ArtCafè - en matopplevelse av de sjeldne

En dag for noen år siden ble jeg oppringt av den tyskfødte speilkunstneren Barbara Kraus. Hun har sitt kunstneratelier i Marnardal, ikke langt fra Øyslebø. Hun informerte meg entusiastisk om at hun og mannen Walter nå skulle åpne restaurant i forbindelse med atelieret. ArtCafè skulle stedet hete. "Jasså....det høres jo spennende ut" sa jeg sånn passe skeptisk, og så for meg beliggenheten inne på heia ved Birkelandsvannet - langt fra folk og et godt stykke fra byen. Jeg dannet meg automatisk et bilde av et spisested med laftevegger, hekla duker og god gammeldags tradisjonsmat på menyen.

Rundt et halvt år etter telefonsamtalen ble jeg oppringt på nytt med en stående invitasjon til å komme å se det ferdige resultatet. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet meg da jeg ankom ArtCafè den maidagen - men at det ikke en gang var noe i retning av hva jeg fikk oppleve er helt klart!

Opplevelsen som møtte meg var en trendy og internasjonal restaurant som mest av alt gav assosiasjoner til storbyer som Paris og London. Helt klart IKKE det jeg ventet å møte på heia i Marnardal!

Interiør og eksteriør på ArtCafè er tydelig og stilfult utformet av kunstneren selv. Menyen er en mesterlig miks av lokale råvarer og internasjonale impulser. Ekteparet Walter og Barbara Kraus tyske bakgrunn har fått prege vinmenyen - alle viner er spesialimportert fra Tyskland. Slow Food og Kortreist Mat er begreper du opplever i praksis på ArtCafè. Her er ingen hurtige og lettvindte løsninger, maten lages med omtanke og kjærlighet. Lokale råvarer som kongeøsterssopp fra Mjåland Gård, asparges fra Holum og urter fra Kvidebergskår inngår i den sesongbaserte menyen gjennom året.

Nå er det snart 5 år siden ArtCafè åpnet dørene for første gang. Folk reiser i dag langveisfra for å nyte mat, drikke og stilfull atmosføre i restauranten. For meg er fremdeles ArtCafè en av de beste og mest eksotiske matopplevelsene jeg har hatt på Sørlandet!

Mer info om ArtCafè finner du på: www.artcafe.no.

Bilder er tatt av fotograf Kai W. Nessler

Skating i Kristiansand eier! Visstnok.

Min sønn har fått en ny besettelse. Denne ganga går det i ollies, grinds og noe som heter five-o's. Dette er angivelig triks man kan gjøre med et skateboard, og han gosser seg med å demonstrere hvor fjern jeg er i kunnskapen om denne altoppslukende fritidsaktiviteten. Ja, jeg innrømmer at jeg er helt ut når det gjelder alt som har med skating å gjøre, eller sk8ing som man også kan taste det... (Til mitt forsvar er jeg jo oppvokst i forbudstida, da rullebrett ble sett på som en amerikansk vederstyggelighet og vårt første møte med aktiviteten var Michael J. Fox' vellykka fluktforsøk i "Back to the Future".)

Min sønn og kompisene bruker masse tid på alle tilgjengelige asfalterte flater, der triksene gjentas og gjentas, mens jeg leverer en jevn strøm med plaster til skrubba knær og albuer.

Noe av skatingens enorme popularitet i sønnens vennegjeng skyldes helt klart en begivenhet som fant sted helga før påske. Da blei nemlig Vision Skatepark i Kristiansand erklært for åpnet.
(Og for at vi skulle få med oss åpningen og se alle de kule skaterne som kom, måtte vi nemlig utsette påskeferien til uka etter.) Hallen er blant Norges største skatehaller, nærmere 1000 kvadratmeter, og består ifølge ekspertene av miniramper, "street course" og en gigantisk bowl.
Kompisgjengen var knallfornøyde med hallen og åpningsarrangementet, de fikk noen autografer og klistremerker til brettene sine. Og så fikk de prøve seg litt på rampene. Det gav tydeligvis mersmak, for de som ikke dro på påskefjellet tilbrakte store deler av ferien der.
Må si at dette ikke er den verste fritidssysselen poden kan kan bedrive, de er mye ute og får beveget seg. Kristiansand har også mindre utendørs skateanlegg i Kristiansand sentrum, bl.a. nord i Kvadraturen, i Nybyen, og et ved bystranda. Kristiansand kommune har en oversikt over skateanlegg. Og det er ganske morro å se på de som virkelig kan skate, så underholdningsverdien er der absolutt. Min egen Tony Hawk strever litt med ollien enda, men så lenge vi har gode arenaer skal det ikke stå på omgivelsene.

