Hove klatrepark – i team skal frykten vike

”Dere starter der oppe, og kaster dere ut i luften, og sklir til det platået i treet der nede. Det er cirka 9 meter over bakken.”

Vi ser på med vantro blikk, og ønsker at vi et øyeblikk jobber i matbutikk og bare skulle testet husets karbonader. Eller at vi jobbet i parfymeri og kunne ta med oss et par små parfymeprøver hjem i helgen isteden. Men neida. Vi jobber på turistkontoret i Region Arendal. Og vi skal teste Hove klatrepark, praktisk plassert bare ti minutter fra Arendal by. Lett tilgjengelig. Og så glade de er for å vise oss hvordan de tar imot grupper til teambuilding!

To inspirerende og hyggelige klatreeksperter forteller oss om sikkerhet i trærne, og viser hvordan man skal feste sikkerhetstau riktig. Turistkontorets utskremte gjør sitt beste for å få med seg alle tips, mens vi kikker oss rundt i klatreparken som består av høye flotte trær og tau i diverse konstruksjoner. Så er det på tide å sette i gang, vi klatrer opp stigen til første stasjon – og det er da spørsmålene melder seg:

Hvorfor gjør jeg dette? Er alt festet riktig? Kan vi ikke bare ta et bilde og dra hjem? Men så hopper den første modige sjelen, og dermed er det gjort. Hvis hun tør, så skal jammen jeg også klare det! Og så fester jeg selen min riktig (håper jeg) i tauet som er bundet høyt i treet, og ser ned mot endestasjonen for det første strekket. Skrekken velter opp i meg, jeg tenker at dette burde ingen finne på, dette blir verre for hvert sekund – HER MÅ JEG BARE HOPPE!

Tror du det er bedre når man bare er i gang? På et vis - det er annerledes. Det er varierte elementer, forskjellige måter å klatre på, i nettingvegger, i Burma-bruer – og man må hjelpe hverandre. Man blir litt oppgaveorientert. Og konkurranseaspektet er der for dem som vil, det er mulig å konkurrere i lag. Noen oppgaver er såpass skumle at jeg begynner å nynne litt - det hjalp i slalombakken da jeg var 15! Men ingen klatreelementer er for vanskelige eller harde for en blandet damegruppe i alderen 25-45. Og mot slutten blir jeg så glad for at jeg har klart det at jeg kaster meg ut i tauet nesten uten å tenke på at jeg fremdeles er flere meter over bakken. Frihetsfølelsen idet jeg svever mot endestasjonen er herlig! Mestringsfølelsen er komplett. Vi er best i verden!

Så får vi heller sette karbonader og parfyme på handlelista.