Lindeknuten i Åmli - topptur innen rekkevidde

Bra utsyn fra Lindeknuten i Åmli. 

Familien har vært på topptur. 858 moh for å være helt nøyaktig. I Åmli. Nærmere bestemt på Lindeknuten.

Når denne familien har klart å komme seg til topps, da kan alle klare det. Åmli er et bra sted å starte, faktisk. Når du ikke er født som fjellgeit, er det greit å ha noe overkommmerlig å forholde seg til. Alle turene i Åmli er godt merket, og det er tydelig forklart hvor du skal starte og hva slags stigning du kan forvente deg. Også hvor lang tid du bør beregne på turen. 

Godt merka løype til toppen av Lindeknuten

Her er det intet mindre enn 20 toppturer å velge mellom, og alle er greit beskrevet i brosjyren "20 toppturer i Åmli". Vi klarte intet mindre enn to av turene på en dag, vi :). 

Fint å raste på toppen - Lindeknuten 858 moh

Vi valgte to turer i Tovdal/Hillestad. Gode venner hadde anbefalt oss å teste ut Hillestad Feriesenter, og det viste seg å være en suksess. Romslige hus med svømmebasseng og boblebad, hyggelig plassert nede i dalen på en odde ut mot vannet. Faktisk var det så hyggelig her at det var vanskelig å få med småfolket ut på tur. De ville heller være å bade i bassenget, løpe rundt i lyngen og kaste pinner i elva :).

Hillestad Feriesenter i Åmli. Romslige hus med svømmebasseng og boblebad. Trenger ikke mye mer :)

Magisk morgenstemning på Hillestad

Gøy med vann

Men topptur ble det som sagt, og vi var ganske så fornøyde da vi sto på toppen av Lindeknuten i strålende solskinn med vidsyn til alle kanter. Turen opp tok ca. 1 time. Vi valgte å kjøre opp på Hillestadheia for å gjøre etappen opp til toppen noe mindre lang og bratt. Dette er en privat vei, og det koster 60 kr å kjøre opp (husk kontanter). Dét var vel investerte penger, og var nok avgjørende for at vi nådde toppen med småfollk i følget. 

Vinterstid er det flotte oppkjørte skiløyper på Hillestadheia, og med den utsikten hyttene her oppe har frister det å sjekke ut hvordan det er å leie ei hytte i vinterferien :). 

Flott fjellandskap på vei til toppen

Nydelige høstfarger i fjellet

Praktisk info

• Hillestad ligger i Åmli kommune
• Brosjyren "20 toppturer i Åmli" får du på Hillestad Galleri og Feriesenter eller på bensinstasjonen, bakeriet m.m. i Åmli sentrum. 
• Det er en liten landhandel på vei opp til Hillestad. Men skal du gjøre storinnkjøp er det lurt å gjøre det på forhånd. 
• Ha gjerne støvler eller vanntette fjellsko om det har vært mye regn. 
• Velg de korte turene (2 timer) dersom du har småfolk med. 

God tur! 

Flott natur- og kulturlandskap på Hillestad

På Bua selger de lokalt håndverk og håndarbeide. 

Jol i bygda

Er ikke det en fantastisk koselig tittel? Det er ikke jeg som har funnet på det, det er rett og slett joleutstillingen til Hillestad Galleri! Et besøk til det hyggelige galleriet i Tovdal vil garantert gi deg julestemning og glede i denne førjulstiden.

Utstilling og juleartikler

På Hillestad Galleri er det denne førjulstida en keramikk- og skulpturutstilling med Rakel Fridlund, samt malerier av William Glad. I tillegg er det altså "Jol i bygda" - herlige julete pyntegjenstander og nyttegjenstander, akkurat slikt som setter meg i enda mer julestemning. I tillegg selges Hillestad-smykker, kunsthåndverk, interiør og andre gaveartikler her.

Kringla

Ikke glem verdens beste kringle! Nå tror jeg det er gått mer enn ett år siden jeg har spist den deilige hjemmebakte hvetekringla til Hillestad Galleri. Det går jo ikke an! Det betyr jo at jeg må finne frem villige tursjeler, kjøre til Tovdal og nyte Jol i bygda. Og tilfeldigvis tar vi oss et stykke kringle mens vi er der.

Tips

Er du veldig glad i kringle, og ikke i å bake? Da anbefaler jeg at du bestiller en hel kringle (eller to?) i forkant av besøket til Hillestad. Så kan du ta den med deg hjem, fryse ned og ha til julen. God førjulstid!

Topptur til Lindeknuten i Åmli

Utsikt fra Lindeknutet - 858 m.o.h - mot Telemark

Nyopererte visdomstenner og treåring på slep: Kanskje ikke det beste utgangspunktet for en fjelltur? Det har du helt rett i! Men utsikten fra toppen av Lindeknuten overskygget strabasene med å komme opp dit.

Deilig vårvær, men vått!

På vår årlige hyttetur til Åmli med 3 andre vennepar bestemte vi oss for å ta en topptur til Lindeknuten, 858 meter over havet. En overkommelig tur - ca. 2,5 km hver vei fra parkeringsplassen på Hillestadheia.

Det vi ikke hadde tatt med i beregningen var at det var vått, svært vått! Snøsmeltingen var ikke helt ferdig, og stien var våt og veldig gjørmete. Enkelte steder var det så mye vann at det fosset inn over skoene, og flere av oss var klissvåte etter bare få meter.