Foto: Blomsterbyen Kristiansand

Ingen ild uten røyk på Færsnes

En gang for noen år siden ble Vegårshei kjent for en ulv. I dag er det andre gode  historier som fortelles i skogsbygda. Stian på Færsnes Gjestegård kjenner dem alle sammen, og har du lyst, forteller han gjerne.

Jeg har besøkt Færsnes Gjestegård flere ganger. Hver gang slår det meg at veien egentlig ikke er lang. Fra du svinger av E18 ved Fianesvingen i Tvedestrand, og til du står på tunet i gjestegården, går det maks en halv time. Og da har du fått med deg storslått skog og bygdekultur på veien. Med tog er du praktisk talt fremme når du går av på Vegårshei stasjon (en liten taxitur gjenstår).

Like ved det landskjente fiskevannet Vegår - et stykke opp i lia, ligger gjestegården. Her er det gode vertskap en æressak. Som gjest føler en seg velkommen, og atmosfæren på stedet innbyr til rolige samtaler og avslappet samvær, enten det er jobb eller vennelag som har brakt deg dit.

Rett på sak; maten på Færsnes er førsteklasses. De store tømmerhyttene holder høy standard, så nattesøvnen er sikret. Kommer du sammen med noen - og det gjør du gjerne - kan du enten ordne det hele på egen hånd, eller du kan be vertskapet sette sammen et komplett program. 

Færsnes har en "hovedattraksjon" som bør være obligatorisk for dem som besøker gården. Røykbadstua er trolig den eneste i sitt slag som fortsatt er i tradisjonell bruk. Å gå inn i denne badstua er ingen impulshandling, oppvarmingen tar sin tid. Når temperaturen er riktig, sleppes røyken ut, og gjestene inn.

Av ulike grunner har jeg aldri fått oppleve varmen på kroppen inne i røykbadsua. Min anbefaling er derfor basert på kalde fakta og selvsyn. Folk som stiger ut av badstua har et fornøyd drag over ansiktet. De har vært med på en unik opplevelse.

Neste gang jeg besøker Færsnes skal jeg benke meg foran ovnen! Er det noen andre her som har opplevd røykbadstua? Fortell! 

Foto: Færsnes Gjestegård

De store små øyeblikkene

Jeg tenker vi alle er enige om at livet består av mange ting, der vi gjerne teller over familie og venner, skoler og jobber, og noen store opplevelser underveis, som giftemål, nære som er gått bort, barnefødsler og kanskje en og annen viktig privat stund. En ferie kan bidra i mange av disse kategoriene, og jeg har fremdeles gode minner knyttet til et opphold i New Orleans tidlig i tjueårene, skoletur til York, familieferier på Evje og helgetur til København.

Men mange av mine flotteste stunder handler om musikk. De dagene da alt stemmer, musikken lever og stemningen har løftet deg opp til det universet der alt glemmes og nåtid nytes. Det kan være en konsert på House of Blues i New Orleans med Delbert McClinton. Tenk at jeg er her, på dette stedet, og lytter til denne artisten som jeg har likt i flere år! Det kan være fire dager til endes, på countryfestival i Nashville med den ene fantastiske artisten etter den andre. Tenk at jeg er her, i Nashville, og ser Keith Urban, Clint Black, Brooks & Dunn og mange flere!

I de siste årene har jeg opplevd flere slike stunder. I Arendal. Jamie Cullum til Canal Street. Tenk at han er her – i Arendal! Nydelig og avslappet konsert på Merdø en sommerdag med Claudia Scott. Solen skinner, barnet koser seg, voksne slapper av, musikken nytes. Tenk så heldige vi er. Lykkestemning. På Merdø… Det blir flere øyeblikk, og det blir flere fort. Canal Street slapp sine siste navn på festivalprogrammet sitt for 2009 i går, med en liten minikonsert på en av Arendals kafeer. En liten pause i hverdagen med noen Noora Noor-sanger, og jeg fikk en forsmak på sommeren. Det blir en god og travel sommer. Med mange store små øyeblikk, på sjøen, ved elva, på Merdø, på hovedscenen. Joss Stone til Arendal, kanskje i duett med Angelique Kidjo! Er det rart de små øyeblikkene setter spor?

