Drømmen brast - men håpet lever

Drømmen om å se 3 timers -tallet som debuttant på årets Sesilåmi brast - men håpet lever og jeg er tilbake neste år!

Drømmen om å se 3 timers tallet brast, og frykten for 5- eller 6-timers tallet ble en realitet som jeg skrev om for noen uker siden. Men med 5 timer og 1 minutt så er jeg fornøyd med å ha gjennomført. Selv de beste brukte noe mer tid enn normalt grunnet det bløte føret, en liten bortforklaring, men allikevel en stor personlig trøst.

FVN, NRK og Stavanger Aftenblad var tilstede og gav mange inntrykk tilbake til både deltakerne og interesserte lesere.

Det ble en fin men tung tur over fjellet - det er det ingenting å legge skjul på. Jeg skulle gjerne opplevd fjellet anderledes enn sikt på 50 meter grunnet tåken, så tåken er en av årsakene til at jeg kommer tilbake. Men det er ikke å legge skjul på at tiden er min viktigste årsak å trene bedre til neste år - drømmen om å se 3 timers tallet er ikke mindre etter debutten.

En annen viktig årsak for å delta på nytt er selvsagt totalopplevelsen. Det gir ett spesielt inntrykk å være en del av Sesilåmi. Trøkket rundt startområdet, spenningen forventningene og usikkerheten. Testing av ski, smøre om, diskutere for og imot zero ski, klister, glien på skiene, mye tøy - lite tøy, været, temperaturen og alle småspringer frem og tilbake helt frem til de siste sekundene før "skuddet går". Og ikke minst all praten og forventningene i ukene i forkant.

Til tross for føret og mildværet så var det fine spor over fjellet, all ros til arrangøren!

Når en er over fjellet så kommer alle følelsene om turen og hvor mye bedre en skal trene til neste år, hvor mye klarte en å spise, krampe, hvordan skiene "satt" eller hvordan en bommet på smurningen.

En hærlig opplevelse - jeg er tilbake neste år!

Sesilåmi - debutant

FVN har skrevet endel om attraktiviteten og populariteten om Sesilåmi og Color Line Setesdal Tour - påmeldingen til konkurransene går automatisk og antall deltakere bare øker for hvert år. Skirennet ønsker å begrense antall deltakere og holde på konseptet sitt, mens sykkelrittet har mål om å vokse. Det er høyverdige markedsmessige arrangementer som går av stabelen på Sørlandet hvert år. Begge er viktige bidrag i markedsføringen av Sørlandet.

I år har jeg - etter å drømt om å delta siden jeg var 18 år - meldt meg på Sesilåmi. Skal ikke røpe min alder, men det blir noen år siden jeg begynte å drømme.....

Skal ikke rope for høyt om treningen, men det blir noe "svettøkter" innimellom. Etter å ha lest om Sesilåmi gjennom flere år er det klart at føreforholdene bare er en av de mange bekymringene jeg har foran rennet. Blir det vått og trått, blir det tøft! Skal heller ikke flagge noe ambisjoner men vet at når startnummeret blir knyttet på brystet forsvinner vettet og "planen" kommer til å renne ut i det blå. Drømmen er å se 3 timer tallet - og frykten er at 5 timer pluss kommer. Det spørs om vettet klarer å styre energien rasjonelt før de 55 km er unnagjort.

Jeg har syklet opp Setesdalen på Color Line Setesdal Tour noen ganger og det er en ubeskrivelig følelse å være deltaker - og ikke minst komme opp til Hovden. Det skal bli spennende å også få mulighet til å delta på det andre store idrettsarrangementet på Sørlandet - så spørs det om jeg klarer å passere mållinjen i Sirdal for egen maskin.

I FVN sine artikler etterlyser de et tredje idrettsarrangement slik at vi på Sørlandet kan etablere en "parallell" til Birkebeinerens Trippel. Det er en betydelig mengde nordmenn som "higer" etter å utfordre seg selv og reiser langt for å delta. Slike arrangementer er av stor betydning for Sørlandet - også for turiststrømmen.

Jeg har aldri vært aktiv idrettsutøver men skal delta på Sesilåmi for Multisport Lyngdal, så spørs det om jeg bør skjemmes eller kan gå med noenlunde hevet hode etter lørdag 2. april. Jeg skulle gjerne ha utfordret folk til å delta, men Sesilåmi er fullbooket - men det er fortsatt muligheter for å sykle til Hovden 28. mai.

Ha en fin trening