Samtidig var det en veldig fin dag. Solen strålte fra knallblå himmel, og vi var minst like heldige med været som vi har vært de to foregående årene.

Snart på toppen, familien min dannet baktroppen -
det gikk ikke akkurat fort...

Jeg må bare innrømme at jeg ikke var noe særlig bra turfølge den dagen. (Kommer antakeligvis til å få høre det i flere år framover...) Dagen før hadde jeg trukket to visdomstenner, så strengt tatt burde jeg nok holdt meg i nærheten av hytta med ei bok. Jeg var sliten, sinna og neddopet av smertestillende.


Turen var et slit - på et tidspunkt måtte vi dytte treåringen opp en bratt skråning, rett før hadde vi stått til anklene i vann. Jeg var på nippet til å snu flere ganger, men fant ut at jeg like gjerne kunne fortsette, det var nemlig ikke mulig å bli våtere. I tillegg hadde jeg jo egentlig veldig lyst til å se utsikten fra toppen.

Utsikt mot kysten

Da vi endelig kom til toppen måtte jeg (litt motvillig) innrømme at det var verdt alt slitet. Det hjalp betraktelig med litt brus og sjokolade, og vissheten om at turen ned fra et fjell alltid går fortere enn turen opp hjalp. I tillegg fant vi også en alternativ rute tilbake til bilen, slik at vi fikk grus, ikke vann, under føttene de siste 500 metrene.

Neste gang vi skal til Lindeknuten tror jeg vi velger et tidspunkt litt nærmere sommeren - det var rett og slett for mye vann siste helga i april. Jeg kan også tenke meg at turen er veldig fin utpå høsten, når naturen har fått på seg høstfargene. Det vil nok også hjelpe med litt eldre barn som klarer å gå hele turen selv.

Vil du vite hvordan hvilke andre ting man kan gjøre i Åmli? Sjekk blant annet dette blogginnlegget om Hillestad Galleri - eller søk på Åmli i søkefeltet øverst til høyre.

En lunsj i Åmli

Det er ikke alltid det passer å lage sin egen mat, enten en er på hyttetur eller rundreise. Da er det godt at til og med de små stedene i distriktet har spisesteder med litt av hvert på menyen, og hyggelig stemning. Jeg skulle spise lunsj med kolleger og samtidig ha et møte i Åmli, og da fikk jeg sjansen til å besøke velkjente Madam Askeland som ligger i Åmli sentrum.

Madam Askeland er et spisested med hyggelige rom og åpne dører mellom dem, og en liten bar til bruk på travle kvelder. Alle steder bør ha et sted der de som vil ut kan treffes, spise litt godt og drikke noe de liker. Gjerne litt uformelt, der en kan ta med seg barnevogn på dagen, stikke innom på vei fra jakta, eller komme med hytteklærne på. Det kan man på Madam Askeland.

Jeg er i Åmli av og til, ofte på hyttetur eller besøk på Hillestad Galleri. Andre bor på hotell eller campingplass,

for eksempel, og nyter stille dager ved fiskevann eller flotte øyeblikk på en av de mange fjelltoppene etter en flott vandretur langs merkede løyper. Uansett er det godt med litt ferdig mat og drikke av og til. Jeg hadde kyllingsalat, en frisk salat med saftige kyllingbiter til. Jeg hører imidlertid at de har en skikkelig god suppe her - har du smakt den enda?

Bare barna har det gøy, så!

Det er vel og bra med shopping, gourmetrestauranter og lekre overnattingssteder. Men om ikke barna koser seg på tur så er det nesten ikke vits! Og da nyter vi godt her på Sørlandet av å ha så mye forskjellig i kort kjøreavstand til hverandre! Ikke bare kan man bo i Tvedestrand og besøke Dyreparken og Badelandet en dag eller to - det er en rekke familieaktiviteter tilgjengelig som gjør at barna vil trives i ferien!



Tvedestrand
Næs jernverksmuseum har familiesøndager i juli med ekstra fokus på barna og mange aktiviteter som er moro for de små. Bokbyen ved Skagerrak har også flere arrangementer for barna.

Arendal
I Arendal er det muligheter for å leie hest og ri, eller ta seilkurs hos Arendals seilforening. Hver søndag er det åpen klatrepark også for barn på Hove, nær lekeplass og fine turområder, samt stor badestrand på Hove camping, og kiosk. Vitensenteret har spennende oppgaver for små og store, og skulle det være nødvendig med flere innendørs aktiviteter, så har vi Jumbo lekeland og Jumbo laser, samt Arendal Bowling.

Evje og Åmli
På vei opp til Evje kan man ta et stopp i Åmli hos Pan Garden, de har Vannveien, et anlegg der barn kan utforske og prøve seg på tradisjonell utnytting av vannets krefter, som oppdemming og tømmerfløting. Og på Evje er det Mineralparken, Klatreskogen, Gokartkjøring og familierafting - blant annet!

Nyt sommerferien i arendalsregionen, og la barna kose seg. Det er til og med en egen BarneStreet i musikkfestivalen Canal Street - lekne konserter og mengder av aktiviteter og arrangementer for barna på dagtid gjør festival til en sommerglede for både barn og voksne.

PS: En liten forsmak på barnekonsert kan dere få når Bare Barn Band spiller i Arendal i morgen.

Hverdagspoesi med gitar og munnspill

En varm sommerkveld i Arendal, en liten by ved sørlandskysten, bare en times kjøring fra Åmli. I Bakgården sitter spente publikummere og venter på Jonas Alaska. De fleste har kanskje allerede hørt ham før, enten da han første gang gjorde seg bemerket før og under Canal Street i 2009, eller lenge før det. Han er nemlig blant familie også, denne talentfulle og hyggelige unge mannen fra Åmli.

