fredag 12. desember 2008

Hovefestivalen - for en som liker country?

Hovefestivalen er etter to år blitt et kjent festivalnavn, og de fleste vet nok at den er lagt til området Hove på Tromøy utenfor Arendal. Festivalen markedsfører seg som landets største rockefestival, med elementer fra andre populære musikkformer som indie, metal, hip-hop og elektronika. Hva så med en stakkar fra Sørlandet som er oppvokst på Elvis og Bjøro Håland? Som ansatt på det lokale turistkontoret må jeg innrømme at jeg dro mer av profesjonell interesse for apparatet rundt festivalen enn på grunn av de musikalske opplevelsene.


Dagen for besøket på Hovefestivalen 2008 ble valgt omhyggelig, basert på medias dekning av programmet. Det virket som om Duffy var et navn som kunne mildne opplevelsen av rock og metal, og jeg tar med meg en tenåring som alibi og ankommer området. Her er det ingen kjipe utskrifter fra skriveren med beskjeder på – skikkelige treskilt markerer navn og retninger. Vi vandrer langs vannet, på stier langs et gjerde, forbi buskas som forhåpentligvis er ristet fri for flått av de første 10 000 gjestene som allerede har passert.

Som de sier: ”Hove er festivalen for deg som ikke bare vil ha de beste artistene, men også synes at dette med telt, natur, strand og vann hører med til den perfekte festivalopplevelsen.” Ja, de har helt rett. Vi liker natur, strand og vann. Telt – tja… Det er kanskje beregnet for dem som er under 30. Jeg tar ikke sjansen. Men det virker som dem som slapper av i teltlandsbyen ser ut til å kose seg ganske bra. Vi kommer oss gjennom inngangen og ser oss litt forvirret rundt.

Hovedproblemet med ikke å vite mer om Hove-artistene enn hva jeg husker fra Lydverket er at en ikke vet hva en skal glede seg til og hvor en skal gå. Det er på tide å ta frem den matematiske siden av meg selv. Om vi starter med Yeasayer, og går over til Kilswitch Engage kl 19, så tar St Vincent kl 1930, så rekker vi tilbake til Hovedscenen til Helicopters – nei, Hellacopters - kl 20. Hellacopters er visst stort. På tide å sette i gang.

Vi vandrer rundt på stier i skogen fra sted til sted, spiser diverse matretter underveis, lytter til musikk av diverse slag og kvaliteter, går litt i kø her og der, og suger til oss livet. Problemet vårt er jo at vi er to fornuftige jenter – ok, en av oss er tenåringer og burde ikke være så fornuftig, og den andre kunne vært omtalt som dame – i et hav med unge og voksne som er på tidenes festeferie. Derav ordet festival? Faktisk, ordet fest er en avledning av ordet ferie. Fra latin. Det er mye som faller på plass så fort man skjønner den latinske betydningen av ting. Men jeg tror ikke Toffen har tenkt så mye på det.


Det viser seg at Toffen har tenkt på mye annet, sammen med resten av festivalarrangørene. Det er ganske mye som funker. Det er beskjeder om endringer i programmet på skjermer her og der – og hadde jeg visst hvem artistene var, så ville jeg vært mye klokere. Hellacopters var jo ganske bra, også. Det lille jeg orket å høre på. The Raconteurs var enda bedre, og publikum var veldig fornøyde. De kunne sangene og allting. Det kunne jeg også - på countryfestival i Nashville. Ikke på rockekonserter på Hove. Men jeg koste meg her også. Hvordan i alle dager er det mulig?

Det begynte å bli sent, og så mørkt det kan bli en kveld i juni på Sørlandet. Både jeg og den fornuftige tenåringen var begynt å bli trøtte – dere vet, vi drakk bare brus og vann, og ikke liker vi kaffe heller. Men det var på tide å se Duffy. For en som bare har lest om henne, så er det jo ikke lett å vite hva man skal forvente seg. Men jeg har jo hørt Warwick Avenue! Og Mercy! Og med en stemme perfekt for en deilig sommerkveld i skogen på Hove, kan jeg og mitt alibi gå ganske fornøyde hjem mens Duffy’s behagelige stemme langsomt svinner hen. Så hører vi lyder fra andre scener, andre folk, og etter hvert bussene som transporterer alle festivalerne hjem. Hovefestival er deilig – selv for den som liker country. Tenk hvor gøy det var for alle de andre!




Bilder gjengitt med tillatelse fra Hovefestivalen: http://flickr.com/photos/jenniferagpalza

Ingen kommentarer: