Det vil jeg også klare!

"Jeg gjorde den vanskelige også. På to minutter." Jeg overhørte setningen midt i en snedig visning av hvordan luft virker på en bordtennisball med og uten luft fra undersiden. Jeg ble nysgjerrig, sånn jeg jeg bare, og spurte hva det dreide seg om. Min kollega fortalte at det blant annet var en tallpyramide i neste rom, med oppgaver fra lett til vanskelig - og dermed måtte jeg inn og se. Og gjøre!

Viten-los
Viten-losen fortalte meg hva det gikk ut på, og mens hun stod og pratet med min kollega, satte jeg i gang; først den lette, så den neste, og den neste, og så den vanskeligste - som jeg klarte! Seier! Mestring! Og litt stolthet, må vite - helt til jeg kom på at hele Vitensenteret Sørlandet er laget for å få barn og ungdom til å lære gjennom å gjøre. Mulig ikke utfordringen var så stor likevel?

Utfordringer
Vitensenteret er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi - eller en himla gøyal ting å gjøre for barna i juli, om du vil. Da er det nemlig åpent hver dag mellom klokken 11-15, og barna kan forsøke seg på talloppgaver, lære om strøm, luftstrømmer, magneter, og forsøke seg på oppgaver som å lage en båt av plastilina som de laster med muttere. Det er igrunn like moro for voksne, for vi hørte rekorden var på 31 muttere, og det får jeg ikke til å stemme!! Kanskje dere klarer det?




PS: Klarer du ikke vente til sommeren, så er Vitensenteret tilgjengelig for grupper hele året, til og med barnebursdager arrangerer de! Fin unnskyldning for foreldre til å leke...

Enda en PS: Til vinteren åpner Vitensenteret Sørlandet i sine flotte nye lokaler i Kunnskapshavna i Arendal, og da blir det enda større, enda bedre, enda flere ting å gjøre - og like hyggelig som det er nå. For hyggelige, DET er de også!

Japansk hage i Setesdal

At de har grønne fingre de som står bak Oddens Hage på Evje i Setesdal er det liten tvil om! Fredag hadde jeg et mer eller mindre sjokkartet (positivt sådan) møte med hagegleden som hersker på Odden.

Eierne av Odden Camping har anlagt en fantastisk besøkshage for tilreisende gjester. At de også driver et hageland vegg-i-vegg forklarer nok også en del av denne parklignende hagen. Uansett så fremstår dette som en utrolig vakker og estetisk anlagt park, hvor jeg kanskje ble mest betatt av den japanskinspirerte delen av hagen. I hagen er det nemlig forskjellige tema, og det å finne en japansk inspirert landskapshage i harmoni med den norske naturen må vel antas å være ganske unikt?

Du kan vandre gjennom årstidene i hagen; om våren blomstrer den vakre Rhododendronlunden og om sommeren står Rosehagen i full blomst. Om høsten spiller farger og skygger om kapp mellom steinene som danner en flott ramme for blomster og planter.

Jeg kjenner skuldrene senker seg der jeg spaserer på de smale stiene gjennom hagen. Plutselig dukker det opp en idyllisk benk ved en karpedam. I bakgrunnen hører jeg bruset fra Fennefossen. Det er så jeg nesten forventer å støte på en japansk Geisha midt i Zenhagen.....

Men jeg blir raskt minnet om at jeg faktisk er på Evje og ikke i Japan når Olav fra Bygland roper at det er på tide å komme seg videre. Det er med beklagelse jeg setter meg i bilen og forlater Oddens Hage. Her skal jeg tilbake!

Fakta:

• Oddens Hage ligger like ved Evje sentrum. 
• Hagen åpnet i 2009.
• I sesongen har hagen åpent fra kl. 10 - 19. 
• Det er mulig å bestille guidet omvisning, men du kan også gå i hagen på egen hånd. 
• Hagen er privat eiet, og det koster kr. 30,- i inngang (du legger beløpet i en boks). 
• I sommersesongen og helgene utover våren er Vertshuset åpent. Her kan du nyte mat og drikke på den flotte uteterrassen ut mot hagen. 
• Mer informasjon finner du på www.oddenshage.no 

Glede i stort monn på Gladkjøkkenet på Hotel Norge

Jeg er GLAD - rett og sett superGLAD - etter en fortreffelig aften på GLADKJØKKENET til Hotel Norge i Kristiansand i går.

Jeg har lenge hørt ryktene fra glade mennesker som har vært på Gladkjøkkenet, men det var altså først i går jeg selv fikk anledning til å være med på en kokkekveld her. Spent møtte jeg opp i resepsjonen på Hotel Norge. Her var vi et knippe mennesker fra forskjellige bedrifter som ble møtt av hotellets særdeles hyggelige og dyktige markedssjef Anne Kristin. Vi ble raskt geleidet inn i korridorer og opp en trapp til hotellets "indre skatt"; nemlig Gladkjøkkenet!

Vel fremme fikk vi servert t-shirts og matchende forkle med "Gladkjøkken"-logo, og musserende i glasset (med blåbær i - det er et pyntetriks det er verdt å notere seg!). Sjefskokken Charlotte presenterte kveldens meny - som vi selv skulle lage hver minste detalj av! Jeg får fremdeles vann i munnen av menyen; chili- og hvitløksmarinerte sjøkreps med stekt melon og hjemmebakt brød til forrett, pestomarinert lammecarre med kremet potetpure og rotgrønnsaker til hovedrett. Sist men ikke minst fikk vi gleden av å lage sjokolade- og baileys panacotta med hjemmelaget is til dessert! Yummi! Det er vel egentlig det beste ordet som beskriver denne kvelden.

De siste 6 årene har flere tusen mennesker vært innom Gladkjøkkenet på Hotell Norge. Gjestene kokkelerer i det topp moderne storkjøkkenet som er laget spesielt med dette for øye. Her er alt man trenger av kokketing og sånt... Samt en proff kokk til å veilede oss i tilberedningen (jeg har nå blant annet lært hvordan man skal få til perfekt rosa lammecarre MENS vi spiser forretten... Nå er det slutt på stress og mas med timingen...) og i tillegg forsvant all oppvask på mystisk vis underveis. Altså et kjøkken etter min smak!

Da vi etter en god times arbeide stolte og fornøyde benket oss ved bordet for å nyte resultatet av inspirerende, sosialt og morsomt arbeid, ble vi servert viner som var perfekt tilpasset menyen vi nettopp hadde jobbet oss gjennom.

Hotell Norge gjør det "lille ekstra" for gjestene sine, og de har utviklet et særdeles flott og inspirerende opplegg for små og store på grupper. På Gladkjøkkenet kan man være alt fra 10 til 30 personer i sving. I sommerhalvåret kokkelerer hotellet blant annet med "Sommerfest i Skjærgården" for opptil 200 mennesker. Mer info om dette finner dere ved å klikke på hjemmesidene til hotellet.

Det er litt nedtur å sitte her med tørt knekkebrød til frokost i dag etter en kveld som i går (og lavkarbo-dietten er definitivt utsatt til over påske!). Men jeg kan ikke annet enn å si at jeg er GLAD som bare det....:)

Bak kulissene: Byvandring i Arendal

Da jeg (se så ung jeg var) begynte å jobbe på turistkontoret i Arendal i 2001, var en del av opplæringen min å bli med på guidet tur i den gamle bydelen Tyholmen i Arendal. Tanken var at jeg skulle se det selv et par ganger, og så skulle jeg på magisk vis lære hvordan man guider grupper, og en måned etterpå skulle jeg være ansvarlig for de guidede turene i regionen. Snakk om å bli kastet inn i det.

Jeg husker fremdeles den første guideturen jeg gjorde den høsten, jeg hadde nilest på materialet og kunne så mange årstall og morsomme historier og byggestiler som jeg aldri har kunnet verken før eller etter. På slutten av turen klappet gruppen, og jeg ble kjempeglad. Så glad at neste tur jeg guidet, gikk det rett vest, jeg hadde glemt halvparten og ikke pugget noe, og ble beskyldt for å ha høy sigarføring. Det var riktignok i lukket og muntert selskap blant reiselivsbransjen på Sørlandet, men like fullt. Siden den gangen har jeg hatt respekt for byvandring i Arendal, og pugget godt før hver sesong.

Ettersom årene gikk, har vi utvidet guidestaben vår og jeg har holdt kurs i guidede turer. I den forbindelse har jeg lest på pensum for guidekurs som finnes i landet, og studert guider i aksjon blant annet i Ålesund. Man lærer noe alle steder, enten hvordan man skal gjøre det, eller hvordan man ikke skal gjøre det. Og med årene blir man ganske erfaren, heldigvis. I tillegg er jeg glad for at vi har flotte guider som elsker å ta med grupper på tur blant de gamle og velholdte trehusene på Tyholmen i Arendal. Jeg er trygg på at de som bestiller en guidet byvandring i Arendal får en flott tur tilbake i tiden.

De senere år har vi jobbet med mer moderne løsninger, for dem som ikke bestiller gruppeturer. Blant annet har vi laget en kulturløype på nett, der man kan følge deler av ruten vi pleier å ta med våre gruppeturer. Det er bilder som beskriver det vi ser langs veien, tekst med litt informasjon, og med dagens mobiltelefoner er det faktisk mulig å surfe på kulturløypa mens en går den lille turen på Øvre Tyholmen. Eller dere kan få ”the real thing” og ringe oss på +47 37 00 55 44. Velkommen til byvandring i Arendal.

Torvløbakkan Gård - en fantastisk matopplevelse i kortreist mat

Etter mitt andre besøk på Torvløbakkan Gård sitter jeg igjen med litt dårlig samvittighet. Ikke fordi jeg var der så altfor kort tid, ikke fordi jeg glemte å takke for maten, men rett og slett fordi jeg spiste altfor mye mat! Det var simpelthen så godt at jeg ikke klarte å stoppe!

Torvløbakkan gård ligger i gamle Fjotland kommune, i Austerdalen i Kvinesdal. Marit og Odd Hilmar overtok gården for 13 år siden og har på den tiden bygd opp et tilbud basert på kortreist mat. Marit kan virkelig mat, og her finner du mat med minst mulig tilsetningsstoffer, basert på kortreiste råvarer fra nabolaget og kommunen. Det meste av maten er tilberedt på gården, og det er helt fantastisk velsmakende retter som blir servert.

På bordet vårt stod det hjemmelaget potetsalat, eggerøre, gravet elgfilet, speket kjøtt av elg, sur laks (laget som sursild, bare mye, mye bedre), elgkarbonader, speket ørret, surret lammepålegg, sus av elgkjøtt, en dressing laget av seterrøme, blåbær og tyttebær - utrolig godt alt sammen! Det hele ble akkompanert av en deilig blåbærsaft, etterfulgt av dessert med to forsjellige typer lefser med goe fra Eiersland (en hjemmelaget slags Hapå), eggeost og plommesyltetøy fra Kvinesdal. Mmmmm - er det rart jeg ble mett!

Stedet tilbyr servering til bussgrupper og selskaper, er mektig populært i lokalmiljøet og har nesten fullbooket til konfirmasjon helt fram til 2021. Pr idag tilbyr de ikke overnatting, men på grunn av stor etterspørsel er dette på trappene.

De holder også på å utvikle barnetilbudet på gården. Her blir det snart muligheter til å oppleve flere ulike dyreslag på nært hold - blant annet sauen Shaun - og det nye fjøset innholder også en lekeavdeling hvor man kan klatre, slenge seg i slengtau og hoppe i høyet.

Odd Hilmar driver også med omvisning i den gamle gruva på Knaben og kombinerer gjerne et besøk på gården med en tur opp til den gamle gruvelandsbyen i fjellheimen.

Man kan nesten ikke besøke gården uten å ta en tur innom gårdsbutikken. Måtte jo bare ha med meg hjem noen av de mest velsmakende rettene hjem til jul!

Simonhuset på Feda

For noen dager siden var jeg så heldig å få være med på tur i Region Lister med mine gamle kolleger. Vi var på en såkalt "blå-tur", visste ingenting om hvor vi skulle eller hva vi skulle gjøre, det eneste vi hadde fått vite var at vi skulle til "negerbyen" på Feda (midt mellom Kvinesdal og Flekkefjord).

Vi parkerte ved kirken og gikk ca 50 meter bortover ei gata, rundet et hushjørne hvor det stod "Simonhuset" og banket på ei kjellerdør. Ut kom en mann kledd i vadmelsbukser, skjorte og vest, med et gevær i hånda. "Er det fantepakk som kommer på besøk?" Jeg ble fullstenig målløs! Dette var absolutt ikke hva jeg hadde forestilt meg! Simonhuset må være en av de mest spennende leilighetene jeg noen gang har befunnet meg i. Fyr i grua, kaffekjelen på, levende lys overalt, gamle ting samlet gjennom en årrekke, men samtidig alt av moderne innretninger også. Her var flatskjermen skjult inne i en gammel peis, kjøkkenet inneholdt tipp-topp utstyr og på badet var det heldigvis ikke hull i en benk man måtte sitte på:)

I Simonhuset både jobber og bor Simon og Godtfred - eller Bent og Jimmi som de heter i det virkelige liv. Her har de meget vellykket klart å forene moderne livstil i et gammelt miljø, og her mottar de sine gjester flere kvelder i måneden. Et slags restaurant-teater vil jeg kalle det, hvor gjestene er med å skape handlingen ved at de får ulike roller og oppgaver.

Her kan du for eksempel bli satt til å koke kaffe eller steke lapper - noe som jeg fikk prøve meg på. Du kan også bli satt til å stoppe hull i en strømpe, vaske opp eller - hvis du er riktig uheldig - tømme tissepotta!

Maten er god, servicen likeså - disse guttene har mange år på baken i restaurant- og serveringsbransjen. Og du får en helt unik opplevelse med på kjøpet! Man blir tatt ca hundre år tilbake i tid og man får høre ulike historier fra dengang da, blant annet et helt fantastisk kjærlighetsbrev fra Harry til Sophie.

Hvis du følger med på "Norge Rundt" så du kanskje innslag fra Simonhuset nå i høst. Jeg har allerede begynt å tenke ut om jeg kan få til et nytt besøk i nærmeste framtid. Dette vil jeg ha mine venner med på!

Mydland Gård

Det var ingen dum ide å legge møtet til Mydland Gård på Naglestadheia i Hægebostad! Sola skinte denne vakre høstdagen i oktober og trærne lyste i både gult og orange. I den varme storstova tok gårdsfruen Tone godt imot oss. Etter møtet ble vi servert kjempegod elgsteik med rotfrukter og solbærgele (hvorfor spise tyttebær til middagen når man kan spise solbærgele tenker jeg nå?). Det var egentlig et under at det var plass til desserten, så mye middag som jeg spiste! Men det er ikke lett å takke nei til hermetiske epler med kanel, krem og vaniljeis- nam!

Man kan ikke besøke Mydland Gård uten å stikke bortom Harald og jentene hans- altså hjorteinnhengninga. Det tok litt tid og godsnakk før de ville hilse på oss, men da kom de mannsterke. De likte brødmat og spiste ut av hånda. Et godt tips er å passe fingrene og eventuelle løsnegler. Da unngår man at dyrene setter noe i halsen.

Jeg ble veldig fascinert av høglandsfeen. En rak motsetning til hjorten; tunge, kompakte og bustete. Men veldig søte og vennlige de og. De var glade for oppmerksomheten og spiste fornøyd. Forbausende rolige og koselige dyr og jeg smilte litt ekstra av de små da de bare så rare ut!

Tone informerte at Yohan filmen hadde hatt innspilling på gården våren 2008. Filmen, med budsjett på omlag 35 millioner kroner, omhandler barnevandringa som fant sted på Sørlandet på 1800-tallet. Da ble noen barn i alderen 7-15 år sendt hjemmenfra for å arbeide på store gårder i Grimstadområdet. Filmen har premiere i mars 2010 og blant skuespillerne finner vi blant annet Alexander Rybak og Kris Kristoffersen.

Denne barnevandringsstien går gjennom tunet på Mydland Gård og med tiden vil det kanskje bli tilbudt overnatting på gården. Den oppmerka stien fra Årli (Kvinesdal) til Kristiansand er i ferd med å bli merka og det blir offisiell åpning av stien sommeren 2010.

Glade og fornøyde (og ikke minst gode og mette), takka vi for oss og freste hjemover. Det var en god start på helga!

(Skrevet av Marianne Haugland, Flekkefjord Turistkontor)

JEG er kongen på havet!

Sabeltann - gå å legg deg! Det er nemlig JEG som er kongen på havet! Ihvertfall føles det veldig sånn når jeg suser avgårde på toppen av bølgene utenfor Tregde med 2x225 hestekrefter på motoren!

Jeg kjenner det godt i rattata når vi kaster oss over den ene bølgetoppen etter den andre. Hva holder jeg på med? Jo - jeg er invitert med på en tur i den nye ribben på Tregde Feriesenter. Lucky me!

Til egentlig å ha både båt- og (litt) vannskrekk føler jeg meg fantastisk trygg ombord i ribben. Det hjelper jo på at både Trond og Siv fra Feriesenteret er mer enn erfarne når det gjelder å både håndtere nevnte ribb og bølgene.

Sarte sjeler må unnskylde ordbruken som kommer, men jeg har ingen andre ord for å beskrive hvordan jeg opplever farten: det går i "hundre-og-helvete" og vel så det! Utrolig kick - og jeg må virkelig jobbe for å klare å holde øynene åpne med den kraftige luftmotstanden.

Det er en utrolig flott måte å oppleve skjærgården, havet og bølgekraften å være med på havrafting. På Tregde Feriesenter kan du bestille havrafting som eget opplegg, eller som en del av for eksempel et bedrifts/gruppearrangement med servering og andre aktiviteter. Overnatting og kurslokaler har de på land - opplevelsene og mat ordner de like godt på Ryvingen fyr eller en annet passende sted i skjærgården!

Mer info om Tregde Feriesenter finner du på hjemmesidene: http://www.feriesenter.com/

Interessert i å se bilder fra forskjellige turer, sjekk følgende lenker:

• Film som viser havraftingen
• Searafting Tregde i November
• Girlpower til Ryvingen i juni

Girl power på Ryvingen Fyr!

Jeg må faktisk innrømme at været er litt ruskete utenfor kontoret mitt her på bryggen i Mandal i dag..... Vi teller den nest siste dagen i juli, og regnet høljer mer eller mindre ned. På slike dager liker jeg å tenke tilbake på de fantastiske ukene vi hadde i slutten av juni. Jeg har noen av årets beste sommerminner fra disse dagene, selv om det var jobb både seint og tidlig.

Dagen etter St.Hans lå havet blega, og mine sommeransatte (tilfeldigvis bare jenter) og jeg var invitert til Norges sydligste fyr, Ryvingen. I fem-tiden ble vi plukket opp på kaien utenfor turistkontoret av Siv og Henriette, jentene som driver Marinaen Restaurant på Tregde. De hentet oss i havribben som de bruker hele året for aktiviteter og gruppeopplevelser på sjøen. Ombord hadde de med seg ferske reker, nykokte krabber og varm fiskesuppe - samt passende drikke.

Sola skinte fra skyfri himmel og havet var som nevnt blega. Fra Mandal til Ryvingen tar det ikke mange minuttene når man er med i ribben til Siv og Henriette! Det er ikke å overdrive at vi alle fikk et skikkelig adrenalinkikk på turen ut. Vi fikk virkelig sett Ryvingen på sitt beste der vi rattet i beste off-shore stil rundt øya på utsiden.

Vel i land tok jeg og mine utskremte medarbeidere oss turen opp til fyret for å se oss omkring. Utsikten fra toppen av fyrtårnet er intet mindre enn storslagen, og vi angret vel alle egentlig på at vi ikke hadde tatt med oss soveposer slik at vi kunne innlosjert oss i fyrboligen over natten. Her kan man nemlig overnatte for 150,- kroner natten, og akkurat denne ukens hyggelige fyrvert gav oss en omvisning på stedet. I mellomtiden rigget Siv og Henriette fra Marinaen Restaurant til et herremåltid for oss nede på kaien. Egentlig skulle vi spist inne i sjøbua på kaien, men ettersom dette var en av de virkelig flotte sommerkveldene så fikk vi servert havets festbord ute i kveldsola.

Dette var en av disse kveldene som man bare ønsker skulle vare evig. Ingen ting er som det å nyte god mat og drikke i varm sommerbris mens man ser solnedgangen farge de vakre svabergene mørkerøde.....

Heldigvis så vet jeg at det kommer flere slike dager og kvelder..... Og vi har vel allerede bestemt at vi skal ha en slik tur til Ryvingen også neste år med Turistkontoret. Får du lyst til å gjøre det samme? Det kan du ved å kontakte Marinaen Restaurant på Tregde. Det er verdt å merke seg at slike turer kan gjennomføres hele året. Vi glemmer ikke så fort den turen vi hadde med turistsjefene på Sørlandet i slutten av november! Ikke akkurat blega hav, sommerbris og kveldssol den dagen, men for en opplevelse!

Ooops.... Der blei jeg brått våknet av dagdrømmen min - av et veldig tordenvær! Vel, det er visst bare å komme i gang med jobb igjen, heldigvis har vi masse spennende aktiviteter for både små og store, selv om det regner litte-bitte-granne... (og det er visst salg på gummistøvler hos Tønnessen Sko også har jeg hørt).

Historisk byvandring i Mandal

"Historisk byvandring". ... Det høres egentlig litt tørt og kjedelig ut. Mye gammelt støv lissom....

Da jeg begynte som turistsjef i Mandal for vel 8 år siden skulle jeg egentlig blitt med på et guidekurs for byvandrere. Jeg tok meg aldri helt tiden til det fordi det var så mye annet spennende som krevde min oppmerksomhet i oppstarten av ny jobb. Jeg tenkte alltid at jeg "snart" skulle gjøre det.

Plutselig var det gått 8 år før jeg fikk ryddet plass i kalenderen. Nå går jeg på guidekurs - og angrer på at jeg ikke gjorde det før! For så mye spennende som "lille" Mandal har å by på. Hva visste jeg om handelsimperiers vekst og fall i Mandal før nå? Fint lite... Og jeg visste heller ikke at Norges første oljeeventyr startet i Mandal - nesten 100 år før det moderne oljeeventyret vi i dag er kjent for.


Før la jeg knapt merke til alle de gule blomstene langs veikanten. Jeg trodde det var ugress og løvetann. Nå har jeg lært at det er ballasttulipaner som fulgte med seilskutene på returen fra handelsturer til Nederland. Jeg har også lært at de eldste husene i Amsterdam er støttet opp av kraftige eikepåler levert fra Mandal og skogene innenfor kystbeltet vårt. Det var også nytt for meg kunstneren Amaldus Nielsen vokste opp i et hus hvor inngangstrappen er bygget av gamle gravsteiner hentet fra kirkegården etter den store bybrannen. Eller at kong Christiand Quart (som grunnla Kristiansand i 1641) kom ens ærend til Mandal for å låne penger fra den rike kjøpmannen Tørris Christensen Nedenes.



Jeg har bare lært så utrolig mye spennende om denne byen jeg er så glad i! Hvorfor gjorde jeg det ikke før? Heldigvis for meg - og alle andre - så er det historiske byvandringer i Mandal gjennom hele sommeren. Hver tirsdag er det oppstart fra Turistkontoret kl. 1800. Du kan også bestille omvisning for grupper gjennom hele året. Er jeg riktig heldig så er det meg som blir utpekt til å ta akkurat DEG med på tur gjennom Mandals historie!

Jeg gleder meg!

Ingen ild uten røyk på Færsnes

En gang for noen år siden ble Vegårshei kjent for en ulv. I dag er det andre gode  historier som fortelles i skogsbygda. Stian på Færsnes Gjestegård kjenner dem alle sammen, og har du lyst, forteller han gjerne.

Jeg har besøkt Færsnes Gjestegård flere ganger. Hver gang slår det meg at veien egentlig ikke er lang. Fra du svinger av E18 ved Fianesvingen i Tvedestrand, og til du står på tunet i gjestegården, går det maks en halv time. Og da har du fått med deg storslått skog og bygdekultur på veien. Med tog er du praktisk talt fremme når du går av på Vegårshei stasjon (en liten taxitur gjenstår).

Like ved det landskjente fiskevannet Vegår - et stykke opp i lia, ligger gjestegården. Her er det gode vertskap en æressak. Som gjest føler en seg velkommen, og atmosfæren på stedet innbyr til rolige samtaler og avslappet samvær, enten det er jobb eller vennelag som har brakt deg dit.

Rett på sak; maten på Færsnes er førsteklasses. De store tømmerhyttene holder høy standard, så nattesøvnen er sikret. Kommer du sammen med noen - og det gjør du gjerne - kan du enten ordne det hele på egen hånd, eller du kan be vertskapet sette sammen et komplett program. 

Færsnes har en "hovedattraksjon" som bør være obligatorisk for dem som besøker gården. Røykbadstua er trolig den eneste i sitt slag som fortsatt er i tradisjonell bruk. Å gå inn i denne badstua er ingen impulshandling, oppvarmingen tar sin tid. Når temperaturen er riktig, sleppes røyken ut, og gjestene inn.

Av ulike grunner har jeg aldri fått oppleve varmen på kroppen inne i røykbadsua. Min anbefaling er derfor basert på kalde fakta og selvsyn. Folk som stiger ut av badstua har et fornøyd drag over ansiktet. De har vært med på en unik opplevelse.

Neste gang jeg besøker Færsnes skal jeg benke meg foran ovnen! Er det noen andre her som har opplevd røykbadstua? Fortell! 

Foto: Færsnes Gjestegård

En krigersk skogstur?

Det er snart vår på Sørlandet, og det er tid for å komme seg utendørs og bevege seg litt mer. For oss som ikke engang har slitt ut gammel skismøring fra forrige vinter, og absolutt ikke har smurt på nytt for året, så er det greit at det er mindre snø og mer bar mark i skogen nå. Og etter helgens endring av klokke til sommertid, vil det være enda lysere kvelder - noe som åpner for både fornuftig arbeid og lek utendørs.

Jeg må tilstå jeg er nysgjerrig på en ting. Paintball. Det er den moderne og relativt stuerene versjonen av de gamle cowboyenes harde liv i ville vesten. Eller stuerent – de leker mest i skogen eller på jorder tilpasset paintball, med installasjoner man kan gjemme seg bak, ligge under, eller stå oppå. Ettersom jeg som barn heller lekte ”cowboy og indianer” enn ”mor og far og barn”, og husker med glede serien I Ville Vesten med Luke og gjengen, og leste cowboybøker og lærte om Belle Starr og Calamity Jane i tidlig alder, så sitter det nok en liten cowgirl i meg som har lyst til å ut og prøve rifla.

Jeg må tilstå en annen ting. Jeg er litt redd. Selv om jeg liker tanken på å skyte (huff, forferdelige menneske), så skremmes jeg av tanken på å bli truffet. Hard malingskule rett i låret. Au! Og jeg får vel ikke lov til å være med på paintballjakt, der jeg er ”Den hvite mann” og de andre er buffalo som blir skutt over en lav sko, inspirert fra enda en av den ville vestens sjarmerende historiske fenomen. Men jeg kan jo sjekke hos Arendal Paintballklubb om de har tenkt på dette…

Dessuten får jeg så veldig fort blåmerker, skjønner du. Og i skogen er det jo forferdelig mange insekter og andre ting, særlig langs bakken der en bør krype for ikke å få disse blåmerkene. Da var det andre boller da jeg spilte laser-tag som student. Innendørs, og null smerte, bare ren ydmykelse over å bli tagget og måtte stå uvirksom i 20 lange sekunder. Jeg takler ydmykelse en tanke bedre. Dessuten var det ikke jeg som stod mest uvirksom. Hehe.

Men skulle ”paintballjakt” bli et produkt som selges på Sørlandet, så er jeg først i køen! I mellomtiden så skal jeg sjekke mulighet for god polstring og kjennskap til terrenget, slik at jeg minimerer skader og ubehageligheter mest mulig. For jeg har jo litt lyst! Det er spennende, det er moro, det er mye frisk luft og god mosjon inkludert. Kanskje jeg skal høre med klubben om det er mulig å teste likevel. Hmm - det virker som de har innendørsbane også...

Fakta:
På Sørlandet kan du leke cowboy i skogen både hos TrollAktiv og Arendal Paintball.

Blant holmer og skjær - i all slags vær

En halv meter snø til tross - det er få opplevelser som kan slå den sørlandske skjærgården. Det er riktignok glattere enn ellers på svabergene, og det er langt mellom de bikinikledde, men de gamle uthavnene viser seg fra en annen side, her levde ursørlendingingen året rundt.

Uansett er det kanskje tid for å tenke på vårens blåtur, teambuiling eller kundepleie? Det finnes en rekke utleiere på Sørlandet som sørger for fine gruppeturer i skjærgården. Siden jeg er fra Kristiansand kan jeg anbefale å chartre MS Maarten - den gode gamle traveren som har fartet rundt i området mellom Mandal og Lillesand i en årrekke.

Maarten har store vinduer under dekk som sørger for godt utsyn mens man sitter lunt og godt inne, og den er ikke større enn at den kan legge til ved de fleste kjente stedene i leia. En av de mest populære turene er strekningen mellom Kristiansand og Lillesand, den ikke helt ukjente Blindleia. Denne strekningen tar i underkant av 3 timer en vei, og er derfor velegnet til en utfart med måltid underveis. På sommeren er det jo deilig med ræger og loff - mens det nå kanskje kan være mer fristende med ei skikkelig fiskesuppe? Vin og øl kan også serveres til.

Det kan blåse friskt over Kvåsefjorden, spesielt vinterstid, men det er jo også spennende å se elementene utfolde seg. Maarten tilbyr også guider som kan fortelle om områdene man ser, historien om uthavnene og hvilke kjendiser som eier sommerstedene som passeres.

De fleste båtcharterfirmaer har en rekke opplegg å tilby; fisketurer, aktiviteter, mat og vin og underholdning. Og båtturene er like populære blant sørlendinger som tilreisende.

Foto: Anders Martinsen (c) Inspirasjon Sørlandet

Forslag for grupper

Kitchen team building
Originally uploaded by Visit sørlandet

Mange opplevelser nytes best sammen med andre. Siden denne bloggen oppdateres så og si daglig, er det stor sjanse for at noen artikler forsvinner fra forsiden mellom hver gang du er innom. Derfor tenkte jeg det kunne være lurt å ta en kjapt tilbakeblikk på hva vi har skrevet om her på bloggen av tips til grupper, lag, vennegjenger og foreninger.

I slutten av november var flere av oss med på havrafting i Mandals skjærgård. Båt, mannskap og førsteklasses avslutning på restaurant ble levert av Tregde Feriesenter. 

Den samme gruppen leide også sykler på Mandal turistkontor, fikk med oss kjentmann (-kvinne), og hadde en flott tur langs strendene, og i naturen rundt Mandal. 

Ansatte på Arendal turistkontor dro til Wannado på Tromøya. Der klatret de i trærne. Vi snakker store trær, sikkerhetsseler og høy puls. Fra da av har alle som var med visst hva en Burma-bro er.

Som et alternativ til klassisk julebord slo flere mindre bedrifter seg sammen til en litt større vennegjeng og kokket seg fram til et egenprodusert måltid Hjemme Hos Wenche i Arendal. 

Turistsjefen i Mandal har vært med på familievennlig rafting i Mandalselva. Sammen med andre våte og blide mennesker erfarte hun sikker spenning hos Adventure Norway i Marnadal.

Dyreparken i Kristiansand tilbyr gruppeopplevelser etter stengetid. De kan håndtere mange personer samtidig. Marie har vært med flere ganger, og synes det er like gøy hver gang. Tigeren er favoritten.

Fyr har en magisk tiltrekning på oss. En natt på Ryvingen må være en spesiell opplevelse, noe medarbeidere på turistkontoret i Mandal kan bekrefte. Stedet er som skapt for felles opplevelser.

Ann-Kristin har utfordret sin egen kunsthorisont på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal. Dette stedet har både personell og lokaliteter til å gi grupper og foreninger en flott opplevelse. For eksempel passer det strålende hvis vil ha et styremøte med noe attåt.

Som du ser, det mangler ikke på tilbud. Man må bare finne dem. Vi vil fortsette med å gi deg gode idèer om hva du kan oppleve på Sørlandet, alene eller sammen med andre. Vi har bare såvidt begynt. 

Bomuldsfabriken Kunsthall - samtidskunst av høy kvalitet

Likte du å male eller tegne da du var ung? Det er jo vanligvis en hobby man slutter med når man får tilstrekkelig med klesvask å gjøre, eventuelt kan man jo overbevise seg selv om at husmaling, tapetsering eller fotografering i 80-årslag er bortimot det samme.

Noen mennesker sluttet aldri med slike hobbyer, og de utviklet dem videre til litt mer originale objekter enn det vi andre klarer å få til med Jotun maling. Verkene til samtidens største kunstnere i Norge kan man oppleve i kunstsamlingen på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal. Åpningen av utstillingen STEIN RØNNING skjer lørdag 31 januar, og utstillingen er åpen til 1 mars. Lørdag er det også lansering av boken om kunstneren med tekster av kunsthistoriker Per Bjarne Boym og kunstviter Stian Grøgård, og det blir tale ved Per Bjarne Boym.

Det håndlagde og ikke-funksjonelle, kombinert med spesifikke betraktninger rundt skala, forholdet til utstillingsrommet og betrakterens kropp og konsentrasjon, er stikkord i Rønnings prosjekt. Fotografiene avbilder håndlagde, tredimensjonale hvitmalte eller ubehandlede kubiske former i finér. Det skulpturelle innlemmes i prosessen mot det todimensjonale resultatet. Alle fotografiene, ofte i serier, er variasjoner over det samme grunntemaet. Foto: Stein Rønning.

Umiddelbart etter åpningen av utstillingen vil det bli åpning av kunstsamlingen i andre etasje, og tale ved billedkunstner Leonard Rickhard. Utstillingsrommene i Bomuldsfabriken Kunsthall er delvis ombygget, og utstillingsarealet er blitt om lag 30 prosent større. For de av oss om har vært der før vil det med andre ord være overraskelser også i den faste kunstsamlingen. Det er nye kunstverk av bl a Kira Wager, Dag Erik Elgin, Thomas Hestvold, Bente Sætrang, Ole Jørgen Ness, Jens Hamran, Espen Dietrichson, Hilmar Fredriksen, Tarjei Bodin Larsen, Inger Johanne Rasmussen, Stein Rønning, Marius Martinussen, Bjørn Krogstad og Hanne Christiansen.

Jeg har fremdeles akvarellmalingen liggende i en eske i påvente av ”bedre tid”, og benytter meg foreløpig av anledningen når det er ny utstilling i Bomuldsfabriken Kunsthall. Det er flere utstillinger i året, og kanskje vi sees?


Åpent tirsdag-søndag 12-16.
Se her for kartvisning.

Ryvingen Fyr - Danmark neste!

De fleste av oss har fått med seg at Lindesnes Fyr er Norges sydligste fastlandspunkt. Ikke like mange er klar over at Norges sydligste fyr faktisk er Ryvingen fyr utenfor Mandal. Sommerstid er Ryvingen et populært stoppsted for båtfolket.

Ryvingen ligger værhardt til, og man må ha egen båt eller bestille båtskyss for å komme seg dit. Vi på Turistkontoret er "avholdne" med å sende folk på egen hånd i båt til Ryvingen med mindre det er en godværsdag. Men det er fullt mulig å reise til Ryvingen utenom sommermånedene, altså! Det er en opplevelse - og ganske så kult!

I oktober for et par år siden bestemte vi oss får å ha en "kontor-tur" til Ryvingen for å oppleve stedet utenom sommmersesongen. Vi ringte Ryvingens egen "vintervertinne"; Rita Dyrstad. Rita ønsker velkommen med smil og flust av gode historier om livet på fyret før og nå, og du kommer til oppvarmet hus med ferdig oppredd seng med lakenpose.

Enkel standard - men bra!

Mat, drikke og andre nødvendige ting for en natt i havgapet hadde vi pakket med oss, og dette fraktet vi i kjerre opp til fyret.

Naturen og stemningen på Ryvingen er helt spesiell. Rundt selve fyret er det bygget en slags borggård som inneholder et par bygninger i tillegg til fyrvokterboligen. Utsikten er fantastisk. Her har du innsyn mot innseilingen til Mandal, Skjernøy er "nærmeste" nabo, og utover er storhavet og Danmark neste....

Det krever litt planlegging å komme seg Ryvingen utenom sommersesongen. Men dersom du er forberedt på at det er været som bestemmer tempo, så går det meste greit.

Skagerrak Feriesenter på Tregde bruker aktivt Ryvingen som en del av opplevelsestilbudet for gjestenene. De skreddersyr pakker som feks. inneholder havraftingtur med middag eller lunsj på Ryvingen. Overnatting kan du ha enten på fyret (anbefales - ihvertfall en natt!) eller i en av de flotte leilighetene på feriesenteret.

Når det gjelder andre detaljer rundt akkurat vår lille kontor-tur til Ryvingen, så kan jeg røpe følgende:

Mengder av reker, blåskjell, øl og hvitvin kombinert med mye frisk luft og storslåtte inntrykk gir lite rom for de store faglige diskusjonene... Men dybde og filosofiske betraktninger ble det desto mer av utover kvelden i fyrvokterens bolig!

FOR DEG SOM VIL HA MER INFO:
Klikk her for mer fakta om Ryvingen.
Her finner du noe mer om Havrafting fra Tregde. Tilbud og mer informajson om bestilling av organiserte turer til Ryvingen får du ved å kontakte restauranten på feriesenteret: Marinaen Restaurant.

Eventur med Tiger

Når Kristiansand Dyrepark stenger for kvelden og alle små gjester må gå hjem, er det mulighet for litt mer voksne gjester å oppleve nærkontakt med dyrene.
Flere ganger har jeg deltatt på Eventur i Dyreparken, der vi har klappet på slanger, hilst på elgen Harald og blitt grundig eksaminert av de søte små apene. Eventur er et tilbud Dyreparken har til grupper fra ca. 20 stk og oppover (til over 1000) som ønsker en ekstraordinær opplevelse, og et morsomt hodeplagg.

Jeg holder personlig en knapp på møtet med tigeren som et av høydepunktene på mine Eventurer. Å se det digre gapet på en sibirsk tiger bare få desimeter fra mitt eget, er en skjellsettende opplevelse. Riktignok er vi skilt av en nettingvegg, men pusten, lukten og synet er helt spesielt. Dyrepasseren kan fortelle at Ulysses, som den store hanntigeren heter, veier nesten 250 kilo, og slik ser han ut også – han er diger, og lukten av ham river i nesa. Det er gøy å få anledning til å stille spørsmål om dyrene vi ser på Eventur – dyrepasserne kan mye, og er opptatt av å spre informasjon om leveforhold og bevaringsprogrammene dyreparken er med i. Noen heldige utvalgte fra gruppa får også anledning til å være med inn i tigerinnhegningen for å gjemme kjøttbiter som tigrene skal finne – dette skal stimulere både hjerne og fysikk, hos tigrene altså. Underveis er det tid for en pitstop eller tre– med passende drikke. Ved de sibirske tigrene er det gjerne moltelikør som serveres.

Antallet forfriskningspauser varierer etter opplegg og ønske. Og en flott avslutning er det å spise en bedre middag på Vertshuset, eller en skikkelig sjørøverfest i kaptein Sabeltanns borg. Noe å slå i bordet med overfor de små i heimen.

Hopp i elva!

Jeg var en av dem som aldri turte å hoppe fra "7-meteren" i svømmehallen. Det hjalp absolutt ikke noe på statusen for å si det sånn..... :).

Men i voksen alder har jeg faktisk gjort en "7-meter"! Riktignok ikke i svømmehallen, men i Mandalselva. En dag i mai for noen år siden fant jeg ut at det var på tide å være med på en raftingtur i Mandalselva. Aktivitetsfirmaet Adventure Norway har drevet med raftingturer og kanoturer m.m. på elva med stor suksess de siste 5-6 årene. Jeg har bare aldri klart å få satt av tid til å være med før nå. Vanligvis er ikke mai min favorittmåned for sjonglering i det våte element. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk i starten, men jeg ble raskt beroliget av roen til guiden vår Ewen Martin. Det er også Ewen som eier og driver firmaet Adventure Norway. Han er opprinnelig skotte - men har slått "rot" på Hesså i Marnardal der han altså driver Adenture Norway. I tillegg til raftingturer har de tilbud om forskjellige aktiviteter som rappellering, klatring, kanopadling, ariel-ropeway over elva m.m.

Raftingturen starter med oppmøte på Hesså hos Adventure Norway. Her får du utlevert nødvendig utstyr: våtdrakt, hjelm og flytevest. Det blir også gitt litt generell informasjon om elva og turen vi skal ut på. Sjøl trenger du bare å ha med badetøy, håndkle og evt. skift + litt mot og muligens noe å spise på til etter turen.

Etter at alle har fått presset seg inn i ditto utstyr blir vi kjørt i minibuss opp til Bjelland. Raftingflåtene må alle være med å hjelpe å lasse på og av hengeren - men det er bare en morro opplevelse. Her får du sjansen til å bli kjent med de andre som skal med på turen (med mindre du kjenner alle fra før da!). I "min" gruppe var det både nordmenn, dansker og noen tyskere. Språk er ikke noe problem, Ewen sjonglerer enkelt mellom både tysk, norsk og selvsagt engelsk :). Sjøl klarte jeg meg sånn tålig med litt "Derrick-tysk", brede smil og ivrig veiving med armene.

