Tregde Feriesenter - Sjø, fiske og Sørlandsidyll

Som ung tilbrakte jeg flere titalls ferier på en forblåst øy som heter Skjernøya utenfor Mandal. På sykkel mellom sjarmerende båthus, balanserende på bryggeanlegg og alltid med fiskestanga i hånden, var denne fantastiske øya en del av oppvektsten min. Det var derfor utrolig spennende nå i voksen alder, å vende tilbake til disse fantasiske omgivelsene igjen.

Tregde Feriesenter ligger trygt innaskjærs i nærheten av Mandal og ikke langt unna den svært kjente Skjernøysundbroa. Denne har jeg kjørt over hundrevis av ganger, men denne julikvelden var det første gangen jeg og fiskekamerat Øyvind Tønnesøl svingte inn på bryggeanlegget til feriesenteret. Jeg må innrømme, jeg ble imponert! Det er kanskje ikke dette man forventer på et lite sted som Tregde.. Her var alt på stell! Seks svære flytebrygger med båter av alle slag lå langs den lange brygga, hvor sløyehuset ligger i den ene enden og en egen resturant med et unikt maritimt preg ligger på den andre. De har et komplett ferieanlegg, med høy standard bestående av ferieleiligheter og hytter med plass til over 500 personer.

Litt fortumlet over den høye standarden reiste jeg og min kamerat opp til leiligheten vi hadde bestilt. Uten å gå i detalj, så kan man si at det var som å gå inn på et firestjerners hotellrom, men bare langt mer praktisk.. I tillegg til seks soveplasser, egen balkong ut mot bryggeanlegget, fullt utstyrt kjøkken og oppvaskmaskin så var det flatskjermenen og Pioner IPhone høytaleren som ble prikken over i'en for meg. Øyvind havnet rett i magasinhaugen med golf, dykke og fiskemagasiner.

Neste morgen, mens anleggets egne informasjons og inspirasjonskanal gikk i loop på skjermen, spiste vi en herlig frokost på balkongen. Brødskiver med jordbær og sukker i sommervarmen er ikke å forakte. Etter frokosten ble utstyret kjapt satt sammen og gjort klart. Etter dette møtte vi Trond i resepsjonen for en briefing om fiskemulighetene. Det var han som ble "vår" mann i Tregde, og han viste oss hvor vi burde kjøre, fiskeplasser og sist men ikke minst hvordan båten fungerte. Jeg ble svært glad da jeg så at det stod et skikkelig ekkolodd med kartplotter i båten. Det gjør fisket på en ny plass langt lettere og mer effektivt.

Vi tok det med ro og ikke stresset ikke. Klokken ble nok godt og vel 10.00 før vi tøffet ut av bryggeanlegget. Kun etter noen hundre meter begynte jeg å forstå hva vi hadde av muligheter foran oss! Været var perfekt, havet var flatt og turen gikk mot gode gamle Skjernøya og Ryvingen fyr. Vi dorget på vei ut vi fikk både lyr, markrell, horngjel og sjøørret til å ta wobblerne som vi slepte i rundt fire knop, tjuefem meter bak båten.

Vi kunne egentlig gjerne ha dorget hele dagen, men vi var fast bestemt på å prøve et par av toppene på utsiden av Ryvingen og se om vi kunne få noen fine torsk og lyr der. Ifølge Trond var strømingene så kraftige her at det nesten alltid var fisk tilstede der, noe som han også denne gangen hadde rett i.

Vi begynte med lett utstyr, liten pilk og små opphengere. Dette gav fisk nesten hver gang vi drev over en topp, men størrelsene var ikke mye å skryte av. Derfor satt vi på litt tyngre saker og satset litt lenger ute på kantene, og lot strømmen føre oss utfor "stupet" noe som ofte er bra på torsk, sei og lyr. Fisker du slik som vi gjorde; med agn i tillegg, så er det gode muligheter for lange, brosme, stor torsk og annet på 60 meter og nedover. Brosma, elsker å stå i overgangen mellom kantene og der det flater ut.

Etter mange drifter og litt prøving og feiling, så skulle vi endelig få svar nede i dypet. På kanskje 90 meters dyp var det noe som holdt igjen. Jeg lot fisken sluke makrellfileten godt, før jeg satte tilslaget. Dette likte den dårlig og så begynte en skikkelig fight. Opp i båten kom til slutt en brosme på nesten fire kilo. Vi fortsatte å fiske med agn og opphengere, da dette gav gode fangster.

