Listastrendene, året rundt!

Etter gjentatte oppfordringer om å blogge, dele turopplevlser og bilder fra Farsund, prøver jeg endelig å ta i mot utfordringen. Jeg går mye tur, tar bilder og poster på Facebook, og disse bildene burde gjerne fylles ut med mere tekst og spres til flere. Det er ikke det at jeg ikke vil for jeg har prøvd, opptil flere ganger. Det har endt med knoting, litt tekst og bilder, men så har jeg gitt opp. For hva skal jeg EGENTLIG skrive om?




Haviksanden 6.nov.2012

Et år på Listastrendene.

Men nå tror jeg at jeg har løst floken og gitt meg selv den perfekte utfordringa. Nemlig å dokumentere Listastrendene ett helt år. 52 blogginnlegg fra de vakre Listastrendene som vi i Farsund er så stolte av. Bilder, tekst og tanker om Listastrendene i all salgs vær, i et helt år, det er perfekt, ja som et kinderegg!

Først og fremst får kroppen nødvendig bevegelse og trim. For de andre er en tur på stranda rekrasjon og meditasjon. Bølgene som slår hardt imot, eller ruller sakte inn over stranda. Et lydbilde som løfter, trøster, frigjør og gleder. Jeg kan starte på turen litt stressa og lei, men når jeg setter meg i bilen eller på sykkelen etter endt tur er jeg alltid oppløftet, glad og klar for å ta fatt. Listastrendene er for meg et yndet turområde hele året, i all slags vær. Og nettopp det å kunne ha tilgang til dem året rundt, høyner kvaliteten ved det å bo i Farsund, ja, kanskje det nettopp er grunnen for å bo her?




Sist men ikke minst, ønsker jeg som turistsjef  i Farsund å reklamere for Listastrendene. Det er ikke Mandal som har Norges lengste strand, det har nemlig vi! Listastrendene strekker seg fra Lomsesanden i øst, helt til Bauskje og Tjørve i vest. Vi sier at vi har en mil med sammenhengende strender, alle med sine unike kvaliteter året rundt. Så jeg håper dere har lyst til å være med på tur i Farsund på Listastrendene?

Tur på Haviksanden torsdag 22. november 2012.


Haviksanden 22.novmber 2012

Første tur starter nødvendigvis på favorittstranda, Haviksanden. Uheldigvis i høstvær, som betyr drittvær, regn og vind. Men for en tur det ble. Med vind og regn rundt ørene tok jeg fatt fra parkeringsplassen på Havik og tok turen ut til Kviljoodden, snudde og gikk tilbake.

Ut mot havet, og Kviljoodden.




Jeg går ofte på Haviksanden, men turen gir meg nye opplevelser hver gang. Iscenesatt av himmelens og havet forskjellige farger, og lydsatt av sjøen og vinden, blir turen unik hver gang. Denne torsdagen var det regn og ganske grått, men også blått. De grå fargene var slettes ikke bare grå og kjedelige. Og da jeg satte meg i bilen var det blitt mørkt. En høsttur på stranda er frisk og smaker ramsalt, ikke som en smeigedag på stranda, men skikkelig ekte!

Mye vann, mye vind og regn, men et fantastisk fargespill i gråblå nyanser en høstdag i november gjør det godt å leve, puste og bruke kroppen sin på en av de flotte Listastrendene.



Opprørt hav.

 

Plastfasker, korker og andre "skatter" kommer langveis fra og havner på Listastrendene. Det kan være spennende, men også triste syn. Selv plukker jeg alltid med meg skjell!





 Det ble fort mørkt denne torsdagskvelden, jeg møtte kun en person og havet bruste hele tida. Jeg prøvde å ta et bilde på slutten, men det som sees er bare blitsen som opplyser regnet.

En spennende og flott tur i regnet ble det, det blir garantert ikke siste turen herfra. Noen turen kommer til å bli lange, noen korte. Jeg setter i gang prosjektet og ønsker deg velkommen til Farsund og til å oppleve Listastrendene, året rundt!

Sommer på stranda, mens vi venter går vi tur! Foto: Tore K. Haus.

Attraksjoner på sjøen utenfor Arendal og Tvedestrand

Mange av de største attraksjonene i Arendal og Tvedestrand ligger ved sjøen, og noen av dem er bare tilgjengelig med ferge eller egen båt. Men om du først kommer deg ut blant måkeskrik og dønninger, så er opplevelsen storslått – og gratis.

Sandøya
Jeg var på Sandøya for første gang i sommer. Sandøya ligger like øst for Tvedestrand by. Det var en av de varme, solfylte dagene vi fikk i juli, og vi tok fergen over fra Hagefjordbrygga til Sandøykilen, hovedbrygga på Sandøya der det finnes en liten butikk og en enkel restaurant nærmest vegg-i-vegg. Loss Bryggos het restauranten, den lå på brygga. Hehe. Jeg og min mor visste ikke helt hvor vi skulle gå, men vi rådførte oss med et par hyggelige damer ombord på ferga, og dermed fikk vi småpratet litt med en hyggelig dame som hadde bodd på Sandøya nesten hele livet sitt. Hun og barnebarnet på to år tok følge med oss bortover stien et stykke, og hun anbefalte en kjempefin tur som vi kunne gå.

