Lindeknuten i Åmli - topptur innen rekkevidde

Bra utsyn fra Lindeknuten i Åmli. 

Familien har vært på topptur. 858 moh for å være helt nøyaktig. I Åmli. Nærmere bestemt på Lindeknuten.

Når denne familien har klart å komme seg til topps, da kan alle klare det. Åmli er et bra sted å starte, faktisk. Når du ikke er født som fjellgeit, er det greit å ha noe overkommmerlig å forholde seg til. Alle turene i Åmli er godt merket, og det er tydelig forklart hvor du skal starte og hva slags stigning du kan forvente deg. Også hvor lang tid du bør beregne på turen. 

Godt merka løype til toppen av Lindeknuten

Her er det intet mindre enn 20 toppturer å velge mellom, og alle er greit beskrevet i brosjyren "20 toppturer i Åmli". Vi klarte intet mindre enn to av turene på en dag, vi :). 

Fint å raste på toppen - Lindeknuten 858 moh

Vi valgte to turer i Tovdal/Hillestad. Gode venner hadde anbefalt oss å teste ut Hillestad Feriesenter, og det viste seg å være en suksess. Romslige hus med svømmebasseng og boblebad, hyggelig plassert nede i dalen på en odde ut mot vannet. Faktisk var det så hyggelig her at det var vanskelig å få med småfolket ut på tur. De ville heller være å bade i bassenget, løpe rundt i lyngen og kaste pinner i elva :).

Hillestad Feriesenter i Åmli. Romslige hus med svømmebasseng og boblebad. Trenger ikke mye mer :)

Magisk morgenstemning på Hillestad

Gøy med vann

Men topptur ble det som sagt, og vi var ganske så fornøyde da vi sto på toppen av Lindeknuten i strålende solskinn med vidsyn til alle kanter. Turen opp tok ca. 1 time. Vi valgte å kjøre opp på Hillestadheia for å gjøre etappen opp til toppen noe mindre lang og bratt. Dette er en privat vei, og det koster 60 kr å kjøre opp (husk kontanter). Dét var vel investerte penger, og var nok avgjørende for at vi nådde toppen med småfollk i følget. 

Vinterstid er det flotte oppkjørte skiløyper på Hillestadheia, og med den utsikten hyttene her oppe har frister det å sjekke ut hvordan det er å leie ei hytte i vinterferien :). 

Flott fjellandskap på vei til toppen

Nydelige høstfarger i fjellet

Praktisk info

• Hillestad ligger i Åmli kommune
• Brosjyren "20 toppturer i Åmli" får du på Hillestad Galleri og Feriesenter eller på bensinstasjonen, bakeriet m.m. i Åmli sentrum. 
• Det er en liten landhandel på vei opp til Hillestad. Men skal du gjøre storinnkjøp er det lurt å gjøre det på forhånd. 
• Ha gjerne støvler eller vanntette fjellsko om det har vært mye regn. 
• Velg de korte turene (2 timer) dersom du har småfolk med. 

God tur! 

Flott natur- og kulturlandskap på Hillestad

På Bua selger de lokalt håndverk og håndarbeide. 

En perfekt ettermiddag på tur i Åseral.

Sola skinner. Rundt oss høres kun lyden av fuglekvitter, fossen som bruser, og i det fjerne hører vi sauebjeller. Vi sitter og ser utover vannet mens vi koser oss med kvikk-lunsj og nykokt kaffe. Det beste med å gå tur er jo pausene!

For to uker siden hadde jeg en flott opplevelse på Eikerapen rootsfestival, men jeg tok meg også tid til å oppleve noe av den fantastiske naturen i området. Vi tok turen fra skitrekket ved Eikerapen Alpinsenter og gikk oppover mot ”vannet” (google mener at det heter Kråkelitjønnet). I strålende vær ble det en perfekt ettermiddag i vakre omgivelser ved Eikerapen i Åseral kommune.

