Tregde Feriesenter - Sjø, fiske og Sørlandsidyll

Som ung tilbrakte jeg flere titalls ferier på en forblåst øy som heter Skjernøya utenfor Mandal. På sykkel mellom sjarmerende båthus, balanserende på bryggeanlegg og alltid med fiskestanga i hånden, var denne fantastiske øya en del av oppvektsten min. Det var derfor utrolig spennende nå i voksen alder, å vende tilbake til disse fantasiske omgivelsene igjen.

Tregde Feriesenter ligger trygt innaskjærs i nærheten av Mandal og ikke langt unna den svært kjente Skjernøysundbroa. Denne har jeg kjørt over hundrevis av ganger, men denne julikvelden var det første gangen jeg og fiskekamerat Øyvind Tønnesøl svingte inn på bryggeanlegget til feriesenteret. Jeg må innrømme, jeg ble imponert! Det er kanskje ikke dette man forventer på et lite sted som Tregde.. Her var alt på stell! Seks svære flytebrygger med båter av alle slag lå langs den lange brygga, hvor sløyehuset ligger i den ene enden og en egen resturant med et unikt maritimt preg ligger på den andre. De har et komplett ferieanlegg, med høy standard bestående av ferieleiligheter og hytter med plass til over 500 personer.

Litt fortumlet over den høye standarden reiste jeg og min kamerat opp til leiligheten vi hadde bestilt. Uten å gå i detalj, så kan man si at det var som å gå inn på et firestjerners hotellrom, men bare langt mer praktisk.. I tillegg til seks soveplasser, egen balkong ut mot bryggeanlegget, fullt utstyrt kjøkken og oppvaskmaskin så var det flatskjermenen og Pioner IPhone høytaleren som ble prikken over i'en for meg. Øyvind havnet rett i magasinhaugen med golf, dykke og fiskemagasiner.

Neste morgen, mens anleggets egne informasjons og inspirasjonskanal gikk i loop på skjermen, spiste vi en herlig frokost på balkongen. Brødskiver med jordbær og sukker i sommervarmen er ikke å forakte. Etter frokosten ble utstyret kjapt satt sammen og gjort klart. Etter dette møtte vi Trond i resepsjonen for en briefing om fiskemulighetene. Det var han som ble "vår" mann i Tregde, og han viste oss hvor vi burde kjøre, fiskeplasser og sist men ikke minst hvordan båten fungerte. Jeg ble svært glad da jeg så at det stod et skikkelig ekkolodd med kartplotter i båten. Det gjør fisket på en ny plass langt lettere og mer effektivt.

Vi tok det med ro og ikke stresset ikke. Klokken ble nok godt og vel 10.00 før vi tøffet ut av bryggeanlegget. Kun etter noen hundre meter begynte jeg å forstå hva vi hadde av muligheter foran oss! Været var perfekt, havet var flatt og turen gikk mot gode gamle Skjernøya og Ryvingen fyr. Vi dorget på vei ut vi fikk både lyr, markrell, horngjel og sjøørret til å ta wobblerne som vi slepte i rundt fire knop, tjuefem meter bak båten.

Vi kunne egentlig gjerne ha dorget hele dagen, men vi var fast bestemt på å prøve et par av toppene på utsiden av Ryvingen og se om vi kunne få noen fine torsk og lyr der. Ifølge Trond var strømingene så kraftige her at det nesten alltid var fisk tilstede der, noe som han også denne gangen hadde rett i.

Vi begynte med lett utstyr, liten pilk og små opphengere. Dette gav fisk nesten hver gang vi drev over en topp, men størrelsene var ikke mye å skryte av. Derfor satt vi på litt tyngre saker og satset litt lenger ute på kantene, og lot strømmen føre oss utfor "stupet" noe som ofte er bra på torsk, sei og lyr. Fisker du slik som vi gjorde; med agn i tillegg, så er det gode muligheter for lange, brosme, stor torsk og annet på 60 meter og nedover. Brosma, elsker å stå i overgangen mellom kantene og der det flater ut.