Mens vi drev i retning av det vakre fyret på Ryvingen, fikk vi noen flotte sei og en fin torsk. Vi stoppet opp og tok noen bilder av fyret, som lyser opp et av Norges sydligste punkt. Vi dorget tilbake, men denne gangen på den vestre siden av øya, og da for å komme tilbake til basen, må man gjennom det idylliske Skjerøysundet ved brua og langs de flotte sørlandshusene.

Når vi var fremme, kom en en gjeng med småbarn som ville se på fangsten og utstyret vårt. De syntes det var kjempegøy og se på fiskene og gummidyrene og fiskekrokene som lå i båtene våre. Etter at alle barna hadde fått noen perler og annet småtteri løp de for å vise dem til foreldrene sine som koste seg med en kaffe i resturanten.

Etter båten var vasket og utstyret var satt inn i leiligheten var det tid for å slappe av igjen. Mine fisketurer er kanskje ikke helt normale, da jeg ofte reiser på korte turer og turer med en litt stressende fiskestil. Dette gjør jeg for å for teste ut nye plasser, fiskeutstyr og fiskemetoder. Om du har bare et par dager til rådighet, eller et par uker - så er dette stedet virkelig noe for seg selv, og jeg tør nesten å garantere deg fisk... Nesten..

Trysnes Marina - Et hav av muligheter

Jeg hadde aldri vært utover mot Trysnes, og det var virkelig deilig å svinge inn på Trysnes Marinas anlegg som ligger idyllisk plassert nede i vannkanten inne i en koselig fjord omringet av fjell og holmer. Etter at jeg hadde fått skaffet meg en båt og sjekket inn på rommet var det på tide å sjekke utsikten fra balkongen. Jeg så masse mennesker som kom inn med båter, som sløyet fisk eller bare spaserte rundt på området og slikket is og sol.

Det var ikke noen typisk ferie jeg var på denne gangen. Jeg var ute etter å få varierte bilder av fisk i idylliske sørlandsk skjærgård samt å fiske og slappe av. Mine venner, far og sønn; Kjetil og Anton Flakke skulle være med meg på kveldsøkta. Jeg hadde vært så heldig å få dem med meg, selv om de bare kunne være med en kveld. De hadde vært her og fisket før og fått mange sjøørret her på vanlig dorging. Områdene rundt marinaen og et godt stykke utover mot havgapet, nærmest lukter sjøørret og lyr.

Vi pakket opp sakene våre i den svært stabile plastsjekta og det var Anton som med erfaren hånd ledet oss ut av havna. Jeg og Kjetil kjørte ut hver vår fiskestang, med håp om at flere sjøørret eller store lyr skulle havne i båtdørken. Men slik ble det ikke.. Det var et grått skydekke over oss, og enda værre ble det da vi kom ut i enden av fjorden; Nise.. Disse fiskejegerne er som antimagneter på pelagiske fisk som sei, makrell, sjøørret og lyr. Vi valgte å satse lenger ute, og om vi ser bort i fra all makrellen og alle horngjelene som villig angrep agnene våre, var det rett og slett dødt hav denne dagen. Vi hadde skikkelig tro på fangst, for det var eventyrlig vakkert ute mellom de ytterste skjærene, men det ble visst med det..

Litt skuffende var det selvsagt at vi ikke fikk noe blank eller stor fisk, men godt selskap, kaffe og Kvikklunsj innpakket i fantastisk skjærgård, blir er aldri bomtur - med eller uten fangst!

Jeg hadde hatt noen skikkelig stressende dager, og det var en slik ro som senket seg over ferieboligende og marinaen på kvelden, at jeg ble stående lenge og nyte stillheten på balkongen den kvelden. En kilos sjøørret kom plutselig opp i vannskorpen og jaget på småfisk. Det var akkurat som om den viste at jeg stod der, og at den ville mobbe meg litt.

Neste morgen hadde været snudd helt om, og solstrålende tvingte seg gjennom gardinene og lyste opp den flotte leiligeten jeg nå hadde fylt opp med fotoappareter og fiskeutstyr. Jeg hadde ikke engang klart å få i meg frokost før det ringte på døra. “Hei kompis!” hørte jeg da jeg åpnet opp. Det var Martin Pedersen og Greg Burkin som hadde tatt veien bort. Det var disse to som var backup teamet mitt, i håp om å få landet noen bra fisker. Martin er en erfaren fisker, mens Greg som er fra Canada, visste ikke hva han egenlig skulle bli med på.

