Tang og tare i fyrhagen på Lindesnes Fyr

På Lindesnes Fyr har fyrhagen hatt stor betydning for fyrvokterne og deres familier som bodde fast på fyret. Her dyrket de mye av maten sin og ulike nyttevekster som de trengte for å overleve. Idag blir hagen fremdeles brukt, men mer som en del av historien om livet på fyret. For fem år siden fant de som jobber på fyret ut at de også har ytterligere en hage på fyret; en hage som ikke er helt som andre hager. Her finnes det nemlig en undersjøisk hage som bugner av næringsrik tang og tare, som blir brukt i maten som serveres på fyret.

Havna på Lindesnes Fyr skjuler en mangfoldig hage med tang og tare. Foto: Lindesnes Fyr

Tang har fått en renessanse når det gjelder bruksområder. Tang er utrolig næringsrikt, fullt av vitaminer og mineraler og kan brukes som tilbehør til mat, som krydder, som gjødsel og som dyrefor. Mye tyder på at vikingene hadde med seg tørket tang på sine tokt over havet, og hvis du vil ha store, saftige jordbær i hagen skal du gjødsle med tang. Som mat blir også tang mer og mer brukt. Idag fikk jeg servert tanggravet laks på Rosfjord Strandhotell under konferansen "Sjømat på Sørlandet". Spiser du sushi har du nok smakt på tangsalat som tilbehør.

På Lindesnes Fyr oppstod tanginteressen da Siri som jobber på fyret ville lage et brød av lokale råvarer, med saltvann og tang som sentrale ingredienser. Nå brukes tang fra fyrhagen til både brød, kaker og annen mat, ja til og med øl med tang som ingrediens blir brygget på Lindesnes. Siri griller fisk pakket i ferske sukkertangblader, noe som gir fisken en fantastisk smak, da sukkertang inneholder naturlig glutamat. Grønnalge bruker hun i salater og som tilbehør til mat, stekt eller eller marinert i olje. Rødalgen søl, som var mer verdt enn korn i vikingtida, tørkes og knuses og brukes blant annet til å strø over salater og grønnsaker.

Rødalgen søl har mange bruksområder Foto: Lindesnes Fyr

Ønsker du å lære mer om tang og tare i matlaging bør du ta turen til Lindesnes Havhotell lørdag 12. april. Her skal Siri fortelle om kunnskapen som hun har tilegnet seg gjennom arbeidet med fyrhagen i foredraget "Sjøen for alle - bruk av tang og tare".

Listastrendene, året rundt!

Etter gjentatte oppfordringer om å blogge, dele turopplevlser og bilder fra Farsund, prøver jeg endelig å ta i mot utfordringen. Jeg går mye tur, tar bilder og poster på Facebook, og disse bildene burde gjerne fylles ut med mere tekst og spres til flere. Det er ikke det at jeg ikke vil for jeg har prøvd, opptil flere ganger. Det har endt med knoting, litt tekst og bilder, men så har jeg gitt opp. For hva skal jeg EGENTLIG skrive om?




Haviksanden 6.nov.2012

Et år på Listastrendene.

Men nå tror jeg at jeg har løst floken og gitt meg selv den perfekte utfordringa. Nemlig å dokumentere Listastrendene ett helt år. 52 blogginnlegg fra de vakre Listastrendene som vi i Farsund er så stolte av. Bilder, tekst og tanker om Listastrendene i all salgs vær, i et helt år, det er perfekt, ja som et kinderegg!

Først og fremst får kroppen nødvendig bevegelse og trim. For de andre er en tur på stranda rekrasjon og meditasjon. Bølgene som slår hardt imot, eller ruller sakte inn over stranda. Et lydbilde som løfter, trøster, frigjør og gleder. Jeg kan starte på turen litt stressa og lei, men når jeg setter meg i bilen eller på sykkelen etter endt tur er jeg alltid oppløftet, glad og klar for å ta fatt. Listastrendene er for meg et yndet turområde hele året, i all slags vær. Og nettopp det å kunne ha tilgang til dem året rundt, høyner kvaliteten ved det å bo i Farsund, ja, kanskje det nettopp er grunnen for å bo her?




Sist men ikke minst, ønsker jeg som turistsjef  i Farsund å reklamere for Listastrendene. Det er ikke Mandal som har Norges lengste strand, det har nemlig vi! Listastrendene strekker seg fra Lomsesanden i øst, helt til Bauskje og Tjørve i vest. Vi sier at vi har en mil med sammenhengende strender, alle med sine unike kvaliteter året rundt. Så jeg håper dere har lyst til å være med på tur i Farsund på Listastrendene?

Tur på Haviksanden torsdag 22. november 2012.


