, blant annet. Etter runden inne, tok vi en tur ut. Vi var litt uheldige da vi skulle inn til gårdsdyrene, for to av grisene klarte å stikke av, men ungene syntes det var skikkelig gøy med litt action, og grisene virket veldig fornøyde med litt miljøendring!

På uteområdet var det både griser, høner, kalkun, påfugl, kanin, geiter, surikater og ormer - og det var mange spørsmål fra ungene om både det ene og det andre - og da var det fint å ha de flinke omviserne lett tilgjengelig. De svarte villig og engasjerende på alle mulig spørsmål, og jeg ble virkelig imponert over formidlerevnen til den ungen jenta som hadde ansvaret for dyrepresentasjonene den dagen.

Surikatene får mat

Først fikk vi som sagt vite masse om slanger i forbindelse med slangeholdingen, deretter var vi med på mating av lemurene og de små apekattene og tilslutt dristet vi oss ut i regnet for å se at surikatene fikk mat. Flaks for oss at Den lille Dyrehage har gratis utlån av paraplyer til gjestene sine! Da gårdsdyrene skulle få mat, var ungene veldig opptatt med vaffelspising og slush-drikking, så det fikk vi ikke med oss, men det er fint å ha noe til gode til en annen gang!

Grisene stakk av en liten tur

Noe annet vi heller ikke fikk gjort var å benytte oss av lekeområdet. Da vi var i Den lille Dyrehagen regnet det endel, og vi benyttet oppholdene til å besøke dyrene. Ungene prøvde seg i sklia en gang, men den var veldig våt etter alt regnet. Neste gang satser vi på sol, da kan vi sitte ute en god stund mens ungene leker, og jeg ser for meg at da kan vi fint bruke endel flere timer i dyrehagen. På uteområdet står det flere store griller, og det er mulig å ta med sin egen grillmat. Hvis ikke du ønsker å nyte medbrakt, har Den lille Dyrehage en liten kafé med vafler, kaffe, brus, is, slush, pølser og litt godterier, og har du glemt grillmat kan dette kjøpes på butikken like ved - de har en helt fantastisk kjøttdisk! Kan også anbefale å spise lunsj eller middag på Cinderella - det gjorde nemlig vi etter endt besøk i Den lille Dyrehage.

Fakta:
Den lille Dyrehage ligger på Brokelandsheia i Gjerstad. Dyrehagen ble åpnet i 2010, og har 500 m2 innendørs areal med tropisk regnskog, samt 10 mål uteområde. Åpningstider og priser for Den lille Dyrehage finner du her. 

Nattkonsertene er i gang

Sent på kvelden, bytur, middag fortært og kanskje bare lyst på et lite glass? På Poppes plass på Tyholmen i Arendal flere kvelder i sommer kan du nyte levende musikk helt gratis på uterestaurant, mens du lesker strupen eller nyter et måltid.

Konsertene arrangeres av restaurantene Madam Reiersen, Fiskebrygga og Strand kafé, i samarbeid med Arendal kommune, og de er gratis for publikum. Poppes plass er det lille torvet mellom disse restaurantene, og med de vakre gamle trehusene i Arendals gamle bydel som ramme, blir det alltid en god opplevelse.

Denne fredagen er det Arendal Big Band som skal spille. Sist jeg så dem, spilte de Elvis-sanger sammen med gjestesolist Kim Isaksen:



God helg, og ta gjerne turen til byen i kveld for å få med deg nattkonserten kl 22.

PS: Det er værforbehold på nattkonsertene hele sommeren. Andre nattkonsertdatoer er 17 juni, 1, 2 og 22 juli.

Sesilåmi - debutant

FVN har skrevet endel om attraktiviteten og populariteten om Sesilåmi og Color Line Setesdal Tour - påmeldingen til konkurransene går automatisk og antall deltakere bare øker for hvert år. Skirennet ønsker å begrense antall deltakere og holde på konseptet sitt, mens sykkelrittet har mål om å vokse. Det er høyverdige markedsmessige arrangementer som går av stabelen på Sørlandet hvert år. Begge er viktige bidrag i markedsføringen av Sørlandet.

