Jeg hadde aldri vært utover mot Trysnes, og det var virkelig deilig å svinge inn på Trysnes Marinas anlegg som ligger idyllisk plassert nede i vannkanten inne i en koselig fjord omringet av fjell og holmer. Etter at jeg hadde fått skaffet meg en båt og sjekket inn på rommet var det på tide å sjekke utsikten fra balkongen. Jeg så masse mennesker som kom inn med båter, som sløyet fisk eller bare spaserte rundt på området og slikket is og sol.
Det var ikke noen typisk ferie jeg var på denne gangen. Jeg var ute etter å få varierte bilder av fisk i idylliske sørlandsk skjærgård samt å fiske og slappe av. Mine venner, far og sønn; Kjetil og Anton Flakke skulle være med meg på kveldsøkta. Jeg hadde vært så heldig å få dem med meg, selv om de bare kunne være med en kveld. De hadde vært her og fisket før og fått mange sjøørret her på vanlig dorging. Områdene rundt marinaen og et godt stykke utover mot havgapet, nærmest lukter sjøørret og lyr.
Vi pakket opp sakene våre i den svært stabile plastsjekta og det var Anton som med erfaren hånd ledet oss ut av havna. Jeg og Kjetil kjørte ut hver vår fiskestang, med håp om at flere sjøørret eller store lyr skulle havne i båtdørken. Men slik ble det ikke.. Det var et grått skydekke over oss, og enda værre ble det da vi kom ut i enden av fjorden; Nise.. Disse fiskejegerne er som antimagneter på pelagiske fisk som sei, makrell, sjøørret og lyr. Vi valgte å satse lenger ute, og om vi ser bort i fra all makrellen og alle horngjelene som villig angrep agnene våre, var det rett og slett dødt hav denne dagen. Vi hadde skikkelig tro på fangst, for det var eventyrlig vakkert ute mellom de ytterste skjærene, men det ble visst med det..
Litt skuffende var det selvsagt at vi ikke fikk noe blank eller stor fisk, men godt selskap, kaffe og Kvikklunsj innpakket i fantastisk skjærgård, blir er aldri bomtur - med eller uten fangst!
Jeg hadde hatt noen skikkelig stressende dager, og det var en slik ro som senket seg over ferieboligende og marinaen på kvelden, at jeg ble stående lenge og nyte stillheten på balkongen den kvelden. En kilos sjøørret kom plutselig opp i vannskorpen og jaget på småfisk. Det var akkurat som om den viste at jeg stod der, og at den ville mobbe meg litt.
Neste morgen hadde været snudd helt om, og solstrålende tvingte seg gjennom gardinene og lyste opp den flotte leiligeten jeg nå hadde fylt opp med fotoappareter og fiskeutstyr. Jeg hadde ikke engang klart å få i meg frokost før det ringte på døra. “Hei kompis!” hørte jeg da jeg åpnet opp. Det var Martin Pedersen og Greg Burkin som hadde tatt veien bort. Det var disse to som var backup teamet mitt, i håp om å få landet noen bra fisker. Martin er en erfaren fisker, mens Greg som er fra Canada, visste ikke hva han egenlig skulle bli med på.
Været var strålende og vi ville ikke bruke tid på å spise inne, så vi kjøpte litt rundtstykker og pålegg som Martin tilberedte i båten. Det blåste en del til å begynne med når vi kom ut til de ytterste øyene, så vi la oss i le bak en holme og spiste rundtstykker og la en slagplan for dagen. Vinden roet seg raskt ned og vi startet med klassisk havfiske med pilk og opphengere. Det tok ikke lange tiden før makrellen meldte sin interresse. Vi fikk mange av dem og for Greg var dette et stort øyeblikk! Vi så at havet raskt la seg flatt, og da kjørte vi ut til noen av plassene vi hadde blitt tipset om av de hyggelige menneskene som jobber i resepsjonen på marinaen. Det var utrolig mange spennende grunner og rev som vi drev over. Fangstene utenom noen bra lyr og en flott sei, var ikke mye å skryte av. Derfor tok vi turen inn mot holmene og la oss tett inntil en fjellside hvor det var dypt helt inne langs land. Her fikk vi så mye fisk vi ville, og nesten hver gang vi kjørte opp mot land, bet fisken.
Med en pose Sørlandschips på deling, en jordbærkurv og en strålende dag med mye fisk, så ble vi enige om at dette hadde blitt en bra dag, tross den dårlige statistikken fra kvelden i forveien. Men sånn er nå heldigvis fisket, man skal ikke alltid få fisk når man er ute, da blir det ikke noe spennende å fiske da!
Når vi kom tilbake til leiligheten, var vi alle skikkelig slitne etter en lang dag på sjøen. Vi hadde fått erfare hvordan bølger og sjøluft har en magnetisk evne til å dra ut energi av menneskekroppen. En liten høneblund i de deilige sengene var alt som skulle til for å lade opp batteriene igjen. Martin lagde seibiff fingermat til oss som vi delte ute på den solfylte balkongen. Vi pakket ned alt utstyret, takket vertskapet for all hjelp og strålende service i det vi rullet ut på de koselige sørlandsveiene som skulle føre oss videre til nye fiskeeventyr.
