Viser innlegg med etiketten Lindeknuten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lindeknuten. Vis alle innlegg

onsdag 16. mai 2012

Topptur til Lindeknuten i Åmli

Utsikt fra Lindeknutet - 858 m.o.h - mot Telemark
Nyopererte visdomstenner og treåring på slep: Kanskje ikke det beste utgangspunktet for en fjelltur? Det har du helt rett i! Men utsikten fra toppen av Lindeknuten overskygget strabasene med å komme opp dit.

Deilig vårvær, men vått!
På vår årlige hyttetur til Åmli med 3 andre vennepar bestemte vi oss for å ta en topptur til Lindeknuten, 858 meter over havet. En overkommelig tur - ca. 2,5 km hver vei fra parkeringsplassen på Hillestadheia.

Det vi ikke hadde tatt med i beregningen var at det var vått, svært vått! Snøsmeltingen var ikke helt ferdig, og stien var våt og veldig gjørmete. Enkelte steder var det så mye vann at det fosset inn over skoene, og flere av oss var klissvåte etter bare få meter.

Samtidig var det en veldig fin dag. Solen strålte fra knallblå himmel, og vi var minst like heldige med været som vi har vært de to foregående årene.

Snart på toppen, familien min dannet baktroppen -
det gikk ikke akkurat fort...

Jeg må bare innrømme at jeg ikke var noe særlig bra turfølge den dagen. (Kommer antakeligvis til å få høre det i flere år framover...) Dagen før hadde jeg trukket to visdomstenner, så strengt tatt burde jeg nok holdt meg i nærheten av hytta med ei bok. Jeg var sliten, sinna og neddopet av smertestillende.


Turen var et slit - på et tidspunkt måtte vi dytte treåringen opp en bratt skråning, rett før hadde vi stått til anklene i vann. Jeg var på nippet til å snu flere ganger, men fant ut at jeg like gjerne kunne fortsette, det var nemlig ikke mulig å bli våtere. I tillegg hadde jeg jo egentlig veldig lyst til å se utsikten fra toppen.

Utsikt mot kysten
Da vi endelig kom til toppen måtte jeg (litt motvillig) innrømme at det var verdt alt slitet. Det hjalp betraktelig med litt brus og sjokolade, og vissheten om at turen ned fra et fjell alltid går fortere enn turen opp hjalp. I tillegg fant vi også en alternativ rute tilbake til bilen, slik at vi fikk grus, ikke vann, under føttene de siste 500 metrene.

Neste gang vi skal til Lindeknuten tror jeg vi velger et tidspunkt litt nærmere sommeren - det var rett og slett for mye vann siste helga i april. Jeg kan også tenke meg at turen er veldig fin utpå høsten, når naturen har fått på seg høstfargene. Det vil nok også hjelpe med litt eldre barn som klarer å gå hele turen selv.

Vil du vite hvordan hvilke andre ting man kan gjøre i Åmli? Sjekk blant annet dette blogginnlegget om Hillestad Galleri - eller søk på Åmli i søkefeltet øverst til høyre.