Alaska kommer på scenen, med hatt og gitar, og begynner å synge.



Så fortsetter konserten, han forteller litt om hver sang før han synger videre, det handler ofte om familie eller venner fra hjemstedet, dramatiske hendelser i livet – det er hverdagspoesi med gitar og munnspill, det er sommerglede og musikkhistorie. Han selger singel – du vet, slike singler som sørlendinger tok med seg ut på skjæra før i tida, og spilte på platespilleren sin. Før de ble bølgete av sola og... Men det er annen historie.

Jeg kjøper singelen, selv om jeg ikke har platespiller, for jeg har jo visst i et par år allerede at dette er en kar med kvalitet! Og så kommer høsten, og platen hans blir gitt ut, og jeg kjøper den på utgivelsesdagen, og spiller den på tur til Åmli når jeg skal opp en fjelltopp, og jeg klarer ikke fri meg fra tanken på at sangen Morning Light er noe av det peneste skrevet i Norge på 2000-tallet. For jeg kjenner jo at sånn må det være, og dit vil jeg dra!

Så jeg drar! For eksempel denne helgen, hyttetur i Åmli, mens unge Alaska spent sitter i salen under Spellemannsprisutdelingen. Tre priser er han nominert til! Han fortjener i hvert fall Årets nykommer og det hadde vært så moro om han ble Årets tekstforfatter. Og jeg skal sitte der og håpe for hans skyld, og krysser både ski og staver til mann og barn, i tillegg til mine egne fingre og bokomslag, og jeg skal dele gleden, eller skuffelsen, og uansett kommer det flere år, og flere plater, og flere nye sanger, og sånn som jeg gleder meg til de sangene!

Jonas Alaska spiller forøvrig på Hovefestivalen 2012. Skog, fellesskap, saltvann og skjærgård en romantisk gåtur unna teltet, og Jonas Alaska på scenen. Bare nevner det...

PS: OG han spiller på Heimover, i Åmli! Ekte greier.

Perfekt høstdag på topptur til Sagfjellet

Har du det slik at du noen dager skulle ønske at du kan dra fra jobben, ta på deg turskoene og nyte naturen? Det er flotte høstdager på Sørlandet nå, og da er det i alle fall rett tid å gjøre det på! Jeg tok med kamera og mannen og dro til Dølemo denne uken for å undersøke Sagfjellstigen - en turløype jeg ikke har testet enda.

Vi fant grusveien ved Koppsåna kulturminne greit, og parkerte nær infotavlen som viser kartet over løypa. Vi begynte å gå, i nydelig solskinn, blå himmel og ingen vind. Snart gikk jakkene av, og halve buksen til mannen (langbukse ble til shorts, for dem som lurer), og dermed var det nærmest sommerstemning over turen opp fjellet. Fulle av pågangsmot tok vi bratt løype opp der skiltet viste oss hvor løypen kan gå i to retninger. Puh.

Puh, ja. Det var virkelig en bratt løype. Notér: Ser du et skilt der det står "bratt løype", så er det mest sannsynlig ganske bratt der. Bare nevner det. Vi gikk oppover og oppover, noen steder var det bundet tau vi måtte holde oss i for å komme greit videre. Noen steder klatret vi over trestammer på bakken, noen steder stoppet vi for å hvile - jeg tenker ofte "hva i alle dager holder jeg på med!" når jeg når disse stadiene. Men så husket jeg å snu meg, og da skjønte jeg det. Hvilken utsikt!



Men vi var ikke helt fremme enda, så vi gikk videre. Beina ble seigere og seigere, men jeg sa ikke noe til mannen. Han spratt oppover som en fjellgeit med sekken på ryggen (han er grei sånn, fotograf, modell, sekkbærer, selskap og stifinner), og til slutt var vi ved toppen. Der er det postkasse til å skrive seg inn i turboka, og klippetang for dem som er med i konkurransen, og herlig utsikt. Du kan tro Pepsi Max fra butikken på Dølemo smakte godt der oppe!

Vi tok rundløypa videre ned igjen, og ved hjelp av min manns skarpe sporfinnerøyne så vi den litt falmede røde malingen på trær og steiner underveis. Turen ned var veldig fin, forbi små tuer med lyng og gress, og skogsduften er fantastisk! Til slutt kom vi ned til bekken. Har jeg nevnt hvor glad jeg er i vann? Jeg er ingen skogens kvinne, men rennende vann, duften av lyng og høstens farger på gress og trær? Ja, jeg sier det like godt med et par bilder, jeg.

Vi gikk langs bekken en stund, og det var en prefekt avslutning på turen. Det er nydelige farger på heia nå, og jeg anbefaler alle å komme seg ut. Det er hytter og hotell i Åmli, eller man kan bo ved kysten og dra på dagsturer. Turistforeningen har flere hytter i Austheiene for dem som foretrekker enkel standard - her er alt lov.

Dette føyer seg fint inn i rekken av ”ting jeg trodde jeg aldri skulle gjøre” - fjerde Topptur i Åmli er unnagjort!

PS: Det står i Topp 13-brosjyren at turen gjøres på 1 time. Jeg vil anta de fleste vil bruke mellom halvannen og to timer på turen om de tar hele løypen rundt. Opp og ned den bratte løypa går nok på 1 time. Puh.