I år har jeg - etter å drømt om å delta siden jeg var 18 år - meldt meg på Sesilåmi. Skal ikke røpe min alder, men det blir noen år siden jeg begynte å drømme.....

Skal ikke rope for høyt om treningen, men det blir noe "svettøkter" innimellom. Etter å ha lest om Sesilåmi gjennom flere år er det klart at føreforholdene bare er en av de mange bekymringene jeg har foran rennet. Blir det vått og trått, blir det tøft! Skal heller ikke flagge noe ambisjoner men vet at når startnummeret blir knyttet på brystet forsvinner vettet og "planen" kommer til å renne ut i det blå. Drømmen er å se 3 timer tallet - og frykten er at 5 timer pluss kommer. Det spørs om vettet klarer å styre energien rasjonelt før de 55 km er unnagjort.

Jeg har syklet opp Setesdalen på Color Line Setesdal Tour noen ganger og det er en ubeskrivelig følelse å være deltaker - og ikke minst komme opp til Hovden. Det skal bli spennende å også få mulighet til å delta på det andre store idrettsarrangementet på Sørlandet - så spørs det om jeg klarer å passere mållinjen i Sirdal for egen maskin.

I FVN sine artikler etterlyser de et tredje idrettsarrangement slik at vi på Sørlandet kan etablere en "parallell" til Birkebeinerens Trippel. Det er en betydelig mengde nordmenn som "higer" etter å utfordre seg selv og reiser langt for å delta. Slike arrangementer er av stor betydning for Sørlandet - også for turiststrømmen.

Jeg har aldri vært aktiv idrettsutøver men skal delta på Sesilåmi for Multisport Lyngdal, så spørs det om jeg bør skjemmes eller kan gå med noenlunde hevet hode etter lørdag 2. april. Jeg skulle gjerne ha utfordret folk til å delta, men Sesilåmi er fullbooket - men det er fortsatt muligheter for å sykle til Hovden 28. mai.

Ha en fin trening

Lørdagsteater for barn på Agder Teater

Helt siden eldstejenta var liten, ja nesten før hun kunne gå, har vi jevnlig benyttet oss av det gode tilbudet Agder Teater har for de aller minste barna. Nesten hver lørdag vår og høst arrangerer de "Lørdagsteater" for barn fra 0-7 år.

Tilbudet er etterhvert blitt godt innarbeidet, og det kan være lurt å bestille billetter på forhånd. Vi har flere ganger opplevd at det er utsolgt når vi har prøvd å kjøpe samme dag.

En fast gjenganger på disse lørdagene er forestillingene om "Baldrian og Musa", som til og med jeg husker fra jeg var liten (og det begynner jammen meg å bli endel år siden nå!) Nå har det til og med kommet bok om "Baldrian og Musa", og den er flittig lest på sengekanten hjemme hos oss. Giert Werring, mannen bak "Baldrian og Musa" (bokstavlig talt) er en ivrig og dyktig skuespiller som brenner for figurteater, og vi har flere ganger hatt gleden av å se også andre forestillinger med han og ulike figurer.

Bildet er fra forestillingen "Zik Zak", en forestilling for de aller minste om den lille bamsen Georg som opplever mye rart i sandkassa. Utrolig fascinerende å se de små barneansiktene med trillrunde øyne i dyp konsentrasjon og begeistring.

En liten utfordring vi har nå er aldersforskjellen på ungene. Eldstejenta på 7 synes ofte noen av forestillingene blir litt kjedelig, mens de som passer for henne ofte er litt for avanserte for minstejenta på 2 og et halvt. Sist vi hadde de med oss på "Lørdagsteater" koste minstejenta seg glugg ihjel, klappet, ropte og lo høyest av alle barna i salen, mens eldstejenta maste gjentatte ganger om ikke forestillingen snart var ferdig. Neste gang splitter vi de - eldstemann vil uansett bare på lekerommet på IKEA i helgene for tiden:)

Oversikten over programmet for "Lørdagsteater finner du her.

