Ah. Endelig! Etter åtte måneder med bevisst kostholdsendring og trening (pføy, fysj, æsj), så har jeg nådd målet mitt. OK, så mangler jeg 0,1 kg i dag tidlig, men slankekonkurransen er over, jeg vant, og det er bare en spaghettimiddag på onsdag som gjorde at jeg ikke i dag sitter her og hoverer over de 0,1 kg. Og den var jo god...

Og dette skal feires! Jeg vet ikke hvordan dere feirer ting, men jeg har planen klar: Jeg skal løpe ut ved lunsjtid og handle kanelboller, og invitere de som kan på to-pause her hos meg på jobb. Så skal jeg spise kanelbolle med andakt og glede, og nyte den beste kanelbollen i verden. Fra
Café Bové, såklart. I ettermiddag skal jeg handle reker og loff fra
AMFI Arena, og komme meg hjem, tenne stearinlys, få fyr i peisen , og vi skal kose oss med deilige reker, guacamole, hvitløksrømme, og loff. Jeg skal spise så mye loff med smør på som jeg aldri har gjort. Ahhh, loff...
Og i morgen finner jeg kringle fra
Hillestad Galleri. Har den i frysa, kjøpte den da jeg var på Hillestadheia for noen uker siden, og denne helgen var målet. Det er den beste hvetekringlen jeg noen gang har smakt. Kunne kanskje vært litt kanel på også, men det er jo derfor jeg kjøper kanelboller... Ellers skal jeg kanskje en tur til Tvedestrand med sønnen, om han vil, så jeg kan kjøpe bøker i
Bokbanken (der turistinformasjonen i Tvedestrand også er) for kr 30 pr stk. All oversatt skjønnlitteratur selges ut til kr 30 pr stk frem til 10 oktober, skjønner du. Og jeg vil jo gjerne ha litt bøker å kose meg med.
For når jeg nå ikke slanker meg mer, kan jeg ta to av dagene som jeg trente og gjøre noe jeg liker isteden - for eksempel lese! I godstolen, foran peisen, med et teppe over meg! Og da trenger jeg bøker. Dessuten vil jeg fylle bokhyllene mine, og bruktbøker er perfekt, da rekker jeg det før jeg blir 68 år. Og så får jeg heller trene et par ganger i uken videre - jeg skjønner jo det er lurt, jeg bare liker det ikke!
Men jeg likte noe annet - et lite biprodukt av trening er jo at man blir i form til andre ting, som turer i skog og hei. Og det var jo usedvanlig hyggelig, det må jeg innrømme. Jeg husker barndommens turer, de gikk med til leting i skogen etter stien, busker i fjeset, og lettelse når turen var over. Men nå er det merkede løyper ved
kyst og
fjell, oppmålte avstander så jeg vet hva jeg orker - og med en sprek sønn og mann kan vi jo kose oss i vakker natur nesten hele året rundt. Skiturer får de fremdeles gå alene, det får da være måte på!
Hvordan klarte jeg dette, tro? Etter nesten 36 år med en generell latskap som ypperste karakteristikk, kan jeg først og fremst fortelle dere at konkurranseinstinktet gjorde at jeg kom i gang. Så takk, dere to som vet hvem dere er, for å være med på konkurransen, jeg hadde ikke klart det uten dere. En god nummer to er Pepsi Max. Det har vært min kos uten kalorier, og jeg har bevisst ignorert all forskning som eventuelt skulle ødelegge min gode samvittighet når det gjelder den. Ellers er sunn fornuft og endret kosthold absolutt nøkkelen, og litt trening (argh, host, pføy). Og så gleder jeg meg så til premien!
Ahhh, premien. En deilig middag på en av byens restauranter, og jeg velger stedet. Jeg vet hva det blir, men det må dere høre om når jeg har vært der. Gleeeeeder meg. God helg, nyt livet, det skal jeg!