Enda en PS: Hva heter denne lyngen? Den lukter helt fantastisk!!!

Ett tonn rømmegrøt

Det er Dølemomarknaden denne helgen, det vil si et godt, gammeldags marked på Dølemo i Åmli. Jeg er imponert over hva de får til i den lille bygda bare tre kvarters kjøring fra Arendal: Ett tonn rømmegrøt lages til denne helgens arrangement - deler av det går nok til VM i rømmegrauteting. Rømmegraut-eting, altså. I tillegg serverer de 750 kilo lapskaus, et halvt tonn pølser og 1000 komper. Og 250 liter med vaffelrøre skal lages og stekes opp - så de opptil 15000 besøkende som kan dukke opp i løpet av helgen skulle ha litt mat å velge mellom!

160 utstillere
I en bygd på Sørlandet med bare én butikk og 200 innbyggere til daglig er det også ganske utrolig at det skal bli 160 utstillere og butikker på markedsplassen i løpet av de to dagene markedet er i gang. I tillegg tilbyr Dølemomarknaden en hoppbakke på 16 meter, som publikum kan teste - ski er til utlån. Og helikopterturer er det også mulig å få til, samt at det er lekeplass for barna, og en klovn som lager liv på området sammen med blant annet en syngende gris som heter Griszly (!).

DDE, Lindesnes trekkspillklubb
Musikken er også en del av marknaden, og i år er det DDE som spiller på lørdag ettermiddag. Søndag er det både Keith Austin, lokal innflytterhelt, og populære Lindesnes trekkspillklubb som spiller. I tillegg er det mulig for unge jenter og gutter mellom 8-18 år å forsøke seg på scenen under Scenen er din.

Trekning
På slutten av hver markedsdag er det trekning på inngangsbilletten. Minner meg litt om barndommens basarer og markedsdager - og det er utrolig hvor moro barna synes det er å sitte med lodd i hånda og vente på at akkurat DET tallet skal leses opp!

God helg!

7 fjelltopper og en dag

Jeg kjenner dragningen mot sprø ideer, selv om jeg er ganske sikker på at jeg ikke har mulighet til å gjøre det selv. Noen ting er sprøtt, og likevel gjennomførbart, og de ildsjelene som starter slikt er modige, innovative og imponerende. Som å starte festival i skogen på Hove. Eller ha et stort klatrearrangement og stooor klatrevegg i Pollen, Arendals havnebasseng. Eller ha en konkurranse om å nå 7 fjelltopper på en dag i Åmli.

Siste helgen i ferien min tenker jeg å ta med sønnen og kose meg på ToppÅmli Dagen - arrangementer for de som ikke vil løpe til Gjevdenuten, Gamle Skjeggedalsvegen, Lindeknuten - og fire fjelltopper til. På en dag. I Åmli sentrum samles dem som bare vil kose seg, og la seg imponere med nyheter om hvordan det går med løpet, mens det kjøres sandvolleyballturnering, spilles Karius og Baktus-teater, arrangeres klatring i Via Ferrata og en liten topptur opp til Trogfjell, for dem som bare vil gå en passe tur og se en flott utsikt over dal, vann og skog.

Åmli er bare en snau time fra kystbyene Tvedestrand og Arendal, og skulle du trenge overnatting nærmere Åmli, er det både hotell, campingplasser og hytteutleie i denne hyggelige bygda. Ta turen 13 august, beseir fjellene eller delta i sandvolleyball, klatre eller bare kos deg med andre arrangementer. Det blir topp!

På sykkeltur langs kysten

Da jeg var liten, var det vanlig å sykle over alt. Vi syklet til skolen fra vi var sju år, vi syklet til hallen når vi skulle til trening, vi syklet til korøvelse, speidermøter og vennebesøk. Om vi ikke kunne sykle på grunn av for mye snø, så gikk vi. Og om noen ble kjørt av foreldrene, så snakket vi andre om det, så sjeldent var det.

Nå for tiden blir alle kjørt alle veier, og sykling er ikke så vanlig lenger. Ikke rart vi må lage sykkelplaner og sykkelbyer og sykkelløyper og sykkelbrosjyrer, slik at alle tør å komme seg på veiene igjen. Vi har laget en sykkelbrosjyre for Arendal, Tvedestrand og Åmli, og den er klar til uttesting! Jeg syklet deler av Tromøy-løypa i fjor, og det gikk bemerkelsesverdig bra, selv om jeg ble ganske sliten på slutten.

Sykkelbrosjyren viser deg veien til vakre områder langs Tromøy, til hyggelige strender på Hisøy, den tar deg med på øyhopping i Tvedestrand og forbi skog og vann i Åmli. Sykler leies ut i Arendal og Tvedestrand, ta bare kontakt med turistinformasjonen og hør.

Denne ferien har jeg tenkt å ta med sønnen på en lang sykkeltur til mine foreldres hytte. Det er om lag en mil dit, og på veien kan vi stoppe og bade, spise og nyte naturen på østre Tromøy. Vil du også sykle litt på Sørlandet?

Trogfjell for alle

I pinsen koste vi oss på Sørlandet, og søndagen bestemte vi oss for å gå en tur til Trogfjell i Åmli. Det er en kort tur på 1,6 km én vei, så derfor tenkte vi at vi kunne invitere med oss mine litt utrente foreldre på tur. De sa ja, og vi tok bilen fatt opp til Åmli, via Nes Verk og Simonstad.

