Tregde Feriesenter - Sjø, fiske og Sørlandsidyll

Som ung tilbrakte jeg flere titalls ferier på en forblåst øy som heter Skjernøya utenfor Mandal. På sykkel mellom sjarmerende båthus, balanserende på bryggeanlegg og alltid med fiskestanga i hånden, var denne fantastiske øya en del av oppvektsten min. Det var derfor utrolig spennende nå i voksen alder, å vende tilbake til disse fantasiske omgivelsene igjen.

Tregde Feriesenter ligger trygt innaskjærs i nærheten av Mandal og ikke langt unna den svært kjente Skjernøysundbroa. Denne har jeg kjørt over hundrevis av ganger, men denne julikvelden var det første gangen jeg og fiskekamerat Øyvind Tønnesøl svingte inn på bryggeanlegget til feriesenteret. Jeg må innrømme, jeg ble imponert! Det er kanskje ikke dette man forventer på et lite sted som Tregde.. Her var alt på stell! Seks svære flytebrygger med båter av alle slag lå langs den lange brygga, hvor sløyehuset ligger i den ene enden og en egen resturant med et unikt maritimt preg ligger på den andre. De har et komplett ferieanlegg, med høy standard bestående av ferieleiligheter og hytter med plass til over 500 personer.

Litt fortumlet over den høye standarden reiste jeg og min kamerat opp til leiligheten vi hadde bestilt. Uten å gå i detalj, så kan man si at det var som å gå inn på et firestjerners hotellrom, men bare langt mer praktisk.. I tillegg til seks soveplasser, egen balkong ut mot bryggeanlegget, fullt utstyrt kjøkken og oppvaskmaskin så var det flatskjermenen og Pioner IPhone høytaleren som ble prikken over i'en for meg. Øyvind havnet rett i magasinhaugen med golf, dykke og fiskemagasiner.

Neste morgen, mens anleggets egne informasjons og inspirasjonskanal gikk i loop på skjermen, spiste vi en herlig frokost på balkongen. Brødskiver med jordbær og sukker i sommervarmen er ikke å forakte. Etter frokosten ble utstyret kjapt satt sammen og gjort klart. Etter dette møtte vi Trond i resepsjonen for en briefing om fiskemulighetene. Det var han som ble "vår" mann i Tregde, og han viste oss hvor vi burde kjøre, fiskeplasser og sist men ikke minst hvordan båten fungerte. Jeg ble svært glad da jeg så at det stod et skikkelig ekkolodd med kartplotter i båten. Det gjør fisket på en ny plass langt lettere og mer effektivt.

Vi tok det med ro og ikke stresset ikke. Klokken ble nok godt og vel 10.00 før vi tøffet ut av bryggeanlegget. Kun etter noen hundre meter begynte jeg å forstå hva vi hadde av muligheter foran oss! Været var perfekt, havet var flatt og turen gikk mot gode gamle Skjernøya og Ryvingen fyr. Vi dorget på vei ut vi fikk både lyr, markrell, horngjel og sjøørret til å ta wobblerne som vi slepte i rundt fire knop, tjuefem meter bak båten.

Vi kunne egentlig gjerne ha dorget hele dagen, men vi var fast bestemt på å prøve et par av toppene på utsiden av Ryvingen og se om vi kunne få noen fine torsk og lyr der. Ifølge Trond var strømingene så kraftige her at det nesten alltid var fisk tilstede der, noe som han også denne gangen hadde rett i.

Vi begynte med lett utstyr, liten pilk og små opphengere. Dette gav fisk nesten hver gang vi drev over en topp, men størrelsene var ikke mye å skryte av. Derfor satt vi på litt tyngre saker og satset litt lenger ute på kantene, og lot strømmen føre oss utfor "stupet" noe som ofte er bra på torsk, sei og lyr. Fisker du slik som vi gjorde; med agn i tillegg, så er det gode muligheter for lange, brosme, stor torsk og annet på 60 meter og nedover. Brosma, elsker å stå i overgangen mellom kantene og der det flater ut.

Etter mange drifter og litt prøving og feiling, så skulle vi endelig få svar nede i dypet. På kanskje 90 meters dyp var det noe som holdt igjen. Jeg lot fisken sluke makrellfileten godt, før jeg satte tilslaget. Dette likte den dårlig og så begynte en skikkelig fight. Opp i båten kom til slutt en brosme på nesten fire kilo. Vi fortsatte å fiske med agn og opphengere, da dette gav gode fangster.

Mens vi drev i retning av det vakre fyret på Ryvingen, fikk vi noen flotte sei og en fin torsk. Vi stoppet opp og tok noen bilder av fyret, som lyser opp et av Norges sydligste punkt. Vi dorget tilbake, men denne gangen på den vestre siden av øya, og da for å komme tilbake til basen, må man gjennom det idylliske Skjerøysundet ved brua og langs de flotte sørlandshusene.

Når vi var fremme, kom en en gjeng med småbarn som ville se på fangsten og utstyret vårt. De syntes det var kjempegøy og se på fiskene og gummidyrene og fiskekrokene som lå i båtene våre. Etter at alle barna hadde fått noen perler og annet småtteri løp de for å vise dem til foreldrene sine som koste seg med en kaffe i resturanten.

Etter båten var vasket og utstyret var satt inn i leiligheten var det tid for å slappe av igjen. Mine fisketurer er kanskje ikke helt normale, da jeg ofte reiser på korte turer og turer med en litt stressende fiskestil. Dette gjør jeg for å for teste ut nye plasser, fiskeutstyr og fiskemetoder. Om du har bare et par dager til rådighet, eller et par uker - så er dette stedet virkelig noe for seg selv, og jeg tør nesten å garantere deg fisk... Nesten..