Etter en rolig morgen på hytta pakket vi sekken, snørte skoene og tok turen oppover mot Kråkelitjønnet. Turen opp fra skitrekket er en tung etappe, men det var verdt det når vi nådde toppen. Vi bestemte oss for bare å vandre videre og gikk i rolig tempo  innover langs vannet.

Det er flere merkede turløyper ved Eikerapen, både for gå- og skiturer. Når det er varmt i været er det også flere steder som passer bra for bading. Vi hadde ikke pakket med oss badetøy, men vi måtte til slutt brette opp buksebeina og teste vannet. Eikerapen er med andre ord et flott sted å gå tur hele året, der det finnes korte og lange løyper for hele familien.

Vi hadde en flott ettermiddag. Det ble ikke lange turen, men pausen(e) var veldig koselig(e). Eikerapen er et flott turområde for hele familien, spesielt hvis man pakker med seg primus, kaffe og tursjokolade!

God Tur :-)

Landehobde - en vandring tilbake i tid for hele familien



Deltagerne samlet

Onsdag arrangerte Turistkontoret for Lindesnesregionen guidet tur til Landehobde.

Under 2. verdenskrig hadde tyskerne et kystfort her. Festningen ble nedlagt etter krigen, men ruiner etter bygninger, kanonstillinger og bunkere er fremdeles godt synlige.

I mørket under bakken

På møteplassen i enden av veien ut til Lande (det er skiltet) var det samlet ca 70 personer som ville være med på denne flotte, historiske vandringen. Vår Guide, Carsten Gulheim, gjorde en flott jobb med å fortelle om områdets historie, samtidig som han svarte på spørsmål fra interesserte deltagere. Både på norsk og engelsk.

En tur for store og små

Turen ut til Landehode er en tur for hele familien, både tobeinte og firbeinte. Det er mulig å gå inn i enkelte av bunkersruinene, og til og med voksne menn i sin beste alder ble ivrige da vi gikk ned under bakken for å se ruinene av det som en gang var sykehuset. Utrustet med lommelykter og barnslig nysgjerrighet gjenopplevde vi historien i mørket.

Utsikt fra kanonstillingen

Etter å ha hørt historier om de forskjellige bygningene og et mørkt besøk under bakken, gikk vi videre til ruinene av kanonstillingene. Her er det også en fantastisk utsikt over skjærgården og til Norges sørligste fyr, Ryvingen.

Ruiner

Jeg har ikke vært på Landehobde siden jeg var i barneskolealder, og jeg synes det var like spennende nå som jeg gjorde den gang. Landehobde er et populært og flott turområde enten man er ute etter en vandring tilbake i tid, eller bare en søndagstur med familien.

Du kan lese mer om Landehobde på nettsidene til Friluftsrådet for Lindesnesregionen.

Søndagstur med utsikt over byen…



Utsikt fra toppen

Det er en attraksjon jeg anbefaler alle turister (og fastboende) å besøke – både store og små.  Toppen med det hvite kikkerthuset er et landemerke i Mandal og et fantastisk utsiktspunkt. I helgen tok jeg min egen anbefaling, pakket med meg kamera og la søndagsturen til Uranienborg. Uranienborg rager 62 m.o.h. og herifra kan man se nesten hele byen. Sola skinte da jeg tok turen opp, og jeg hadde god utsikt til Ryvingen fyr, oversikt over ”Støkkan” og nøt synet av Mandals nye kulturstue – Buen.



Trapper og sti

Turen mot toppen – en opplevelse i seg selv
For å komme opp til kikkerthuset på Uranienborg starter ferden i Mandals gågate. Midt i gågata, mellom Edgards bakeri og Husfliden finner du trappene som starter vandreturen. På toppen av trappene er det tydelig skiltet vei mot toppen, og resten av veien er gruslagt sti. Det er lett å finne frem, men det kan være en liten styrkeprøve for store og små. Jeg tok meg god tid, og stoppet flere steder for å ta bilder. Det er plassert benker langs stien, og turen opp mot toppen er en opplevelse i seg selv. Det er en tur for hele familien – og en spennende måte å oppleve Mandal på. Uranienborg er også et ”must” for den historieinteresserte.  