Hald Pensjonat - sommerpensjonat med skattejakt!

40 par øyne som konstant stirrer deg i nakken.........

Det er hverdagen til Jan-Erik S. Halvorsen som jobber på Hald Pensjonat i Mandal. Han har konstant førti par øyne som stirrer ham i nakken når han går rundt i pensjonatets ærverdige peisestue. Det er forresten ikke bare i peisestua at Jan-Erik kan føle stirrende øyne på seg, hele Hald er som en skattekiste full av utskårne ansikter, dyrefigurer og intrikate mønstre. Dersom Toppen Bech hadde spilt inn serien ”Herskapelig” i 1920-årene er det ikke usannsynelig at hun hadde laget et eget program om Hald.

Et besøk på Hald er nemlig en spennende historisk reise i tid og rom. Det herskapelige huset like vest for Mandal sentrum ble bygget som sommerresidens for konsul Jens Bugge på begynnelsen av 1900-tallet. Det er faktisk vanskelig å tidfeste bygningen, ettersom den er sammensatt av 3 forskjellige bygg, alle hentet fra ulike steder og satt sammen til det som står der i dag. Midtbygningen, eller hovedbygningen, kjøpte Bugge i Farsund. Dette huset er fra 1790-årene. I 1914 synes Bugge huset ble for lite, og flyttet farens seilmakerverksted fra Malmø til Hald. Det er det som utgjør dagens vestfløy. For å virkelig få på plass drømmen om å skape en norsk herregård kjøpte han i 1916 det såkalte Stensens hus, som lå innerst i Kleven. Dermed var østfløyen på plass. Hald sto ferdig i 1920, og hadde da til sammen 16 værelser med stort og smått.

For å gjøre en lang historie kort......

Det er ingen enkel sak å gjøre en lang historie kort, og spesielt vanskelig blir det når historiene er så spennende og mangfoldige som skattene på Hald. Men i dag eies og drives Hald Pensjonat av Norges Kristelige Student – og Skoleungdomslag, de har skolevirksomhet her om vinteren og pensjonat om sommeren. Her kan du leie deg inn på enkelt, dobbelt eller flersengsrom med eller uten bad til en overkommelig pris. Inkludert i prisen er også den velsmakende frokosten som Hald setter sin stolthet i. Her serveres det hjemmebakt brød og rundstykker hver dag gjennom hele sommeren.

Gjester som bor på pensjonatet blir også oppfordret til å dra på skattejakt i det ærverdige bygget. I jakten på spesielle utskjæringer, symboler og andre kulturelle skatter rundt om i spisesal, peisestue og andre rom, lærer man ikke så rent lite om bygget og dets historie.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu..