Trysnes Marina - Et hav av muligheter

Jeg hadde aldri vært utover mot Trysnes, og det var virkelig deilig å svinge inn på Trysnes Marinas anlegg som ligger idyllisk plassert nede i vannkanten inne i en koselig fjord omringet av fjell og holmer. Etter at jeg hadde fått skaffet meg en båt og sjekket inn på rommet var det på tide å sjekke utsikten fra balkongen. Jeg så masse mennesker som kom inn med båter, som sløyet fisk eller bare spaserte rundt på området og slikket is og sol.

Det var ikke noen typisk ferie jeg var på denne gangen. Jeg var ute etter å få varierte bilder av fisk i idylliske sørlandsk skjærgård samt å fiske og slappe av. Mine venner, far og sønn; Kjetil og Anton Flakke skulle være med meg på kveldsøkta. Jeg hadde vært så heldig å få dem med meg, selv om de bare kunne være med en kveld. De hadde vært her og fisket før og fått mange sjøørret her på vanlig dorging. Områdene rundt marinaen og et godt stykke utover mot havgapet, nærmest lukter sjøørret og lyr.

Vi pakket opp sakene våre i den svært stabile plastsjekta og det var Anton som med erfaren hånd ledet oss ut av havna. Jeg og Kjetil kjørte ut hver vår fiskestang, med håp om at flere sjøørret eller store lyr skulle havne i båtdørken. Men slik ble det ikke.. Det var et grått skydekke over oss, og enda værre ble det da vi kom ut i enden av fjorden; Nise.. Disse fiskejegerne er som antimagneter på pelagiske fisk som sei, makrell, sjøørret og lyr. Vi valgte å satse lenger ute, og om vi ser bort i fra all makrellen og alle horngjelene som villig angrep agnene våre, var det rett og slett dødt hav denne dagen. Vi hadde skikkelig tro på fangst, for det var eventyrlig vakkert ute mellom de ytterste skjærene, men det ble visst med det..

Litt skuffende var det selvsagt at vi ikke fikk noe blank eller stor fisk, men godt selskap, kaffe og Kvikklunsj innpakket i fantastisk skjærgård, blir er aldri bomtur - med eller uten fangst!

Jeg hadde hatt noen skikkelig stressende dager, og det var en slik ro som senket seg over ferieboligende og marinaen på kvelden, at jeg ble stående lenge og nyte stillheten på balkongen den kvelden. En kilos sjøørret kom plutselig opp i vannskorpen og jaget på småfisk. Det var akkurat som om den viste at jeg stod der, og at den ville mobbe meg litt.

Neste morgen hadde været snudd helt om, og solstrålende tvingte seg gjennom gardinene og lyste opp den flotte leiligeten jeg nå hadde fylt opp med fotoappareter og fiskeutstyr. Jeg hadde ikke engang klart å få i meg frokost før det ringte på døra. “Hei kompis!” hørte jeg da jeg åpnet opp. Det var Martin Pedersen og Greg Burkin som hadde tatt veien bort. Det var disse to som var backup teamet mitt, i håp om å få landet noen bra fisker. Martin er en erfaren fisker, mens Greg som er fra Canada, visste ikke hva han egenlig skulle bli med på.

Været var strålende og vi ville ikke bruke tid på å spise inne, så vi kjøpte litt rundtstykker og pålegg som Martin tilberedte i båten. Det blåste en del til å begynne med når vi kom ut til de ytterste øyene, så vi la oss i le bak en holme og spiste rundtstykker og la en slagplan for dagen. Vinden roet seg raskt ned og vi startet med klassisk havfiske med pilk og opphengere. Det tok ikke lange tiden før makrellen meldte sin interresse. Vi fikk mange av dem og for Greg var dette et stort øyeblikk! Vi så at havet raskt la seg flatt, og da kjørte vi ut til noen av plassene vi hadde blitt tipset om av de hyggelige menneskene som jobber i resepsjonen på marinaen. Det var utrolig mange spennende grunner og rev som vi drev over. Fangstene utenom noen bra lyr og en flott sei, var ikke mye å skryte av. Derfor tok vi turen inn mot holmene og la oss tett inntil en fjellside hvor det var dypt helt inne langs land. Her fikk vi så mye fisk vi ville, og nesten hver gang vi kjørte opp mot land, bet fisken.

Med en pose Sørlandschips på deling, en jordbærkurv og en strålende dag med mye fisk, så ble vi enige om at dette hadde blitt en bra dag, tross den dårlige statistikken fra kvelden i forveien. Men sånn er nå heldigvis fisket, man skal ikke alltid få fisk når man er ute, da blir det ikke noe spennende å fiske da!

Når vi kom tilbake til leiligheten, var vi alle skikkelig slitne etter en lang dag på sjøen. Vi hadde fått erfare hvordan bølger og sjøluft har en magnetisk evne til å dra ut energi av menneskekroppen. En liten høneblund i de deilige sengene var alt som skulle til for å lade opp batteriene igjen. Martin lagde seibiff fingermat til oss som vi delte ute på den solfylte balkongen. Vi pakket ned alt utstyret, takket vertskapet for all hjelp og strålende service i det vi rullet ut på de koselige sørlandsveiene som skulle føre oss videre til nye fiskeeventyr.