Etter mange drifter og litt prøving og feiling, så skulle vi endelig få svar nede i dypet. På kanskje 90 meters dyp var det noe som holdt igjen. Jeg lot fisken sluke makrellfileten godt, før jeg satte tilslaget. Dette likte den dårlig og så begynte en skikkelig fight. Opp i båten kom til slutt en brosme på nesten fire kilo. Vi fortsatte å fiske med agn og opphengere, da dette gav gode fangster.

Mens vi drev i retning av det vakre fyret på Ryvingen, fikk vi noen flotte sei og en fin torsk. Vi stoppet opp og tok noen bilder av fyret, som lyser opp et av Norges sydligste punkt. Vi dorget tilbake, men denne gangen på den vestre siden av øya, og da for å komme tilbake til basen, må man gjennom det idylliske Skjerøysundet ved brua og langs de flotte sørlandshusene.

Når vi var fremme, kom en en gjeng med småbarn som ville se på fangsten og utstyret vårt. De syntes det var kjempegøy og se på fiskene og gummidyrene og fiskekrokene som lå i båtene våre. Etter at alle barna hadde fått noen perler og annet småtteri løp de for å vise dem til foreldrene sine som koste seg med en kaffe i resturanten.

Etter båten var vasket og utstyret var satt inn i leiligheten var det tid for å slappe av igjen. Mine fisketurer er kanskje ikke helt normale, da jeg ofte reiser på korte turer og turer med en litt stressende fiskestil. Dette gjør jeg for å for teste ut nye plasser, fiskeutstyr og fiskemetoder. Om du har bare et par dager til rådighet, eller et par uker - så er dette stedet virkelig noe for seg selv, og jeg tør nesten å garantere deg fisk... Nesten..

Skottevik Feriesenter - Et eldorado for fiske og for familien

Det var en flott sommerdag da jeg og fiskekamerat Erik Espeland ankom innsjekken til Skottevika feriesenter. Vi hadde aldri vært der før og det var med store begeistring vi kjørte innover den enorme campingplassen. Vi kjørte rolig langs blide campingturister, forbi “fyrlykta” ved bassenget og ned til husene med den koselige sørlandsidyllen hvor vi skulle bo.

Vi hadde ikke helt oversikten over hva slags plassering vi hadde fått tak i, og ble ikke skuffet da vi låste oss inn. Det første vi kikket inn på var en flott stue, med tv, kjøkken og med to store og praktisk stuebord. Det var ikke noe å utsette på fasilitetene vi hadde fått, men det var utsikten som trakk litt ekstra på smilebåndene.. Rett utenfor stuevinduene og verandaen vår lå havgapet. Utsikten var formidabel og havet var blankt og innbydende.

Vi hadde bestilt lunsjen vår på forhånd, og når vi åpnet kjøleskapet, stod denne klar. Det eneste vi trengte å gjøre var å koke litt kaffe, spise maten og begynne å sette opp fiskeutstyret. Etter at vi var klare, gikk turen til den sagnomsuste “Wolfgang Fiskermann”. Han har jobbet her i mange år og er ansvarlig for alt som har med guiding, fisking, båtutleie og det meste som har med havet å gjøre.

Når vi kom inn, satt Wolfgang bak kontorpulten sin. Stemningen han hadde her var en blanding av en gammel sjøbu og en god gammeldags fiskebutikk. Med et lunefullt blikk kikket han på oss idet vi tok steget inn til ham. Han forstod fort at vi ikke var ukjente med havfiske og det tok ikke lange tiden før fiskepraten var i gang. Etter at han hadde gitt oss et ekkolodd, et kart og en båt var vi klare. Med fersk informasjon om hvor vi burde fiske, var vi snart klare.