Raftingturer på Mandalselva passer for hele familien. Her kan barn fra 6 år være med på tur, og det er ingen øvre aldersgrense.... Mandalselva er ingen "ekstrem" elv, og raftingturen er vel så mye en naturopplevelse. Men det kiler likevel mer enn godt nok i magan når vi forserer de største strykene!

Underveis legges det opp til mye lek og morro. Her blir du utfordret til å balansere på flåten, ta saltoer i vannet og dytte bestefar over kanten! For mitt vedkommende kom den største utfordringen da vi gikk i land ved noe som i mine øyne så ut som en ekstremt høy og bratt fjellside. Gjensyn med 7-meteren var et faktum! Jeg sier ikke noe om stilen - men jeg klarte å gjennomføre.

Etter godt å vel to og en halv time la vi til "kai" ved strandbredden på Hesså. En sliten, men lykkelig gjeng som var blitt minst en opplevelse rikere i løpet av turen. Det eneste jeg angrer på er at jeg holdt meg for nesa da jeg hoppet fra "7-meteren". Gir ikke noe status, det!

Hjemme hos Wenche

Wenches`kitchen
Originally uploaded by Visit sørlandet

De aller fleste jeg kjenner og omgåes er glade i mat. Mange av dem er også glade i å lage mat. Noen er erfarne hobbykokker som snuser hyllelangs på jakt etter kvalitet, andre mener to sennepstyper i kjøleskapet grenser til jåleri.

Uansett hvilken gourmetkategori du tilhører, gjetter jeg på at du er glad i være sammen med andre mennesker, kose deg i lag med venner, kolleger, bekjente eller hyggelige nye ansikter.

Her er et tips til deg som er glad i mat og mennesker.

På Kokkeplassen i Arendal holder Wenche til. Hun inviterer dem som har lyst til å tilbringe en kveld sammen med henne. Maten lages i fellesskap.

Opplegget er slik: Ved ankomsten ønskes alle velkommen i salongen, og kveldens meny presenteres. Deretter er det på med forkle, og ut på kjøkkenet (som i parantes bemerket ikke er et trangbodd hybelkjøkken. Det er nok av boltreplass). Råvarer, utstyr og skriftlige forklaringer på hva som skal gjøres er lagt fram på forhånd. Så er det bare å sette i gang. No panic.

Jeg er ikke spesielt kjøkkenglad. "Fort og enkelt" er liksom min overskrift. Og det er det som er hemmeligheten Hjemme hos Wenche. Det går fort å lage maten, det er enkelt fordi alt er lagt til rette på forhånd, og du verden så godt maten smaker! Sammen med andre gjenoppdages gleden ved å tilberede mat. 

Etter endt dyst på kjøkkenet er det ekstra hyggelig å sette seg til bords, nyte mat og drikke, slappe av og la kvelden leve sitt eget liv. 

"Hjemme hos Wenche" tilbyr kjøkkenmoro og matopplevelser hele året. Passer for grupper fra 8-9 personer og oppover. Kommer dere langveis fra, kan dere enten spør om det er ledige leiligheter på Kokkeplassen (ofte mye opptatt), eller dere kan legge dere inn på ett av Arendals hoteller.

PS: Om sommeren kan hele selskapet flytte ned til Båthuset, og få kveldssola i vannkanten.

Hove klatrepark – i team skal frykten vike

”Dere starter der oppe, og kaster dere ut i luften, og sklir til det platået i treet der nede. Det er cirka 9 meter over bakken.”

Vi ser på med vantro blikk, og ønsker at vi et øyeblikk jobber i matbutikk og bare skulle testet husets karbonader. Eller at vi jobbet i parfymeri og kunne ta med oss et par små parfymeprøver hjem i helgen isteden. Men neida. Vi jobber på turistkontoret i Region Arendal. Og vi skal teste Hove klatrepark, praktisk plassert bare ti minutter fra Arendal by. Lett tilgjengelig. Og så glade de er for å vise oss hvordan de tar imot grupper til teambuilding!

To inspirerende og hyggelige klatreeksperter forteller oss om sikkerhet i trærne, og viser hvordan man skal feste sikkerhetstau riktig. Turistkontorets utskremte gjør sitt beste for å få med seg alle tips, mens vi kikker oss rundt i klatreparken som består av høye flotte trær og tau i diverse konstruksjoner. Så er det på tide å sette i gang, vi klatrer opp stigen til første stasjon – og det er da spørsmålene melder seg:

Hvorfor gjør jeg dette? Er alt festet riktig? Kan vi ikke bare ta et bilde og dra hjem? Men så hopper den første modige sjelen, og dermed er det gjort. Hvis hun tør, så skal jammen jeg også klare det! Og så fester jeg selen min riktig (håper jeg) i tauet som er bundet høyt i treet, og ser ned mot endestasjonen for det første strekket. Skrekken velter opp i meg, jeg tenker at dette burde ingen finne på, dette blir verre for hvert sekund – HER MÅ JEG BARE HOPPE!

Tror du det er bedre når man bare er i gang? På et vis - det er annerledes. Det er varierte elementer, forskjellige måter å klatre på, i nettingvegger, i Burma-bruer – og man må hjelpe hverandre. Man blir litt oppgaveorientert. Og konkurranseaspektet er der for dem som vil, det er mulig å konkurrere i lag. Noen oppgaver er såpass skumle at jeg begynner å nynne litt - det hjalp i slalombakken da jeg var 15! Men ingen klatreelementer er for vanskelige eller harde for en blandet damegruppe i alderen 25-45. Og mot slutten blir jeg så glad for at jeg har klart det at jeg kaster meg ut i tauet nesten uten å tenke på at jeg fremdeles er flere meter over bakken. Frihetsfølelsen idet jeg svever mot endestasjonen er herlig! Mestringsfølelsen er komplett. Vi er best i verden!

Så får vi heller sette karbonader og parfyme på handlelista.