Haviksanden 22.novmber 2012

Første tur starter nødvendigvis på favorittstranda, Haviksanden. Uheldigvis i høstvær, som betyr drittvær, regn og vind. Men for en tur det ble. Med vind og regn rundt ørene tok jeg fatt fra parkeringsplassen på Havik og tok turen ut til Kviljoodden, snudde og gikk tilbake.

Ut mot havet, og Kviljoodden.




Jeg går ofte på Haviksanden, men turen gir meg nye opplevelser hver gang. Iscenesatt av himmelens og havet forskjellige farger, og lydsatt av sjøen og vinden, blir turen unik hver gang. Denne torsdagen var det regn og ganske grått, men også blått. De grå fargene var slettes ikke bare grå og kjedelige. Og da jeg satte meg i bilen var det blitt mørkt. En høsttur på stranda er frisk og smaker ramsalt, ikke som en smeigedag på stranda, men skikkelig ekte!

Mye vann, mye vind og regn, men et fantastisk fargespill i gråblå nyanser en høstdag i november gjør det godt å leve, puste og bruke kroppen sin på en av de flotte Listastrendene.



Opprørt hav.

 

Plastfasker, korker og andre "skatter" kommer langveis fra og havner på Listastrendene. Det kan være spennende, men også triste syn. Selv plukker jeg alltid med meg skjell!





 Det ble fort mørkt denne torsdagskvelden, jeg møtte kun en person og havet bruste hele tida. Jeg prøvde å ta et bilde på slutten, men det som sees er bare blitsen som opplyser regnet.

En spennende og flott tur i regnet ble det, det blir garantert ikke siste turen herfra. Noen turen kommer til å bli lange, noen korte. Jeg setter i gang prosjektet og ønsker deg velkommen til Farsund og til å oppleve Listastrendene, året rundt!

Sommer på stranda, mens vi venter går vi tur! Foto: Tore K. Haus.

På jakt etter hummeren

Krabbene hadde ihvertfall funnet
veien inn i teinene

Sist lørdag ble vi invitert med på et av årets store høydepunkter for min far, nemlig hummerfiske! Forberedelser har blitt gjort i lang tid - klargjøring av teiner og teinesa (som ofte er litt råtten makrell - noen av dem vi fanget på denne fisketuren) og diskusjon i sjibbua (sjøbod) over kaffekoppen om de mest optimale stedene teinene skal plasseres.

Bestefar

Forholdene var optimale denne lørdags formiddagen. Stille hav, strålende solskinn, ikke for mye vind - perfekt! Det er ikke bare fjellet som viser seg fra sin beste side nå om høsten. Ungene var kjempegira!  Å fiske med bestefar er noe av det gøyeste de vet, og de elsker fisk og skalldyr. Hummer spiser vi ikke så ofte, til det er prisen litt for dyr i fiskebutikken og vi er vel kanskje litt bortskjemte siden vi blir invitert på hummerkalas hver høst når pappa har fisket nok hummer til hele familien.

Sjekk de store klørne!

Men for å få hummer må man vite hvor hummeren befinner seg. Gode hummerplasser er godt bevarte hemmeligheter, og går ofte i arv i generasjoner på langs kysten av Sørlandet. Men teinedobbene er jo godt synlige for alle, så fullt så hemmelig er det vel ikke? Det skjønte vi fort da vi kom til ei bukt der min far tidligere har fått mye hummer. Det var ikke bare hans tre teiner som lå der, de hadde fått selskap av et titalls teiner til. Da blir det jo litt lotteri over det hele - hvilken teine er mest attraktiv for hummeren å gå inn i? Og det er jo her det spekuleres - kan man påvirke hummeren? Liker de fersk fisk, råtten fisk, går de inn i teiner som krabbene allerede har gått inn i eller unngår de disse? Dette og mange andre ting er tema blant hummerfiskerne - år etter år.

Strålende høstdag på sjøen

Det ble ikke noen hummer på oss denne lørdagen - og heller ikke på de andre fiskerne vi møtte (det var jo en trøst.) Vi fikk derimot hele 9 krabber, to små fisk og en vanvittig mengde små sjøstjerner, og ungene jublet høyt hver gang ei teine kom over ripa. Det var jo noe i dem alle - bare ikke hummer. Mest stas var det å få kikke i sanketeinene til bestefar da vi var inne på brygga igjen. En teine full av krabber og en med flere flotte fisk. Dagens høydepunkt kom da bestefar viste ungene hvordan man sløyer en torsk og vi utforsket magesekken for å finne ut hva torsken hadde spist. Får vi flere slike flotte høstdager i oktober er vi ikke vonde å be med på fisketur igjen!