Juvasstøl i Åseral

Kåre Valebrokk skal ei gong ha uttala at ein dugande journalist må lukte øl før lunch. Slik er ikkje arbeidstilhøva i redaksjonen hjå moisund.com. Her luktar journalistane sveitte, før morgonmaten. Me fær heller ikkje betalt for matøkta.
Med hjelp av eit omfattande nettverk vart vakthavande jounalist tipsa om at me burde take oss ein tur til Juvasstøl i Åseral. Langt pokker i vold inne i fjellheimen. Fyrste sundagen i juni og sola skein frå skyfri himmel. Det var varsla temperatur opp mot 27 grader, i skuggen. Varslinga synte seg å vere rett.
Reportasjebilen vart parkert ved den mektige Juvassdammen. Turen inn til Juvasstøl er rekna til å take omlag ein klokketime. Me skal freiste å få til eit møte med Oddvar Haugum. Han bur der inne. Ålleine.
Mange tankar i hovudet på ei gong medan me vandrer innover fjellheimen. Juvatnet fylgjer oss trufast på venstre side av stien. Myrene er så turre at det knaser i gras og mose. Kva vil møte oss her inne, langt frå sivilisasjonen? Vil Oddvar take i mot oss eller vil han bed oss dra til langt varmare strok, utan returbillett. Vil me kan hende møte ein særing og ein einstøing utan tanke for andre enn seg sjølv og småfuglane på tunet. Eg gledde meg samstundes som eg var umåteleg spend. Sjekka fleire gonger at skrivepapir, kulepenn og fotografiapparat ver på plass. Alt anna ville vere byrjinga på ei katastrofe. Eg følte på mange vis at eg var på veg til ei av mine største opplevinger som journalist. – eller kan hende ein nedtur utan sidestykke..
Då eg nevast med Oddvar, på tunet inne på Juvasstøl, kjenner eg auraen, krafta og susen frå høgfjellet. Ein røsleg kar. Glimt i augo og stø som sjølvaste Juvasdammen.
Oddvar Haugum vart fødd her inne blandt dvergbjørk og blåberlyng den 3. august i 1937. Han vaks opp her og budde på Juvasstøl fram til 1960. I kring 30 år reiste han rundt i skogane på Sørlandet og i Telemark som tømmerhoggar. Naturen, skogen og faunaen he alltid vore ein viktig del av Oddvar sitt liv.
Dei fyrste 3 åra gjekk han på skule heime på Juvasstøl. Seinare måtte han på skule nede i bygda. På Espelid. Det var skule kvar annan veke og vesle Oddvar budde rundt på gardane i nærleiken medan han lærde rekning, landkunne og soga om Sakeus i oliventreet. Det var langt til Espelid. 8 – 9 km kvar veg.
Oddvar flytta heim att til barndomsheimen på Juvasstøl i 1987. Draget mot røtene, skogen og det gode fredfulle livet vart for sterkt. Han he no budd på på Juvasstøl sidan 1987. Ålleine, men ikkje einsam. Oddvar finn selskap i naturen og trivast i sitt eige selskap. Han saknar ikkje grannar. Rypa, elgen og harepusen talar same språk som Oddvar. Dei er vener.
I sumarhalvåret tek han båten øve Juvatnet og ruslar ned til bygda. Han er på handelslaget kvar andre – eller tredje veke. Han hentar posten på Austegard.
Om vinteren kan det gå to månader mellom kvar gong Oddvar kjem seg til bygda. Juvatnet er regulert og såleis er isen og føreforholda lumske og lite samareidsvillige i lange periodar. Isen på Juvatnet er sjeldan trygg før langt ute i januar.
Naturen betyr allt for meg seier Oddvar og ser opp mot høgfjellet. Inne på heia he han ei jakthytte, Ofte tek han sundagsturar inn der. Til Skomedal i Setesdal er det 17 km. Kvar veg.
Snøskuteren blæs han liv i 5 -6 gonger kvar vinter, Han liker det ikkje. Liker heller ikkje å tale om det. Eit framand element i naturen. Dyra og fuglane skal ikkje uroast av slikt. For Oddvar Haugum er skuteren einaste bindeleddet mellom seg og bygda. Mellom seg og sivilisasjonen, om vinteren.
I den vesle stova, under det bratte fjellet, er det lite som minner om luksus. Likevel he Oddvar både mobiltelefon og parabolantenne på tåka. Elektrisiteten kjem til gards med hjelp av vindmølle, solcellepanel og bensinaggregat. Sjølv her, langt inne i fjellheimen, klagar bebuarane på bensinprisen. No vert det for kostbart å bruke bensin til straumproduksjone. I framtida er det nok meir miljøvenlege alternativ som gjeld på Juvasstøl. Heilt i ånda åt Kristin Halvorsen.
Oddvar er spend på sumaren. Juvassdammen treng naudsynt vedlikehald og vatnet skal tappast ned med heile 24 meter. Fleire gardar på Juvasstøl forsvann i djupet då vatnet vart oppdemd i 1957. No kjem dei kan hende til syne att, midt i djupålen. Oddvar kan gjeve oss svaret på det, seinare i haust. Når me kjem attende.
Den fyrste setera på Juvasstøl vart etablert kring 1829, medan dei fyrste folka busette seg her i 1857. Tøffe tider og ein strabasiøs kvardag alt den gong.
Oddvar peiker på ein stein i jordekanten.Her budde mann og kjerring og eit lite born. Mannen for på ski til Skomedal i Setesdal. Naudsynt ærend. Det bles opp til eit forrykande uver. På heimvegen tok mannen ut sine siste krefter. Hundre meter frå stoveglaset heime tok kreftene slutt. Oddvar peiker på steinen i jordekanten. Mannen ropte på kjerringa. Ho høyrde dei fortvila ropa men våga ikkje gå ut. Uveret var voldsomt og ho tenkte på det vesle bornet. Ropa frå jordekanten stilna. På våren grov dei mannen fram med ei greip. Han døyde på sin post. Kona flytta frå Juvasstøl same året.
Oddvar Haugum he skote meir enn 40 elg i sitt liv. Hausten 1957skaut han meir enn 300 Orrfugl. Ein regel er likevel ufråvikeleg. Oddvar skyt ikkje dyr eller fugl heime på tunet. Han skyt dei på heia i sitt rette element. Alt anna ville vere feigt.Sjansen mellom jeger og bytte bør vere 50/50 seier Oddvar, og han meiner det. I båten ligg 10 fiskegorn. Fersk aure spreller i båten Dei siste krampetrekninger før dei hamnar i steikepanna til Oddvar Haugum på Juvasstøl. Slik fyller han matskåpet for dei næraste dagane. Opningstidene på Rimi, Rema, Spar og Meny kjenner han ikkje til. Oddvar Haugum – ein gentlemann og ein ombudsmann på vegne av naturen. Den Norske.
Turen heim vert noke lettare. Dagen he lærd meg noke nytt. Eg stoggar på Lordens Kro i Kyrkjebygda og kjøper ein softis. Inne på Jyvasstøl sit Oddvar og tygg på ein ospekvist. Han er nøgd med det. Han er nøgd med livet.