Sjekta, en Fisker 22 var en ypperlig båt og fiske fra. Styreroret var utrolig enkelt og båten var lett å manøvrere. Erik kjørte utover, mens jeg satte ut to dorgestenger i håp om å få en makrell eller en lyr på vei ut mot de ytterste skjæra. Det tok ikke lang tid å lure opp noen makrell. Disse skulle først og fremst fungere som agn.

Fisket på utsiden av Skottevika har et skikkelig potensial. Strømmen i sjøen er nesten alltid konstant og man trenger ikke å kjøre langt for å nå store dyp med mange spennende fiskeslag. Det at strømmen også er kraftig er både positivt og negativt. Det positive er at strøm alltid er en heftig fiskemagnet. Det negative er at mye strøm, krever tunge søkker for å fiske dypt.

Vi valgte å starte på grunt vann og fiske etter torsk, sei og lyr. Vi brukte litt tid for å finne fisk, men når vi først fant dem, så kunne vi nærmest spa dem opp i båten. Vi fikk så mye sei og makrell at vi rett og slett måtte flytte oss, og satse dypere og på større fisk. Det ble ikke noe fangst på dypet og vi begynte å dorge en frivillig omvei på vei tilbake til båthavna.

På veien hjem fikk vi flere flotte lyr, makrell og den litt mer plagsomme horngjellen. Turen var ufattelig vakker, og solen hang lavt på himmelen og lyset var varmt og gyllent idet vi avsluttet turen og fant oss et bord på den marine restauranten ”Brygga” på bryggekanten rett under leiligheten vår. Maten holdt høy standard, og vertskapet var svært hyggelige. Omstendigheten for en god middag for to fiskere, kan vel ikke bli bedre?

Neste dag var vi tidlig ute på bølgene igjen. Denne gangen kjørte vi rett ut til dypere vann og kraftige strømkanter. Vi fisket på dypt vann og med agn helt nede på bunnen etter lange, brosme, steinbit og annet som måtte bite på. Vi drev over et havdyp på rundt nitti meter når den første spennende fisken bet på. Det var jeg som var den heldige og det var en liten lange som hadde angrepet blekkspruten og markrellfileten min. Fisken var rundt et par kilo og selv om den ikke var så stor, så er det alltid artig med fisk som biter på dypt vann og som du sjelden kan få uten agn.

Tilbake på Skottevika, tok jeg en tur rundt på anlegget mens Erik slappet litt av på leiligheten. Det skulle vise seg at turen min ble lenger enn forventet. Anlegget var jo enormt! Eget dykkesenter, kanoutleie, badebasseng, restaurant, butikk, lekepark og eget “turistkontor” er bare noen av tingene jeg kom over. Mens jeg var oppe på et fjell over badebassenget for å ta noen oversiktsbilder, så jeg en fyr som gikk og tok bilder av havgapet. Jeg tenkte dette kunne bli et fint motiv med den lengste kameralinsen min. Jeg byttet utstyr, satt meg godt til og begynte å fokusere. Men da fikk jeg men en overraskelse. Fyren i linsen, var Erik! Han hadde ofret pausen sin for å få med seg enda en gang den flotte utsikten Skottevika har ut mot havet før vi måtte pakke sakene våre og reise videre.

Men det var ikke min dag denne dagen. Det var Erik som lempet og sveivet mest. Jeg som måtte styre båten og ta bildene.. Heldigvis kan jeg si at vi var et “team”.. Det ble ingen skikkelig store fisker på oss, og siden vi kun hadde en halv dag tilgjengelig, så var vi godt fornøyd med resultatet. Den største fisken var en lange rett under fire kilo, og dagens mest spennende fisk var en uer.

Vi hadde hatt et døgn på Skottevika, og fisket store deler av dette døgnet. Fiskemessig er dette et av de mest spennende områdene jeg har vært borti i sør Norge, da jeg elsker mye strøm og store dyp, nært land. Jeg kommer helt sikkert tilbake, og da vil jeg satse mer enn en dag, og trolig etter store langer og brosmer på 100 - 200 meter dypt vann!

Skitt fiske alle sammen!