Kikkerthuset

Historie
Uranienborg ble brukt som utkikksplass i seilskutetiden. Hit vandret byens befolkning for å se etter mann og far når skutene kom inn fra langfart.  Det første kikkerthuset ble bygd i 1862 som et minne om Ingermanland-forliset og inneholdt en kikkert som ble berget fra skipet. Huset har vært bygd opp flere ganger, og ble blant annet revet av tyskerne under krigen, da det sjenerte innflygingen til flyplassen på Vestnes. Dagens kikkerthus er bygd i 2005 og er igjen utstyrt med kikkert. På Uranienborg er det også et minnesmerke over bypatrioten Lars O. Rølland som i sin tid fikk reist flaggstanga som enda står på toppen. I tillegg til på 17. mai og andre festdager, blir flagget heist her hver søndag om sommeren.  

På vei mot toppen

En tur for hele familien
Jeg hadde en flott søndagstur til Mandals topp, og jeg har bestemt meg for å gjenta turen oftere. Det er ikke lange turen opp dersom man vil opp til toppen for å spise matpakka i lunsjen, men med nysgjerrige barn og god tid i sekken kan det også bli en tur full av opplevelser og små pust i bakken.

(Ps: det er også en oppgang til Uranienborg fra Torjusheigata)

God tur.  

Topptur til Lindeknuten i Åmli

Utsikt fra Lindeknutet - 858 m.o.h - mot Telemark

Nyopererte visdomstenner og treåring på slep: Kanskje ikke det beste utgangspunktet for en fjelltur? Det har du helt rett i! Men utsikten fra toppen av Lindeknuten overskygget strabasene med å komme opp dit.

Deilig vårvær, men vått!

På vår årlige hyttetur til Åmli med 3 andre vennepar bestemte vi oss for å ta en topptur til Lindeknuten, 858 meter over havet. En overkommelig tur - ca. 2,5 km hver vei fra parkeringsplassen på Hillestadheia.

Det vi ikke hadde tatt med i beregningen var at det var vått, svært vått! Snøsmeltingen var ikke helt ferdig, og stien var våt og veldig gjørmete. Enkelte steder var det så mye vann at det fosset inn over skoene, og flere av oss var klissvåte etter bare få meter.

Samtidig var det en veldig fin dag. Solen strålte fra knallblå himmel, og vi var minst like heldige med været som vi har vært de to foregående årene.

Snart på toppen, familien min dannet baktroppen -
det gikk ikke akkurat fort...

Jeg må bare innrømme at jeg ikke var noe særlig bra turfølge den dagen. (Kommer antakeligvis til å få høre det i flere år framover...) Dagen før hadde jeg trukket to visdomstenner, så strengt tatt burde jeg nok holdt meg i nærheten av hytta med ei bok. Jeg var sliten, sinna og neddopet av smertestillende.


Turen var et slit - på et tidspunkt måtte vi dytte treåringen opp en bratt skråning, rett før hadde vi stått til anklene i vann. Jeg var på nippet til å snu flere ganger, men fant ut at jeg like gjerne kunne fortsette, det var nemlig ikke mulig å bli våtere. I tillegg hadde jeg jo egentlig veldig lyst til å se utsikten fra toppen.

Utsikt mot kysten

Da vi endelig kom til toppen måtte jeg (litt motvillig) innrømme at det var verdt alt slitet. Det hjalp betraktelig med litt brus og sjokolade, og vissheten om at turen ned fra et fjell alltid går fortere enn turen opp hjalp. I tillegg fant vi også en alternativ rute tilbake til bilen, slik at vi fikk grus, ikke vann, under føttene de siste 500 metrene.