På veien spiste vi lunsj ved den, etter påstander hørt på øya, fineste stranda på Sandøya, og den var liten, med fin sand og uten brennmaneter. Folk solte seg og badet, og vår medbrakte lunsj smakte nydelig på en brygge like ved. Utsikten utover skjærgården var også flott, og vi hadde en fin dag på bilfrie Sandøya. Restauranten serverte diverse småretter, og det så godt ut. Vi hadde bare noe kaldt å drikke i solen – før vi tok ferga tilbake til Hagefjordbrygga igjen. En fin sommerdag på Sørlandet! Om du tar sjøveien, heter strekket Sørlandsleia og går fra Tromøysund til Sandøya og videre til Lyngør. Anbefalt båttur for dere som også liker Blindleia – og nå vet dere hvor dere finner en fin strand!

Andre steder vi kan besøke langs sørlandskysten er:

Merdø
På Merdø utenfor Arendal går det også ferge, og her finner du badestrender, teltplasser, turstier og vakre gamle sørlandshus. Om du vil bruke noen kroner på øya, så er Merdø Museum og kiosken like ved åpen så lenge det er skolefri. Jeg var på Merdø under Canal Street i sommer, det var sol, sommerliv, brus, bading (ja, ikke jeg, da), avslapping i gressbakken under konsertene – en nydelig dag!  

Tromlingene
Tromlingene er en øy like utenfor østre delen av Tromøy, og er en del av raet som strekker seg langs den sørnorske kysten. Det er myke gressletter, rullesteinsstrender og langgrunne sandstrender på øya, og området har også bevart en rekke gravrøyser fra bronsealderen og vikingetiden.

Hove
Ytterst på Tromøya ligger Hove, en halvøy med flotte turområder, sandstrender, rullesteinsstrender og svaberg. På Hove Camping, Hove Leirsenter eller Arendal Herregaard kan man bo. Hove leirsenter har kunstgressbane i full størrelse med tilhørende garderobeanlegg, ballbinge, 5 sandvolleyballbaner, hvorav 2 helt i strandkanten, sandhåndballbane med internasjonale mål, utendørs basketballbane, utendørs håndballbane, lekeplass, utleie av kajakker, kanoer og småbåter, Hove klatrepark og innendørs klatrevegg. Det er mulig å ta bil eller buss ut til Hove også, men det er brygger og svaberg å legge til ved dersom en ønsker å komme sjøveien.

Store Torungen og Lille Torungen fyr
De står der, majestetiske i havgapet ut mot Skagerrak, og ønsker velkommen til Arendal. Her har de to fyrtårnene stått siden, og nå er det også blitt turistforeningshytte ved Store Torungen, slik at det er mulig å overnatte her ute og se soloppgangen helt ute i havet. Jeg var på Store Torungen i sommer, jeg gikk tur opp i fyrtårnet og så ut mot horisonten og innover mot land. Av og til er vi så små i verden. Små og heldige.

Lyngør
Lyngør er en av de mange uthavnene fra seilskutetiden, slik også Merdø kom til. Lyngør består av fire holmer og et utall skjær, plassert utenfor Gjeving i Tvedestrand. Her kan du ta ferge ut hele året, og det er en rekke fritidsboliger på Lyngør i tillegg til helårsboliger. Lyngør har spisested og en liten butikk, smale stier, vakre gamle sørlandshus og Lyngør fyr som også er tilgjengelig for overnatting.
 

Skottevik Feriesenter - Et eldorado for fiske og for familien

Det var en flott sommerdag da jeg og fiskekamerat Erik Espeland ankom innsjekken til Skottevika feriesenter. Vi hadde aldri vært der før og det var med store begeistring vi kjørte innover den enorme campingplassen. Vi kjørte rolig langs blide campingturister, forbi “fyrlykta” ved bassenget og ned til husene med den koselige sørlandsidyllen hvor vi skulle bo.

Vi hadde ikke helt oversikten over hva slags plassering vi hadde fått tak i, og ble ikke skuffet da vi låste oss inn. Det første vi kikket inn på var en flott stue, med tv, kjøkken og med to store og praktisk stuebord. Det var ikke noe å utsette på fasilitetene vi hadde fått, men det var utsikten som trakk litt ekstra på smilebåndene.. Rett utenfor stuevinduene og verandaen vår lå havgapet. Utsikten var formidabel og havet var blankt og innbydende.

