Stumpestranda - Verdens Beste Strand!

Stumpestranda (eller strendene - det er faktisk to "stumper"!) er verdens beste strand! Jeg føler jeg kan si det med en viss tyngde. Jeg har besøkt "my share" av strender gjennom årene, både i øst og vest, nord og sør.

Helt frem til jeg begynte i jobben som turistsjef i Mandal var det Sandy Cove på Bermuda og en drømmestrand i British Virgin Gorda som toppet listen. Men etter at jeg ble "skap-mandalitt" (navnet på oss som ikke er født og oppvokst i Mandal, men gjerne skulle vært det....) har det vært STUMPESTRANDA som troner øverst....

Denne fantastiske lille stranda (eller de to stumpene, da) ligger ytterst i Furulunden, det store friluftsområdet like ved Mandal sentrum. De fleste som besøker Mandal har hørt om Sjøsanden, men færre kjenner Stumpesstranda og de andre strandhemmelighetene som ligger som perler på ei snor i Furulunden.

Til Stumpestranda kommer du best til fots. Veien går inn i Furlunden ved innkjørselen til Sjøsanden Feriesenter. Veien er gruset, og det går helt fint både med barnevogn eller sykkel. Du går forbi Risøbank, det tidligere sommerstedet til den skotske Lord Salvesen (Salvesen hadde sine forfedre i Mandal - derfor dette norskklingende navnet). Her er det kafe om sommeren, og stranden nedenfor huset heter selvsagt "Lordens"(!). Men det er ikke den som er målet for turen vår... det er Stumpestranda!

5 minutters gange til og målet er innen rekkevidde. Ikke like greit å komme seg helt ned på stranda med barnevogn, men alt går dersom viljen er der - og et par sterke armer til å løfte vogna siste par metrene. Og det er det verdt! Stumpestranda venter med sin silkemyke sand og langgrunne badebukt. Her er sjelden mye folk, og følelsen å være i paradis er sterkt tilstede.....

Noen av mine beste sommerminner er fra denne stranda;

- en strålende dag i midten av juni med kjæresten, kald hvitvin i glasset og årets første rødmende jordbær på menyen.....

- en feriedag i juli med med ungene i fri lek, 25 grader i sjøen og ikke et vindpust. Finkornet sand, god mat i kurven og dovne timer i solsteiken......

Er det rart man drømmer seg bort en mørk desemberdag?