(Tekst og foto: http://www.moisund.com/)

Hillestad Galleri - for hele familien

Forrige mandag tok jeg med familien på en liten kjøretur inn i landet. Regntunge skyer hang over oss hele veien opp riksvei 42, og videre inn på Riksvei 41 mot Åmli. Vi skulle til Hillestad Galleri. Utsikten langs veien var nydelig, med tåke over jordene ved Tovdalselva, og vannet som fosset ned fra fjellene rundt Hillestad.

Vi var litt spente på om vi fant veien. Men om lag 100 meter etter vi lurte på om vi skulle spørre om hjelp, fant vi skiltet til Hillestad Galleri, og dermed gikk det enkelt og greit. Utenfor galleriet lå det leker i den store sandkassa, og poden på snart fire ble over seg av begeistring. Etter å ha forklart forskjellen på rutsjebane og rulleskøytebane, så var han glad for å kunne skli ned rutsjebanene i leketårnet og utenfor, og de forskjellige klatreintallasjonene var morsomme å teste - også for de voksne...

Inne i kafeen kom ett av dagens høydepunkt: Kringla. Jeg har venner i arendalsområdet som forteller at de kjører opp til Hillestad kun for å spise kringla i kafeen, så jeg må innrømme at jeg var litt spent. Perfekt bakverk! Gjærbakst, vaniljekrem inni, blanding av sukker og nøtter av et slag på toppen - deilig! Og mens vi satt i kafeen, kunne vi studere litt av utstillingen på galleriet, og noe av kunsthåndverkutsalget som fantes der. Jeg syntes smykkene var utrolig fine, og grafikkutstillingen som er der nå med skitur som tema var fin - og morsom.

I Kramløa i etasjen under fant jeg et par krukker og en kurv som passet perfekt i huset, og dermed fikk jeg mine hyggelige souvenirer fra vår siste feriedag i påsken. Ferie på Sørlandet har vært et vellykket konsept - også denne gangen!

Stille sommerhotell...

I sommer har vi sjansen til å bli med på noe ganske spesielt. Da åpner nemlig et stille sommerhotell dørene for første gang i Norge - og i Norden for den saks skyld.....

Vertinne for "stille sommerhotell" er Inger Marie Aase. Hun og mannen driver kurs- og retreat stedet Prestegården i den lille bygda Vigmostad like innenfor kyststripen i Lindesnes.

Utgangpsunktet er ønsket om å skape et sted hvor mennesker kan trekke seg tilbake fra en hektisk og travel hverdag, og nyte stillheten. Den gamle Prestegården og den idylliske naturen i bygda danner den perfekte rammen rundt oppholdet.