Vi parkerte ved Elvarheim museum og fant raskt starten på stien over gaten. Naturstien på vei opp består av informasjon om natur og historie i Åmli, og vi lærte litt om både furu, røsslyng og annet på vår vei. Postene fungerer også som en liten gulrot for sønnen på seks år, så han løp i forkant for å finne neste post, og ventet utålmodig når han nesten ikke kunnne se oss lenger.

Turen til Trogfjell er ikke lang, men det er noen stigninger underveis fra 158 moh til 430 moh som er litt bratte, noe som fikk mine foreldre til å vurdere å stoppe flere ganger, kan jeg tenke meg. Men tapre som de er, gikk de videre, og til slutt var vi på toppen og hadde flott utsikt over Åmli sentrum og mer til.

Etter en deilig og lang pause, begynte sønnen å hoppe rundt igjen. "Skal vi gå snart? Jeg er så sprek!" sa han, og var sikkert ikke helt klar over hvordan det kunne være litt desillusjonerende for de to besteforeldrene som gruet seg litt til nedturen. Det viste seg at nedturen ble grei og ikke for bratt, og vel nede var vi alle enige om at det var en fin tur. Så spørs det om de tør være med oss på vandring igjen...

Den som ikke gjør, handler

Lurer på om jeg kan lage nytt ordtak? Den som ikke gjør, handler! Det funker på ett nivå. Men er kanskje litt forvirrende. Er det rom for forvirrende ordtak i verden?

Jeg har jo vært lei av snø og vinter i over en måned nå, og endelig begynner folk rundt meg å bli enige. Dette er jo som jul, jeg gleder meg i august, og i desember er endelig folk med på laget. Men siden snøen på Sørlandet kom i mengder og ble bevart av kulden så lenge denne vinteren (også), så tar det sin tid å tine. Så hva kan man gjøre?

Det er for glatt, for vått og for ufremkommelig på alle turstiene i nærheten av der jeg bor til at jeg orker å gå. Forsøkte dette forrige uke, snøen var råtten og stiene ikke ordentlige stier enda, så det er sjekket. En venninne og og jeg forsøkte å gå tur i og nær Arendal by forrige uke også - burde heller tatt en pub-til-pub-runde. Så om man ikke kan gå tur enda, hva kan man da?

Handle! Ikke som i gjøre, men som i SHOPPING! Så denne uken fikk jeg endelig handlet meg skikkelige fjellsko! Crispi Besseggen Lady fra Jakt og Friluft på Stoa utenfor Arendal. Flott service, hyggelige folk, bra utvalg. Jeg fant ut at jeg trengte en skallbukse også, en slik turbukse som tåler litt regndråper og som puster og er grei å ha. Betjeningen fant rett størrelse og form til meg med én gang; følte meg nesten som i Pretty Woman. Nesten.

Så nå er jeg klar! Handelen er unnagjort, tursekken er bestilt, og jeg venter på at snøen skal forsvinne. Turmål nummer én: Hoveodden, Tromøya. Turmål nummer to: Trogfjell, Åmli. Det første har jeg vært på før, det andre blir første gang. Jeg gleder meg! Og om jeg ikke kan gjøre det med en gang, så kan jeg alltids handle!

PS: Ja, jeg vet jeg kunne gått på ski, men dette har jeg snakket om før. Slikt har jeg sluttet med. Men såklart, det kom nysnø i natt og løypene er sikkert fantastiske i helga. For dem som gjør slikt.

Intet mindre enn helt piano i Åmli!

Jeg lar meg stadig begeistre av alle de fantastiske skattene som Sørlandets indre bygder skjuler.... Forleden dag var jeg i Åmli. Dette er ei spennende bygd litt øst og litt nord fra den bløde kyststribe - ca. 1,5 times kjøring fra Kristiansand langs Telemarksvegen, eller en liten time nord for Arendal om du vil.

Det var min første tur til Åmli (mine foreldre gjorde en slett jobb i oppveksten med å introdusere meg til Sørlandets indre bygder. Heldigvis får jeg tatt igjen for det nå!). Bygda hadde fått litt "ris" i en av hovedstadens finere aviser for en liten stund siden, men jeg stiller av erfaring med stort sett blanke ark når jeg besøker nye steder.

Og for en overraskelse jeg fikk! De av dere som har lest blogginnleggene mine tidligere vet at jeg er en lidenskapelig "shopper". Ikke hadde jeg forventet å finne et sted i Åmli som ville få visakortet til å vibrere! Men det gjorde jeg til gangs. Stedet det skjedde var på Piano Interiør og Waldemar Bar. Her har to driftige damer startet opp en fantastisk interiørbutikk med tilhørende kafe (for ventende mannfolk?) i en svær gammel sveitserinspirert villa i "down town" Åmli. Normalt sett hadde du kanskje tenkt at en slik butikk på "bøgda" ville selge hjemmestrikka nisser, rosemalte fat og porselen. Men neida!

Butikken fører spennende merker som Ti Mo, Line of Oslo, Baum und Pferdgarten og Noblesse (klær om du ikke visste det!). I interiøravdelingen bugner det av varer fra  Green Gate, Nordal, Lisbeth Dahl, Jeanne Dárc, Miljøgården, Udesen og Karmameju. For småfolket har de også masse spennende å velge mellom, blant annet fikk jeg i farten med meg at de fører varer fra Blafre.