Vi hadde bestilt lunsjen vår på forhånd, og når vi åpnet kjøleskapet, stod denne klar. Det eneste vi trengte å gjøre var å koke litt kaffe, spise maten og begynne å sette opp fiskeutstyret. Etter at vi var klare, gikk turen til den sagnomsuste “Wolfgang Fiskermann”. Han har jobbet her i mange år og er ansvarlig for alt som har med guiding, fisking, båtutleie og det meste som har med havet å gjøre.

Når vi kom inn, satt Wolfgang bak kontorpulten sin. Stemningen han hadde her var en blanding av en gammel sjøbu og en god gammeldags fiskebutikk. Med et lunefullt blikk kikket han på oss idet vi tok steget inn til ham. Han forstod fort at vi ikke var ukjente med havfiske og det tok ikke lange tiden før fiskepraten var i gang. Etter at han hadde gitt oss et ekkolodd, et kart og en båt var vi klare. Med fersk informasjon om hvor vi burde fiske, var vi snart klare.

Sjekta, en Fisker 22 var en ypperlig båt og fiske fra. Styreroret var utrolig enkelt og båten var lett å manøvrere. Erik kjørte utover, mens jeg satte ut to dorgestenger i håp om å få en makrell eller en lyr på vei ut mot de ytterste skjæra. Det tok ikke lang tid å lure opp noen makrell. Disse skulle først og fremst fungere som agn.

Fisket på utsiden av Skottevika har et skikkelig potensial. Strømmen i sjøen er nesten alltid konstant og man trenger ikke å kjøre langt for å nå store dyp med mange spennende fiskeslag. Det at strømmen også er kraftig er både positivt og negativt. Det positive er at strøm alltid er en heftig fiskemagnet. Det negative er at mye strøm, krever tunge søkker for å fiske dypt.

Vi valgte å starte på grunt vann og fiske etter torsk, sei og lyr. Vi brukte litt tid for å finne fisk, men når vi først fant dem, så kunne vi nærmest spa dem opp i båten. Vi fikk så mye sei og makrell at vi rett og slett måtte flytte oss, og satse dypere og på større fisk. Det ble ikke noe fangst på dypet og vi begynte å dorge en frivillig omvei på vei tilbake til båthavna.

På veien hjem fikk vi flere flotte lyr, makrell og den litt mer plagsomme horngjellen. Turen var ufattelig vakker, og solen hang lavt på himmelen og lyset var varmt og gyllent idet vi avsluttet turen og fant oss et bord på den marine restauranten ”Brygga” på bryggekanten rett under leiligheten vår. Maten holdt høy standard, og vertskapet var svært hyggelige. Omstendigheten for en god middag for to fiskere, kan vel ikke bli bedre?

Neste dag var vi tidlig ute på bølgene igjen. Denne gangen kjørte vi rett ut til dypere vann og kraftige strømkanter. Vi fisket på dypt vann og med agn helt nede på bunnen etter lange, brosme, steinbit og annet som måtte bite på. Vi drev over et havdyp på rundt nitti meter når den første spennende fisken bet på. Det var jeg som var den heldige og det var en liten lange som hadde angrepet blekkspruten og markrellfileten min. Fisken var rundt et par kilo og selv om den ikke var så stor, så er det alltid artig med fisk som biter på dypt vann og som du sjelden kan få uten agn.

Tilbake på Skottevika, tok jeg en tur rundt på anlegget mens Erik slappet litt av på leiligheten. Det skulle vise seg at turen min ble lenger enn forventet. Anlegget var jo enormt! Eget dykkesenter, kanoutleie, badebasseng, restaurant, butikk, lekepark og eget “turistkontor” er bare noen av tingene jeg kom over. Mens jeg var oppe på et fjell over badebassenget for å ta noen oversiktsbilder, så jeg en fyr som gikk og tok bilder av havgapet. Jeg tenkte dette kunne bli et fint motiv med den lengste kameralinsen min. Jeg byttet utstyr, satt meg godt til og begynte å fokusere. Men da fikk jeg men en overraskelse. Fyren i linsen, var Erik! Han hadde ofret pausen sin for å få med seg enda en gang den flotte utsikten Skottevika har ut mot havet før vi måtte pakke sakene våre og reise videre.

Men det var ikke min dag denne dagen. Det var Erik som lempet og sveivet mest. Jeg som måtte styre båten og ta bildene.. Heldigvis kan jeg si at vi var et “team”.. Det ble ingen skikkelig store fisker på oss, og siden vi kun hadde en halv dag tilgjengelig, så var vi godt fornøyd med resultatet. Den største fisken var en lange rett under fire kilo, og dagens mest spennende fisk var en uer.

Vi hadde hatt et døgn på Skottevika, og fisket store deler av dette døgnet. Fiskemessig er dette et av de mest spennende områdene jeg har vært borti i sør Norge, da jeg elsker mye strøm og store dyp, nært land. Jeg kommer helt sikkert tilbake, og da vil jeg satse mer enn en dag, og trolig etter store langer og brosmer på 100 - 200 meter dypt vann!

Skitt fiske alle sammen!