Neste gang vi skal til Lindeknuten tror jeg vi velger et tidspunkt litt nærmere sommeren - det var rett og slett for mye vann siste helga i april. Jeg kan også tenke meg at turen er veldig fin utpå høsten, når naturen har fått på seg høstfargene. Det vil nok også hjelpe med litt eldre barn som klarer å gå hele turen selv.

Vil du vite hvordan hvilke andre ting man kan gjøre i Åmli? Sjekk blant annet dette blogginnlegget om Hillestad Galleri - eller søk på Åmli i søkefeltet øverst til høyre.

Søndagstur på Skjebstad - bare 10 minutters sykkeltur fra Mandal sentrum

Da jeg var liten gikk jeg alltid søndagsturer med mamma og pappa. Det var ikke alltid like gøy å løsrive seg fra barne-tv en søndags formiddag, men når vi bare kom oss ut husker jeg søndagsturene som gode opplevelser. Det kan enda være vanskelig å løsrive seg fra TVen en søndags formiddag, men heldigvis kommer jeg meg av og til opp av sofaen og ut på tur.

Det tar ca 10 min på sykkelsetet fra Mandal sentrum til Skjebstad. Her er det mange flotte turområder, i dag gikk turen fra Treheia og langs skogsfjorden. En flott tur for alle aldre. Vi startet vår søndagsvandring i Treheia, og i løpet av noen minutter hadde vi forflyttet oss fra byggefelt og bilveier til hvitveis og skogsstier. På vår vei traff vi barnefamilier på tur, en og annen jogger og vi hilste på en gjeng som satt og nøt sola og hver sin skive med brunost. Det er med andre ord et populært turområde blant dem som bor i nærområdet.

Etter en stund tar skogsstien slutt. Men det er bare å fortsette rett frem, så er man på rett vei. Noe av det jeg liker så godt med dette området er at det er så mye forskjellig å se. Omgivelsene varierer mellom skog og åpne områder langs fjorden, og terrenget består av skogsstier, litt asfalt og grusveier langs vannet. Det er en tur med flott natur, uansett årstid.

Halvveis i turen kommer vi ned til vestre skogsfjord. Her kan vi se over til E39, og det er mulig å ta av mot Sjølingstad og besøke Sjølingstad uldvarefabrik dersom man ønsker det. Vi svingte til høyre og fortsatte turen vår langs vannet. Stien langs vannet er nok den delen jeg liker best. Å vandre langs steingjerder og båthus, plukke hvitveis langs kjerreveien og høre endene som kvekker etter brødsmuler.

Stien ender til slutt ved Golfbanen, men det er bare å følge veien videre, så kommer man til slutt til butikken på Skjebstad. Det er selvfølgelig mulig å starte turen her. Uansett hvor man velger å begynne søndagsturen, så lover jeg en vandretur for hele familien med variert natur, rolige omgivelser og godt terreng.

God Tur!

PS: I rolig tempo og med fotopauser brukte vi ca. halvannen time.

Perfekt høstdag på topptur til Sagfjellet

Har du det slik at du noen dager skulle ønske at du kan dra fra jobben, ta på deg turskoene og nyte naturen? Det er flotte høstdager på Sørlandet nå, og da er det i alle fall rett tid å gjøre det på! Jeg tok med kamera og mannen og dro til Dølemo denne uken for å undersøke Sagfjellstigen - en turløype jeg ikke har testet enda.

Vi fant grusveien ved Koppsåna kulturminne greit, og parkerte nær infotavlen som viser kartet over løypa. Vi begynte å gå, i nydelig solskinn, blå himmel og ingen vind. Snart gikk jakkene av, og halve buksen til mannen (langbukse ble til shorts, for dem som lurer), og dermed var det nærmest sommerstemning over turen opp fjellet. Fulle av pågangsmot tok vi bratt løype opp der skiltet viste oss hvor løypen kan gå i to retninger. Puh.