Piano Interiør er rett og slett et himmelrike. Når jeg i tillegg fikk opplyst at de har 50 % avslag på kleskolleksjonen i perioden 15.desember og frem mot jul så var det nesten så engler kom dalende ned i skjul for min del. En tur innom "det lille rommet" viste seg å være nok en åpenbaring; med designeren Philip Stark som inspirasjon for interiøret er det nesten bare å forvente at det svømmer gullkarper rundt nede i den opplyste gamle brønnen som er midt i rommet......

Frem mot jul har butikken åpen hver dag (muligens med unntak av søndag, sjekk åpningstidene på hjememsidene) - og da frem til kl. 20 på kvelden. Kafeen er også åpen - så en tur til Åmli i førjulstiden innbyr også til deilige hjemmelagede supper og den beste kaffen du kan tenke deg i følge ryktene....

Jeg vet ikke hva du har tenkt å gjøre med julehandelen? Min umiddelbare tanke etter besøket på Piano Interiør var å ta med meg lønna med halv desemberskatt, sette meg i bilen å kjøre straka vegen tilbake til Åmli raskere enn du klarer å stave "julenisse"!

Julestemning! Stoore gleder!

Denne uken har vi pyntet til jul hjemme. Vasket noen vinduer, funnet frem nissene, og lagt julekuler i et fat i påvente av juletre. Jeg elsker jul! Og endelig er det greit å spre den rundt meg! Juleshopping synes jeg bare er koselig, og jeg sier neitakk når de spør i butikken om de skal pakke gaven inn. Det har jeg lyst til å gjøre selv!

Det er på tide å tenke på julebaksten. Snart må vi altså ta en tur til Åmli og kjøpe en kringle fra Hillestad Galleri. Og se på juleutstillingen samtidig. Jeg mangler nemlig litt julepynt til huset, og da finner jeg nok mye der. Dessuten er jeg spent på hvor mye 1000 julekurver egentlig tar av plass. Finn dine julegleder, du også! Ha en hyggelig førjulstid! Se mer på www.arendal.com

Endelig!!! Og jeg vant!

Ah. Endelig! Etter åtte måneder med bevisst kostholdsendring og trening (pføy, fysj, æsj), så har jeg nådd målet mitt. OK, så mangler jeg 0,1 kg i dag tidlig, men slankekonkurransen er over, jeg vant, og det er bare en spaghettimiddag på onsdag som gjorde at jeg ikke i dag sitter her og hoverer over de 0,1 kg. Og den var jo god...

Og dette skal feires! Jeg vet ikke hvordan dere feirer ting, men jeg har planen klar: Jeg skal løpe ut ved lunsjtid og handle kanelboller, og invitere de som kan på to-pause her hos meg på jobb. Så skal jeg spise kanelbolle med andakt og glede, og nyte den beste kanelbollen i verden. Fra Café Bové, såklart. I ettermiddag skal jeg handle reker og loff fra AMFI Arena, og komme meg hjem, tenne stearinlys, få fyr i peisen , og vi skal kose oss med deilige reker, guacamole, hvitløksrømme, og loff. Jeg skal spise så mye loff med smør på som jeg aldri har gjort. Ahhh, loff...

Og i morgen finner jeg kringle fra Hillestad Galleri. Har den i frysa, kjøpte den da jeg var på Hillestadheia for noen uker siden, og denne helgen var målet. Det er den beste hvetekringlen jeg noen gang har smakt. Kunne kanskje vært litt kanel på også, men det er jo derfor jeg kjøper kanelboller... Ellers skal jeg kanskje en tur til Tvedestrand med sønnen, om han vil, så jeg kan kjøpe bøker i Bokbanken (der turistinformasjonen i Tvedestrand også er) for kr 30 pr stk. All oversatt skjønnlitteratur selges ut til kr 30 pr stk frem til 10 oktober, skjønner du. Og jeg vil jo gjerne ha litt bøker å kose meg med.

For når jeg nå ikke slanker meg mer, kan jeg ta to av dagene som jeg trente og gjøre noe jeg liker isteden - for eksempel lese! I godstolen, foran peisen, med et teppe over meg! Og da trenger jeg bøker. Dessuten vil jeg fylle bokhyllene mine, og bruktbøker er perfekt, da rekker jeg det før jeg blir 68 år. Og så får jeg heller trene et par ganger i uken videre - jeg skjønner jo det er lurt, jeg bare liker det ikke!

Men jeg likte noe annet - et lite biprodukt av trening er jo at man blir i form til andre ting, som turer i skog og hei. Og det var jo usedvanlig hyggelig, det må jeg innrømme. Jeg husker barndommens turer, de gikk med til leting i skogen etter stien, busker i fjeset, og lettelse når turen var over. Men nå er det merkede løyper ved kyst og fjell, oppmålte avstander så jeg vet hva jeg orker - og med en sprek sønn og mann kan vi jo kose oss i vakker natur nesten hele året rundt. Skiturer får de fremdeles gå alene, det får da være måte på!

Hvordan klarte jeg dette, tro? Etter nesten 36 år med en generell latskap som ypperste karakteristikk, kan jeg først og fremst fortelle dere at konkurranseinstinktet gjorde at jeg kom i gang. Så takk, dere to som vet hvem dere er, for å være med på konkurransen, jeg hadde ikke klart det uten dere. En god nummer to er Pepsi Max. Det har vært min kos uten kalorier, og jeg har bevisst ignorert all forskning som eventuelt skulle ødelegge min gode samvittighet når det gjelder den. Ellers er sunn fornuft og endret kosthold absolutt nøkkelen, og litt trening (argh, host, pføy). Og så gleder jeg meg så til premien!