Været var strålende og vi ville ikke bruke tid på å spise inne, så vi kjøpte litt rundtstykker og pålegg som Martin tilberedte i båten. Det blåste en del til å begynne med når vi kom ut til de ytterste øyene, så vi la oss i le bak en holme og spiste rundtstykker og la en slagplan for dagen. Vinden roet seg raskt ned og vi startet med klassisk havfiske med pilk og opphengere. Det tok ikke lange tiden før makrellen meldte sin interresse. Vi fikk mange av dem og for Greg var dette et stort øyeblikk! Vi så at havet raskt la seg flatt, og da kjørte vi ut til noen av plassene vi hadde blitt tipset om av de hyggelige menneskene som jobber i resepsjonen på marinaen. Det var utrolig mange spennende grunner og rev som vi drev over. Fangstene utenom noen bra lyr og en flott sei, var ikke mye å skryte av. Derfor tok vi turen inn mot holmene og la oss tett inntil en fjellside hvor det var dypt helt inne langs land. Her fikk vi så mye fisk vi ville, og nesten hver gang vi kjørte opp mot land, bet fisken.

Med en pose Sørlandschips på deling, en jordbærkurv og en strålende dag med mye fisk, så ble vi enige om at dette hadde blitt en bra dag, tross den dårlige statistikken fra kvelden i forveien. Men sånn er nå heldigvis fisket, man skal ikke alltid få fisk når man er ute, da blir det ikke noe spennende å fiske da!

Når vi kom tilbake til leiligheten, var vi alle skikkelig slitne etter en lang dag på sjøen. Vi hadde fått erfare hvordan bølger og sjøluft har en magnetisk evne til å dra ut energi av menneskekroppen. En liten høneblund i de deilige sengene var alt som skulle til for å lade opp batteriene igjen. Martin lagde seibiff fingermat til oss som vi delte ute på den solfylte balkongen. Vi pakket ned alt utstyret, takket vertskapet for all hjelp og strålende service i det vi rullet ut på de koselige sørlandsveiene som skulle føre oss videre til nye fiskeeventyr.

Skottevik Feriesenter - Et eldorado for fiske og for familien

Det var en flott sommerdag da jeg og fiskekamerat Erik Espeland ankom innsjekken til Skottevika feriesenter. Vi hadde aldri vært der før og det var med store begeistring vi kjørte innover den enorme campingplassen. Vi kjørte rolig langs blide campingturister, forbi “fyrlykta” ved bassenget og ned til husene med den koselige sørlandsidyllen hvor vi skulle bo.

Vi hadde ikke helt oversikten over hva slags plassering vi hadde fått tak i, og ble ikke skuffet da vi låste oss inn. Det første vi kikket inn på var en flott stue, med tv, kjøkken og med to store og praktisk stuebord. Det var ikke noe å utsette på fasilitetene vi hadde fått, men det var utsikten som trakk litt ekstra på smilebåndene.. Rett utenfor stuevinduene og verandaen vår lå havgapet. Utsikten var formidabel og havet var blankt og innbydende.

Vi hadde bestilt lunsjen vår på forhånd, og når vi åpnet kjøleskapet, stod denne klar. Det eneste vi trengte å gjøre var å koke litt kaffe, spise maten og begynne å sette opp fiskeutstyret. Etter at vi var klare, gikk turen til den sagnomsuste “Wolfgang Fiskermann”. Han har jobbet her i mange år og er ansvarlig for alt som har med guiding, fisking, båtutleie og det meste som har med havet å gjøre.

Når vi kom inn, satt Wolfgang bak kontorpulten sin. Stemningen han hadde her var en blanding av en gammel sjøbu og en god gammeldags fiskebutikk. Med et lunefullt blikk kikket han på oss idet vi tok steget inn til ham. Han forstod fort at vi ikke var ukjente med havfiske og det tok ikke lange tiden før fiskepraten var i gang. Etter at han hadde gitt oss et ekkolodd, et kart og en båt var vi klare. Med fersk informasjon om hvor vi burde fiske, var vi snart klare.

Sjekta, en Fisker 22 var en ypperlig båt og fiske fra. Styreroret var utrolig enkelt og båten var lett å manøvrere. Erik kjørte utover, mens jeg satte ut to dorgestenger i håp om å få en makrell eller en lyr på vei ut mot de ytterste skjæra. Det tok ikke lang tid å lure opp noen makrell. Disse skulle først og fremst fungere som agn.

Fisket på utsiden av Skottevika har et skikkelig potensial. Strømmen i sjøen er nesten alltid konstant og man trenger ikke å kjøre langt for å nå store dyp med mange spennende fiskeslag. Det at strømmen også er kraftig er både positivt og negativt. Det positive er at strøm alltid er en heftig fiskemagnet. Det negative er at mye strøm, krever tunge søkker for å fiske dypt.

