Rjukanfossen i Åmli

En søndag i september var familien på tur med noen venner til Rjukanfossen. Vi bodde på Hillestadheia, og dermed var det bare en kort kjøretur til Dale i enden av veien i Tovdal, så kunne vi starte turen vår. Ifølge Topp 13 turar i Åmli skulle denne turen være ’lett’ og ta ca 2 timer tur/retur. Siden turen til Lindeknuten dagen før var i regnvær, var vi glade for å se at været var lettere og tåken borte.

Seksåringen startet som han pleier med å løpe av gårde, og vi andre kom etter i mer normalt tempo. Det var vått enkelte steder etter regnværet, og dermed måtte vi trå litt forsiktig og lete etter godt underlag her og der. Vi fulgte elva oppover, gjennom vakker skog og områder med den grønneste mose jeg har sett. Noen steder var ruten opp fjellpartier som strengt tatt ikke lignet på stier i det hele tatt. Bart og bratt fjell er ikke godkjent som status ”sti” i min bok. Men vi kom oss opp, på tross av sildrende vann over fjell.

Det kan være det våte underlaget sinket oss litt, og turen til fossen tok lengre tid enn beregnet. Vi hørte bruset fra elva og fossen mer og mer tydelig ettersom vi kom nærmere, og gjennom et smalt og bratt parti måtte vi nærmest balansere en og en. Heller ikke steinrøys kvalifiserer til ”sti” hos meg, men tydeligvis er det godt nok. For vi kom frem.

45 meter fossefall, vann som spruter og buldrer. Det er jo flott! ”Hvorfor ryker det så veldig, mamma?”spurte min femåring. Da kan jeg briljere med min nyvunne kunnskap omkring ordet Rjukan – det betyr nemlig ”den rykende”, og forklarer hvorfor vi har flere Rjukanfosser i Norges land. Vi syntes det var litt tøft, og klatret opp på siden av fossen (følg bare ”stien” videre etter postkassen med gjesteboken, dere) for å spise lunsj på toppen av fossen. Der var det ganske rolig, og blankskurte fjell som var perfekte til å slå seg ned på for en deilig lunsj i solen.

Vi var relativt varme etter turen, så dermed kastet jeg meg over medbrakt Pepsi Max med stor glede. Andre drakk kakao og solbærtoddy, vi spiste mat og kjeks og den slags – og koste oss storlig. Vi fant små spor av fremmede på tur, som skrap i fjellet etter pigger på sko, og et par vadebukser som lå henslengt på toppen av Rjukanfossen. Om du savner et par, kanskje det er dine? Du finner dem halvannen times gange inn fra Dale i Tovdal.

Turen tilbake tok nok mindre enn halvannen time, det var blitt tørrere enkelte partier. Jeg tror likevel dere bør beregne 2,5 timer på turen uten pause en tørr dag – vi gikk med barn, men de nærmest løp fra oss, så vi kan ikke skylde på dem. Og pass på barna når dere nærmer dere fossen, der er det litt for bratt til at de små bør gå mer enn et par skritt fra dere.

Og dermed har jeg gjort unna 2 av Topp 13 turar i Åmli. På listen over ”ting jeg trodde jeg aldri skulle gjøre”. God helg. Gjør noe nytt du også, da vel!