Forrige helg hadde jeg sammen med familien en konsertopplevelse helt utenom det vanlige. Vi dro til
Risør for å oppleve lørdagens festkonsert under
Risør Kammermusikkfest. Ikke nødvendigvis fordi jeg er så interessert i Kammermusikk, men fordi jeg ville oppleve konsertstedet
Stangholmen.
Jeg var så heldig å få besøke dette fantastiske stedet Stangholmen i jobbsammenheng i fjor, og bestemte meg da for at hit skulle jeg tilbake ved neste passende anledning. Og hva er vel en mer passende anledning enn
Risør Kammermusikkfest sin store utendørskonsert lørdagskvelden under festuka?
Man er allerede i godstemning bare etter å ha spasert gjennom Risørs ultrasørlandske gater ned til båten som tar deg ut til denne gamle fyrstasjonen. Og når man kommer frem der ute etter en herlig båttur, så forsterkes bare den herlige følelsen av sol, sommer og Sørland.

Nytt av året var barnekonserten som startet kl 1900, med Minken Fossheim i samspill med strålende musikere som tok de minste med på en reise inn i Mozarts liv og leven. De minste satt oppslukt i Fossheims fortellerkunst, imens jeg selv fikk gode vibrasjoner fra Go´ Bok-serien på NRK i mine unge år.
Men det var ikke bare konsert for barna, men et rikholdig utvalg av aktiviteter som musikkrebus og dragebygging (superpopulært!) Har sjelden sett så stolte barn som når de sto på svabergene og fløy sin egne drager høyt der oppe på den skumrende sommerhimmelen.
kl 2100 var det klart for hovedkonserten. Festivalens musikere fremfører kjente og kjære klassiske klassikere. En stor musikalsk opplevelse. Knapt et øye var tørt etter åpningsnummeret, gripende musikk i spektakulært vakre omgivelser. Over 1000 mennesker koste på bergene i det naturlige amfiet rundt den flotte overbygde utescenen som er bygget like ved brygga. Et rikholdig tilbud av serveringssteder gjorde at køer var et ikke-tema, noe som alltid hjelper på totalopplevelsen.
Dette er et av Sørlandets absolutt vakreste konsertsteder, og må stå på "må gjøre"-lista til alle musikk interesserte med sansen for opplevelser utenom det vanlige.
Alle bilder: Sverre Johnsen