Vi valgte å starte på grunt vann og fiske etter torsk, sei og lyr. Vi brukte litt tid for å finne fisk, men når vi først fant dem, så kunne vi nærmest spa dem opp i båten. Vi fikk så mye sei og makrell at vi rett og slett måtte flytte oss, og satse dypere og på større fisk. Det ble ikke noe fangst på dypet og vi begynte å dorge en frivillig omvei på vei tilbake til båthavna.

På veien hjem fikk vi flere flotte lyr, makrell og den litt mer plagsomme horngjellen. Turen var ufattelig vakker, og solen hang lavt på himmelen og lyset var varmt og gyllent idet vi avsluttet turen og fant oss et bord på den marine restauranten ”Brygga” på bryggekanten rett under leiligheten vår. Maten holdt høy standard, og vertskapet var svært hyggelige. Omstendigheten for en god middag for to fiskere, kan vel ikke bli bedre?

Neste dag var vi tidlig ute på bølgene igjen. Denne gangen kjørte vi rett ut til dypere vann og kraftige strømkanter. Vi fisket på dypt vann og med agn helt nede på bunnen etter lange, brosme, steinbit og annet som måtte bite på. Vi drev over et havdyp på rundt nitti meter når den første spennende fisken bet på. Det var jeg som var den heldige og det var en liten lange som hadde angrepet blekkspruten og markrellfileten min. Fisken var rundt et par kilo og selv om den ikke var så stor, så er det alltid artig med fisk som biter på dypt vann og som du sjelden kan få uten agn.

Tilbake på Skottevika, tok jeg en tur rundt på anlegget mens Erik slappet litt av på leiligheten. Det skulle vise seg at turen min ble lenger enn forventet. Anlegget var jo enormt! Eget dykkesenter, kanoutleie, badebasseng, restaurant, butikk, lekepark og eget “turistkontor” er bare noen av tingene jeg kom over. Mens jeg var oppe på et fjell over badebassenget for å ta noen oversiktsbilder, så jeg en fyr som gikk og tok bilder av havgapet. Jeg tenkte dette kunne bli et fint motiv med den lengste kameralinsen min. Jeg byttet utstyr, satt meg godt til og begynte å fokusere. Men da fikk jeg men en overraskelse. Fyren i linsen, var Erik! Han hadde ofret pausen sin for å få med seg enda en gang den flotte utsikten Skottevika har ut mot havet før vi måtte pakke sakene våre og reise videre.

Men det var ikke min dag denne dagen. Det var Erik som lempet og sveivet mest. Jeg som måtte styre båten og ta bildene.. Heldigvis kan jeg si at vi var et “team”.. Det ble ingen skikkelig store fisker på oss, og siden vi kun hadde en halv dag tilgjengelig, så var vi godt fornøyd med resultatet. Den største fisken var en lange rett under fire kilo, og dagens mest spennende fisk var en uer.

Vi hadde hatt et døgn på Skottevika, og fisket store deler av dette døgnet. Fiskemessig er dette et av de mest spennende områdene jeg har vært borti i sør Norge, da jeg elsker mye strøm og store dyp, nært land. Jeg kommer helt sikkert tilbake, og da vil jeg satse mer enn en dag, og trolig etter store langer og brosmer på 100 - 200 meter dypt vann!

Skitt fiske alle sammen!

Farsund Resort - En perfekt base for sportsfiskere!

Det var en steikende varm junidag og jeg og min gode fiskekamerat Jim Are Güttrup satt i den kokende varme bilen min med ødelagt aircondition, alle vinduene oppe og turmusikk som ristet ut av høytalerne. Stemningen var høy, noe den alltid er når jeg og Jim Are skal vestover og fiske.

Vi har flere ganger fisket i områdene Mandal, Vigeland og Lyngdal i sammen, men denne gangen skulle vi teste ut et nytt område og en ny fiskestil. Vi skulle til Farsund, eller nærmere bestemt; Bjørnevåg. Siden vi alltid har vært ute etter havets edlere saker som sjøørret og laks, bestemte vi oss for å være allround havfiskere denne gangen.

Vi har sovet i telt og lavvu flere ganger i denne vakre delen av Norges kystlandskap, men nå hadde vi bestemt oss for å øke standarden og det var med store øyne vi rullet inn på Farsund Resorts anlegg i vannkanten av Bjørnevåg kilen.