Foto: Kjartan Bjelland

Julestemning i Kristiansand

Ennå ikke i juelestemning? Fortvil ikke! Den kan du nemlig få helt gratis utenfor Domkirken i Kristiansand hver dag til og med 21. desember. Mellom kl. 16.15 og 16.45 spiller Tore Ljøkjel saksofon øverst i domkirkespiret til glede for svært mange forbipasserende og fastboende i området.

For noen år siden bodde jeg og mannen min to kvartaler unna Domkirken, og da hadde vi gleden av Tore Ljøkjels musikk hver dag i førjulstida. Det ble nesten en liten avhengighet det å stoppe opp og lytte, ta inn de fine julesangene, finne roen og bare nyte... Hvert år etter at vi flyttet har jeg passet på å passere Domkirka "i beste sendetid" minst en gang.

Fin julestemningen du og, og la roen senke seg. Det blir jul uansett - den blir bare litt varmere og finere med Tore Ljøkjels musikk i øret.

Er du ikke i nærheten av Kristiansand før jul - fortvil ikke - Tore Ljøkjel har spilt inn plate, og den kan absolutt anbefales:)

(Hadde ikke noe bilde av Domkirken i vinterskrud - det er jo et påskudd til å ta en tur til byen imorgen, så kan jeg få med meg litt vakker saksofonmusikk samtidig:)

Fotograf: Anders Martinsen

Intet mindre enn helt piano i Åmli!

Jeg lar meg stadig begeistre av alle de fantastiske skattene som Sørlandets indre bygder skjuler.... Forleden dag var jeg i Åmli. Dette er ei spennende bygd litt øst og litt nord fra den bløde kyststribe - ca. 1,5 times kjøring fra Kristiansand langs Telemarksvegen, eller en liten time nord for Arendal om du vil.

Det var min første tur til Åmli (mine foreldre gjorde en slett jobb i oppveksten med å introdusere meg til Sørlandets indre bygder. Heldigvis får jeg tatt igjen for det nå!). Bygda hadde fått litt "ris" i en av hovedstadens finere aviser for en liten stund siden, men jeg stiller av erfaring med stort sett blanke ark når jeg besøker nye steder.

Og for en overraskelse jeg fikk! De av dere som har lest blogginnleggene mine tidligere vet at jeg er en lidenskapelig "shopper". Ikke hadde jeg forventet å finne et sted i Åmli som ville få visakortet til å vibrere! Men det gjorde jeg til gangs. Stedet det skjedde var på Piano Interiør og Waldemar Bar. Her har to driftige damer startet opp en fantastisk interiørbutikk med tilhørende kafe (for ventende mannfolk?) i en svær gammel sveitserinspirert villa i "down town" Åmli. Normalt sett hadde du kanskje tenkt at en slik butikk på "bøgda" ville selge hjemmestrikka nisser, rosemalte fat og porselen. Men neida!

Butikken fører spennende merker som Ti Mo, Line of Oslo, Baum und Pferdgarten og Noblesse (klær om du ikke visste det!). I interiøravdelingen bugner det av varer fra  Green Gate, Nordal, Lisbeth Dahl, Jeanne Dárc, Miljøgården, Udesen og Karmameju. For småfolket har de også masse spennende å velge mellom, blant annet fikk jeg i farten med meg at de fører varer fra Blafre.

Piano Interiør er rett og slett et himmelrike. Når jeg i tillegg fikk opplyst at de har 50 % avslag på kleskolleksjonen i perioden 15.desember og frem mot jul så var det nesten så engler kom dalende ned i skjul for min del. En tur innom "det lille rommet" viste seg å være nok en åpenbaring; med designeren Philip Stark som inspirasjon for interiøret er det nesten bare å forvente at det svømmer gullkarper rundt nede i den opplyste gamle brønnen som er midt i rommet......