Puh, ja. Det var virkelig en bratt løype. Notér: Ser du et skilt der det står "bratt løype", så er det mest sannsynlig ganske bratt der. Bare nevner det. Vi gikk oppover og oppover, noen steder var det bundet tau vi måtte holde oss i for å komme greit videre. Noen steder klatret vi over trestammer på bakken, noen steder stoppet vi for å hvile - jeg tenker ofte "hva i alle dager holder jeg på med!" når jeg når disse stadiene. Men så husket jeg å snu meg, og da skjønte jeg det. Hvilken utsikt!



Men vi var ikke helt fremme enda, så vi gikk videre. Beina ble seigere og seigere, men jeg sa ikke noe til mannen. Han spratt oppover som en fjellgeit med sekken på ryggen (han er grei sånn, fotograf, modell, sekkbærer, selskap og stifinner), og til slutt var vi ved toppen. Der er det postkasse til å skrive seg inn i turboka, og klippetang for dem som er med i konkurransen, og herlig utsikt. Du kan tro Pepsi Max fra butikken på Dølemo smakte godt der oppe!

Vi tok rundløypa videre ned igjen, og ved hjelp av min manns skarpe sporfinnerøyne så vi den litt falmede røde malingen på trær og steiner underveis. Turen ned var veldig fin, forbi små tuer med lyng og gress, og skogsduften er fantastisk! Til slutt kom vi ned til bekken. Har jeg nevnt hvor glad jeg er i vann? Jeg er ingen skogens kvinne, men rennende vann, duften av lyng og høstens farger på gress og trær? Ja, jeg sier det like godt med et par bilder, jeg.

Vi gikk langs bekken en stund, og det var en prefekt avslutning på turen. Det er nydelige farger på heia nå, og jeg anbefaler alle å komme seg ut. Det er hytter og hotell i Åmli, eller man kan bo ved kysten og dra på dagsturer. Turistforeningen har flere hytter i Austheiene for dem som foretrekker enkel standard - her er alt lov.

Dette føyer seg fint inn i rekken av ”ting jeg trodde jeg aldri skulle gjøre” - fjerde Topptur i Åmli er unnagjort!

PS: Det står i Topp 13-brosjyren at turen gjøres på 1 time. Jeg vil anta de fleste vil bruke mellom halvannen og to timer på turen om de tar hele løypen rundt. Opp og ned den bratte løypa går nok på 1 time. Puh.



Enda en PS: Hva heter denne lyngen? Den lukter helt fantastisk!!!

7 fjelltopper og en dag

Jeg kjenner dragningen mot sprø ideer, selv om jeg er ganske sikker på at jeg ikke har mulighet til å gjøre det selv. Noen ting er sprøtt, og likevel gjennomførbart, og de ildsjelene som starter slikt er modige, innovative og imponerende. Som å starte festival i skogen på Hove. Eller ha et stort klatrearrangement og stooor klatrevegg i Pollen, Arendals havnebasseng. Eller ha en konkurranse om å nå 7 fjelltopper på en dag i Åmli.

Siste helgen i ferien min tenker jeg å ta med sønnen og kose meg på ToppÅmli Dagen - arrangementer for de som ikke vil løpe til Gjevdenuten, Gamle Skjeggedalsvegen, Lindeknuten - og fire fjelltopper til. På en dag. I Åmli sentrum samles dem som bare vil kose seg, og la seg imponere med nyheter om hvordan det går med løpet, mens det kjøres sandvolleyballturnering, spilles Karius og Baktus-teater, arrangeres klatring i Via Ferrata og en liten topptur opp til Trogfjell, for dem som bare vil gå en passe tur og se en flott utsikt over dal, vann og skog.