Ahhh, premien. En deilig middag på en av byens restauranter, og jeg velger stedet. Jeg vet hva det blir, men det må dere høre om når jeg har vært der. Gleeeeeder meg. God helg, nyt livet, det skal jeg!

Rjukanfossen i Åmli

En søndag i september var familien på tur med noen venner til Rjukanfossen. Vi bodde på Hillestadheia, og dermed var det bare en kort kjøretur til Dale i enden av veien i Tovdal, så kunne vi starte turen vår. Ifølge Topp 13 turar i Åmli skulle denne turen være ’lett’ og ta ca 2 timer tur/retur. Siden turen til Lindeknuten dagen før var i regnvær, var vi glade for å se at været var lettere og tåken borte.

Seksåringen startet som han pleier med å løpe av gårde, og vi andre kom etter i mer normalt tempo. Det var vått enkelte steder etter regnværet, og dermed måtte vi trå litt forsiktig og lete etter godt underlag her og der. Vi fulgte elva oppover, gjennom vakker skog og områder med den grønneste mose jeg har sett. Noen steder var ruten opp fjellpartier som strengt tatt ikke lignet på stier i det hele tatt. Bart og bratt fjell er ikke godkjent som status ”sti” i min bok. Men vi kom oss opp, på tross av sildrende vann over fjell.

Det kan være det våte underlaget sinket oss litt, og turen til fossen tok lengre tid enn beregnet. Vi hørte bruset fra elva og fossen mer og mer tydelig ettersom vi kom nærmere, og gjennom et smalt og bratt parti måtte vi nærmest balansere en og en. Heller ikke steinrøys kvalifiserer til ”sti” hos meg, men tydeligvis er det godt nok. For vi kom frem.

45 meter fossefall, vann som spruter og buldrer. Det er jo flott! ”Hvorfor ryker det så veldig, mamma?”spurte min femåring. Da kan jeg briljere med min nyvunne kunnskap omkring ordet Rjukan – det betyr nemlig ”den rykende”, og forklarer hvorfor vi har flere Rjukanfosser i Norges land. Vi syntes det var litt tøft, og klatret opp på siden av fossen (følg bare ”stien” videre etter postkassen med gjesteboken, dere) for å spise lunsj på toppen av fossen. Der var det ganske rolig, og blankskurte fjell som var perfekte til å slå seg ned på for en deilig lunsj i solen.

Vi var relativt varme etter turen, så dermed kastet jeg meg over medbrakt Pepsi Max med stor glede. Andre drakk kakao og solbærtoddy, vi spiste mat og kjeks og den slags – og koste oss storlig. Vi fant små spor av fremmede på tur, som skrap i fjellet etter pigger på sko, og et par vadebukser som lå henslengt på toppen av Rjukanfossen. Om du savner et par, kanskje det er dine? Du finner dem halvannen times gange inn fra Dale i Tovdal.

Turen tilbake tok nok mindre enn halvannen time, det var blitt tørrere enkelte partier. Jeg tror likevel dere bør beregne 2,5 timer på turen uten pause en tørr dag – vi gikk med barn, men de nærmest løp fra oss, så vi kan ikke skylde på dem. Og pass på barna når dere nærmer dere fossen, der er det litt for bratt til at de små bør gå mer enn et par skritt fra dere.

Og dermed har jeg gjort unna 2 av Topp 13 turar i Åmli. På listen over ”ting jeg trodde jeg aldri skulle gjøre”. God helg. Gjør noe nytt du også, da vel!

Nordmenn er gale

Hva er det med oss nordmenn? Ut på tur og aldri sur. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Hvem andre i verden har slike tåpelige ordtak?

Lørdag var vi på hyttetur med venner på Hillestadheia i Åmli. De to minste barna var fem og seks år, så vi valgte en topptur som skal være grei for alle å følge, opp til Lindeknuten. Ifølge Topp 13 turar i Åmli-brosjyren en tur på to timer tur/retur, og dermed ideell for oss. Siden værmeldingen antydet best vær tidlig på dagen, så var vi i gang rett etter frokost. Ull underst, regntøy ytterst, mat og drikke i sekken, fleecejakker klare om det skulle bli kaldt. Nordmenn er ikke helt riktige!

Så begynte vi turen, rett fra hytta og bortover veien, innover stien, oppover fjellet. Det regnet mer, det regnet mindre, men det regnet stort sett hele tiden. Visste dere at det er litt myr også på heia? Nå vet jeg det. Og mine gode vintersko, nyimpregnert og fine, har jo ikke vanntette sømmer. Så det er godt jeg hadde vanntette føtter, så jeg likevel gikk fornøyd videre. For jeg er vel ikke helt normal jeg heller.

Aller først løp seksåringen som elsker tur – og som åpenbart er veldig glad i å komme frem! Vi andre gikk så fort vi klarte etter ham. Så etter litt over en time var vi på toppen av Lindeknuten, og skrev oss inn i gjesteboka. Ingen andre som var der før oss den dagen. Så ingen mens vi var på fjellet heller. Men så kunne vi ikke se så langt i tåka, da.

Det blåste litt på toppen, så det ble kaldt selv med fleecejakkene. Dermed ble vi fort ferdig med mat- og drikkepause, før vi skyndet oss nedover igjen. Det gikk fortere nedover, og vi var jo så fornøyde med oss selv fordi vi hadde vært ute på toppen, at vi kikket oss glade omkring, nøyt synet av rødmende lyng, bekker og krokete busker med litt høstfarger, og av og til skled vi og falt fordi vi glemte å se hvor vi gikk. Jaja, opp igjen. Vel tilbake på hytta – seksåringen først nok en gang, femåringen like etter, og så kom vi andre på slep – koste vi oss resten av dagen, og planla neste dags tur, litt lenger enn lørdagens. Nordmenn er gale!