Frem mot jul har butikken åpen hver dag (muligens med unntak av søndag, sjekk åpningstidene på hjememsidene) - og da frem til kl. 20 på kvelden. Kafeen er også åpen - så en tur til Åmli i førjulstiden innbyr også til deilige hjemmelagede supper og den beste kaffen du kan tenke deg i følge ryktene....

Jeg vet ikke hva du har tenkt å gjøre med julehandelen? Min umiddelbare tanke etter besøket på Piano Interiør var å ta med meg lønna med halv desemberskatt, sette meg i bilen å kjøre straka vegen tilbake til Åmli raskere enn du klarer å stave "julenisse"!

Halloween i Marerittvika

Det er mange ulike oppfatninger av denne amerikanske tradisjonen som vi nordmenn har adoptert mer og mer de senere år. Hjemme hos oss er også meningene delt. Eldstejenta synes det er veldig stas å kle seg ut og gå "knask-eller-knep" i nabolaget med skummelt kostyme og gresskarbøtte, mens minstejenta nok er noe skeptisk og engstelig for alle de skumle figurene som dukker opp på døra i løpet av kvelden.

Fra at Halloween kun har vært noe som handelsstanden har tjent penger på har det også dukket opp endel arrangementer om har tilknytning til Halloween. Flere utesteder arrangerer Halloweeen-fest med gratis eller redusert inngang for de som dukker opp i kostyme. Et eksempel på dette er Sølvgården hotell på Rysstad i Setesdal. I Flekkefjord feires Halloween flere dager til ende med både gresskarkutting, dresinsykling i "Skrekkens tunnell" og heksejakt i tårnet på Grand Hotel.

Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester har også kastet seg på skrekk-bølgen, og inviterer barnefamilier til konsert i "Marerittvika" (Marvika) i Kristiansand. Hekser kommer på besøk, sopelimer går amok - alt kan skje!

Det blir arrangert to konserter kl. 17 og 19, og i forkant av begge konsertene blir det tilbud om ansiktsmaling av barn. Alle oppfordres til å kle seg ut for å gi konserten en uhyggelig stemning.

For vår del kræsjer arrangementet med en familiebursdag, men dette hadde garantert gått rett hjem hos eldstejenta vår. Satser på at arrangementet blir en årlig tradisjon - kansje minsten er tøff nok til å være med neste år?


Foto: M. Teinum

Bryggesleng

En av mine absolutte favorittaktiviteter her i verden er fantastisk avslappende, oppfriskende og helt gratis.

Jeg snakker om bryggesleng.

Det å slentre bortover brygga og se på båter som kommer, går eller bare ligger der. Kjenne den herlige trekken fra sjøen blåse lett i ansiktet, imens man lurer på om det ikke er noen som snart skal forbarme seg over den stakkars forsømte båten som man finner i alle havner.

For aktive bryggeslengere som meg selv, så er Sørlandet et Eldorado. Alle Sørlandsbyer med respekt for seg selv har fine promenader langs småbåthavnene sine, noe som byr på flotte opplevelser for oss med den konstante maritime lengselen. Det nest beste etter å faktisk være på sjøen, er jo å vandre bryggelangs og tenke at man gjerne skulle vært der ute på bøljan blå.

Bryggesleng passer bra for folk i alle aldre, hankjønn som hunkjønn, og kan gjøres alene eller sammen med andre. Man kan jazze opp opplevelsen med en iskrem eller en pose med reker som man inntar imens man utfører "slengen".

Når jeg får utenbys gjester, så er bryggsleng obligatorisk, vinter som sommer. Det er noe med bryggeområdet i en Sørlandsby som nesten definerer byens egenart og sjel. De er forskjellige fra by til by, men inneholder alle de samme elementene som en ivrig bryggeslenger higer etter: Nærheten til sjøen, båter, folk og liv.

Skulle du være i den eksklusive klubben av dem som aldri har prøvd bryggesleng, så er oppfordringen herved gitt.

En sleng og du er hekta :)