Det var lett og se at vi skulle ha det godt her, med eller uten fiskefangst. De hyggelige jentene i resepsjonen og i baren bygget videre på det gode inntrykket og innsjekken gikk slik man forventer på et flerstjerners hotell.

Jeg og Jim Are er unormalt interessert i fisking og vi måtte gå flere runder for å få inn utstyret i vår nye feriebolig; Hytte nr. 23 som skulle bli vår base det neste døgnet. I kjent Farsund Resort stil, manglet hytta ingen ting, snarere tvert imot, og hadde alt vi kunne tenke oss. Totalt hadde hytta fire soverom med separat dusj og toalett. Jim Are fant kaffetrakteren og kunne dermed automatisk godkjenne forholdene..

For å være på den sikre siden, så hadde jeg ordnet med en guide. Det er egentlig ikke vanlig praksis på Farsund Resort, men siden jeg jobber som freelance journalist og holder på med en sak om havfiske i Sør Norge, så ønsket jeg å ha med en guide som kunne fortelle meg om fisket i områdene rundt Farsund.

Etter en deilig lunsj, var det rett ut. Fem fiskestenger stod ferdig rigget i stangholderne og guiden vår; Geir Tønnesen styrte stødig roret. Farsund Resort har 16 båter som leies ut. Alle er åpne plastsjekter og er helt like, med ekkolodd, kartplotter og VHF innstallert.

Grunnet en kraftig vind, sendt mot oss i feil retning, ville det vært utrivelig å fiske ute på det åpne havet. Derfor valgte vi å satse på sjøørret, makrell og lyr med to dorgestenger og wobblere, mens vi tøffet innaskjærs mot Farsund sentrum. Når vi så fisk på ekkoloddet eller andre spennede saker, stoppet vi opp og fisket med agn og pilk. Vi fikk noen slengere denne dagen, men grunnet regn, lavtrykk og feil vindretning var det ingen av oss som nektet for å gå i land i Farsund sentrum og ta en pause og en god kopp varm kaffe. Vi fant tak over hodet på et av utestedene langs bryggekanten, og her ble vi til regnet sluttet.

Fisket ble avsluttet litt tidlig etter en litt vanskelig dag. Det ble en tidlig kveld, med tv titting, utstyrs rigging og god kveldsmat. Etter en lang dag på sjøen, er det lett å gi etter for sengas voldsomme tiltrekkingskraft og sengene var gode..

Ny dag. Nye muligheter.

Vi forsov oss begge to. Det var rimelig flaut. Geir kom tøffende med sjekta til avtalt tid og fortøyde 3 meter fra hverandaen vår. Vi må ha sett rimelig fortapte ut, da han spurte om vi hadde sovet godt, med et lurt smil om munnen.. Han foreslo at vi bestilte “Frokost i båten”, pakket sakene og spiste på veien ut mot havet. Det var et glimrende forslag og vi viste akkurat hva Geir hadde i tankene. Fisket om morgenen er desidert det beste, og da er det dumt å bruke tiden opp på “tull”..

Vi drog langt ut. Vi skulle ut på noen av de mest kjente fiskeplassene på utsiden av Farsund. Geir visste hva han holdt på med, det var helt sikkert, og responsen fra fisken kom kjapt. Det ble fanget mye rart denne dagen. Kolje, lyr, sei, makrell, lange og torsk havnet i fiskekummen og stemningen i båten var akkurat slik man drømmer om. Det ble ingenting stort, noe som overrasket meg, da Farsund er kjente for skikkelig kvalitets havfiske. Men slik er det heldigvis med fisking; store fisker kan du aldri få på bestilling!

På vei innover prøvde vi oss igjen med dorging med wobblere etter lyr og sjøørret. Det var Jim Are som var “The man” resten av denne dagen. Først fikk han en flott lyr ute i bølgeskummet rundt noen av de ytterste holmene mot havet. Deretter fikk han en sjøørret på nesten to kilo et par kilometer fra hytta vår. Denne tok langt ute i fjorden og var sikkert på jakt etter brisling.

Geir kunne fortelle oss at mange av deres kunder kommer for å fiske sjøørret, og at områdene rundt Bjørnevåg er spekket med gode sjøørretplasser. Etter et litt labert første døgn, så kunne vi ikke annet enn å erkjenne at dette ble en perfekt avslutning på turen!

Inne på land, ble det filetering av fisk og nedpakking av utstyr. Vi takket Geir for et fantastisk døgn, og ser det som nærmest utenkelig at vi ikke skal la Farsund Resort være basestasjon for fremtidige fisketurer i disse traktene igjen.

Skitt fiske til dere alle!