Vårløysing på Hillestad Feriesenter i Åmli

Sist helg hadde vi en fantastisk tur til Åmli og Hillestad Feriesenter. Mye takket være det utrolig flotte været som åpenbarte seg over landsdelen vår etter månedsvis med vinter, men også på grunn av den geniale plasseringen av et badebasseng i hyttene på Hillestad Feriesenter. Ungene ville jo ikke opp! Og jammen var det deilig å senke kroppen ned i et lenge oppvarmet boblebadekar om kvelden - med et kaldt glass hvitvin på badekarskanten. Da koste virkelig mor seg godt...

Denne helgen hadde vi ingen planer, noe som ikke skjer så veldig ofte. Vi lot magen styre sulten, koste oss i bassenget og i sola, gikk småturer i terrenget og hadde oss en liten tur bortom Hillestad Galleri. Her var det utrolig mange flotte kunstverk utstilt; for ikke å snakke om de mange lekre smykkene! Fikk dessverre ikke sett meg så nøye rundt - hadde min store hyre med å løpe etter minstejenta og passe på at hun ikke knuste noe...

Hyttene på Hillestad Feriesenter er svært romslige, og passer for opptil 4 familier, eller en hel vennegjeng. Like nedenfor er det en flott badeplass, og brygge med båt som følger med i leien.

Avreisedagen pakket vi oss ut av hyttene og tok lunsjen ved grillplassen ovenfor Hillestad galleri. Her var det opparbeidet en STOR lekeplass med sklier, taubane, tunneller, sandkasser og mange andre morsomme aktiviteter. Ungene storkoste seg og hadde nesten ikke tid til å spise.

Turen fra Kristiansand til Hillestad tar ca 1,5 timer, og det er overkommelig med utålmodige småtroll i bilen.

Åpning av julen

Jeg har julestemning i juli, jeg. Jeg er faktisk så glad i å glede meg til julen at jeg godt kan sitte med julemusikk mens jeg vasker badetøy eller gjør klar til litt grill en gang i august. Når september kommer, tør jeg så vidt si høyt at jeg gleder meg til jul. Innen oktober har jeg funnet ut hvilke familiemedlemmer vi skal treffe denne julen. I november har jeg allerede kjøpt minst en julegave, og begynt å planlegge diverse julekos. Så er det snart desember…

Til søndag er det første søndag i advent, og med det kommer tradisjonell tenning av julegran, åpning av julegater, besøk på juleutstillinger og enkel pynt i hvert et hjem med lys i vinduene. I Åmli har de et morsomt vri – der har de tenning av julefuru istedenfor gran! Dette er et tradisjonsrikt julearrangement i bygda, og butikkene holder åpent fra klokken 14 og utover ettermiddagen. Fakkeltoget til kirken er stemningsfullt å delta i, og nisseorkesteret og rebusløpet gleder både voksne og barn.

Selv i voksen alder ser jeg på Jul i Skomakergata, og jeg forsøker å få min Tom & Jerry-elskende fireåring til å sette pris på den lune ro og vennlige stemningen som finnes i verdens beste TV-julekalender. Stemningen i Åmli til søndag vil minne mye om den kjære Skomakergata på mange vis – og kanskje ser vi noen hjerter i vinduer her og der? God førjulstid, og god helg.

Båt på Sørlandet

Jeg har ikke båt, jeg. Jeg har klart å bo på Sørlandet nesten hele mitt liv, og har enda ikke hatt et nært og godt forhold til ”båten min”. Det nærmeste vår familie har kommet båtturer har som regel vært danskebåten til Hirtshals, etterfulgt av handletur hos slakteren og litt annen shopping mens vi venter på båtturen hjem igjen. Men det har aldri vært ”min båt”.

Da jeg var liten, pleide jeg å bli med folk ut i båt av og til – det var litt eksotisk, og jeg har flere minner knyttet til små hendelser på vannet. På en båttur var det noen som hadde glemt å ta olje i bensinen, med det resultat at vi stoppet midt uti vannet. En annen gang kjørte vi på grunn med en seilbåt i Nidelva. En pinlig affære for min venninnes far. Og jeg hadde en kjæreste en gang som ikke fikk startet sjekta si da vi lå i Pollen – du kan tro han var både sint og beklemt på en gang. Det virker en tanke styrete med båt, synes jeg.

Så da er jeg fornøyd med en liten lånt båt av og til, eller en tur med venner og familie når været er så flott at jeg egentlig pleier å sitte i skyggen og drikke boblende kald pepsi max. Og når vi skal lære opp vår lille sønn til å nyte livets mange lyse sider – som på hyttetur for et par uker siden. Da lånte vi båt som er en del av tilbudet til Hillestad Feriesenter, og tok med oss årene fra boden. Bare det er jo eksotisk nok for en byjente som meg.

Men for en tur! Nydelig natur, litt dis lengre innover i dalen, og en spennende jakt etter skatten på en liten øy ute i vannet like ved Hillestad-hyttene. Sønnen var fornøyd, vi har skapt noen minner – og så slapp vi motorstopp midt ute på vannet. Lillegutt kunne bare hjelpe til litt om faren ble sliten….