Åmli er bare en snau time fra kystbyene Tvedestrand og Arendal, og skulle du trenge overnatting nærmere Åmli, er det både hotell, campingplasser og hytteutleie i denne hyggelige bygda. Ta turen 13 august, beseir fjellene eller delta i sandvolleyball, klatre eller bare kos deg med andre arrangementer. Det blir topp!

Hytte til hytte i Sirdal

I helgen var jeg på nybegynner tur fra hytte til hytte sammen med Stavanger Turistforening (STF) i Sirdalsheiane. Det var en minnerik og spennende opplevelse! Selv har jeg gått en del i fjellet, men bortsett fra et par ganger i skoletiden aldri gått fra hytte til hytte, og heller ei besøkt en turistforeningshytte. Så før jeg dro av sted var jeg så klart litt betenkt på hvordan dette skulle bli. For det første hvordan var disse hyttene? Sliten, skitten og shabby? Og hvordan ville det bli å tilbringe ca. 48 timer med totalt fremmede mennesker? Mange tanker svirret i hodet på fredag. Men det jeg visste var at jeg gledet meg til å komme meg ut i naturen!

Vi var 19 stykker på tur, 2 av disse turledere fra STF. Turen vår gikk slik:
Fredag – Vi kjørte på anleggsveien inn mot Svartevassdammen (Obs! Denne veien er stengt med bom, det er vanlig å sykle denne delen av turen) og fulgte DNT merket løype til hytten Taumevatn, ca. 2 timers rolig gange med lite stigning. Ruten gikk langs noen vann, og det var deilig å komme seg ut i naturen. Akkurat passende tur en fredags ettermiddag/kveld!

Lørdag – Vi fulgte DNT merket løype til Heibergtunet Storevatn. På veien tok vi nesten en times lunsjpause og nøt den fine utsikten og solen som tittet fram bak skyene. Deler av gruppen tok en liten avstikker oppom Taumevassknuten – herfra var det flott utsikt over Sirdalsheiane (og dekning på telefonen). På denne delen av turen var det litt stigning, dermed kom vi litt høyere opp i heiene og naturen forandret seg, denne etappen tok oss 5 – 6 timers i rolig gange.

Søndag – Vi gikk fra Heibergtunet Storevatn og tilbake til Svartevassdammen via Gofardalen. Denne ruten er ikke merket, men det er god sti mesteparten av veien, men her kan det være veldig greit med kart og kompass. Denne dalen var skikkelig fin og i strålende solskinn, også kalt shorts-vær, var det spesielt vakkert! Ved en støl koste vi oss med nok en gang en lang lunsj, herlig! Dette var en lett tur med mest nedover og bortover, i rolig gange tok det ca. 4 – 5 timer.

Masse blåbær og molteblomster fant vi også på veien!

Når det kommer til samværet i gruppen må det sies å ha vært upåklagelig! Alle var super glade for å være ute og nyte været og naturen. Noen av høydepunktene på turen var felles middager lørdag, og søndag. Herlig lange lunsjer hvor mange av oss holdt på å duppe av i solen. Astri som hadde laget og tatt med seg lapper til hele gjengen! Forsinket St.Hans feiring med bål og pølsegrilling. Vassing i iskaldt men utrolig deilig vann ved Storevatn. Og utallige herlige samtaler med nye venner! Og to herlige turledere, alle kredd til dem og STF for at de arrangerer slike turer!

For de som er usikker på om overnatting på turistforeningshytte er noe for

dem kan jeg bare anbefale det, hyttene var ren, ryddig og rett og slett

koselig! Hyttene vi besøkte i Sirdalsheiane lå begge utrolig idyllisk til og å stå opp og spise frokost ute i det fri med slik en knall utsikt må sies å være noe av det beste og mest avslappende jeg har gjort på lenge!

Takk til alle som var med på turen for å gjøre det til en fantastisk helg. Og til alle andre som lurer på om de skal gå på hytte til hytte tur i sommer - gjør det!