Gjester blir enten innlosjert i den estetisk restaurerte hovedbygningen, eller i et av rommene i det nye gjestehuset. Rommene er enkle og funsksjonelle, og alle har eget bad. Frokost og andre måltider spiser gjestene i spisesalen i hovedbygningen. På menyen står god, sunn og hjemmelaget mat. Til frokost serveres hjemmebakt brød og rundstykker, og gjestene får servert frisk frukt og grønnsaker. I hovedbygningen finner du også felles oppholdsrom innredet i behagelig og smakfull stil.

Prestegården er fritt for tv og radio, og gjestene oppfordres til å nyte stillheten, roen og naturen. Ettersom Prestegården fungerer som et av de få retreat stedene i Norge ellers i året, åpner også vertinne Inger Marie for at gjester kan komme for samtaler dersom de ønsker det. I det hele tatt skal kropp og sjel få hvile.

Akk - det høres så forlokkende ut. Jeg skulle gjerne tatt husbonden med på en velfortjent "stille ferie" til sommeren. Vi har begge fortjent det - med en trassig treåring og en overnysgjerrig ettåring i huset kan jeg vanskelig forestille meg en hverdag fjernere fra "stille sommerhotell" enn vår!

Mer info om "stille sommerhotell" finner du på http://www.prestegården.no/

Konsertsommer på Sørlandet

For tiden tenker jeg mye på musikk, og på hvilke konserter jeg skal få med meg denne sommeren. Musikkelskere i alle aldre kan fråtse i både lokale, nasjonale og internasjonale artister i topp klasse over hele Sørlandet. For min del er det bare lommeboka og tilgang på barnevakt som begrenser fråtsingen, men jeg må nok velge bort mange favoritter også på grunn av ferie og et par bryllup jeg er invitert i. Sånn er det bare!

Men noe skal jeg da få med meg. Først har jeg tenkt meg en tur på Quart. Jeg tror i det lengste på ryktene som sier at Robbie Williams muligens melder sin ankomst sammen med Slash under åpningsdagen til Quart. Gjør han det blir kvelden fullkommen for min del, men jeg skal nok ha det gøy på festival uansett. For meg er Quart festivalen med stor F, og jeg er spent på å se hva "nye" Quart har å by på.

Katie Melua gjester Kristiansand uka etter, og jeg er selvskreven gjest i Ravnedalen dersom barnevakten ikke har dratt på ferie. "9 billion bicycles" over en tettpakket park i skumringen med armen til min kjære rundt meg - kan ikke tenke meg en bedre måte å tilbringe en vakker sommerkveld på. (Satser på at værgudene er snille med oss denne kvelden...)

Etter dette har jeg egentlig ikke lagt noen planer, men mulighetene er mange og det er mye jeg kunne tenke meg. Et besøk på Canal Street i Arendal hadde vært topp. Kunne godt tenkt meg å se Angelique Kidjo live. Vet også at min mann har lyst til å oppleve konserten på Arendal Kirkegård - og Jazz in the park på Hisøy høres veldig spennende ut. (Etter en liten titt på hjemmesiden til Canal Street ser jeg også at Joss Stone og Bo Kaspers Orkester er ventet, så jeg regner med at dette blir en av sommerens festivalhøjdare på Sørlandet.) Jeg kunne også tenkt meg en tur til Eikerapen Roots Festival, men er redd den må vike for et bryllup i år.

Skalldyrfestivalen i Mandal er et must hvert år, og her er det ikke så viktig hvem som spiller - det blir garantert god stemning uansett! Da skal jeg sitte på en benk og nyte et deilig skalldyrmåltid mens musikken smyger seg gjennom trange brosteinsgater i den vakre, hvite byen, og lager et flott akkompagnement til min krabbeklosmatting.



(Oversikt over sommerens konserter og festivaler på Sørlandet finner du her)

Virtuelt museumsbesøk

Jeg er en ivrig museumsgjenger, men forventer slett ikke at andre synes det er like spennende med støvete mangletrær og gammelt ullundertøy.
Hvor kult er det likevel ikke at en kan besøke Vest-Agder Museet, Kristiansand via pc'n og navigere seg rundt á la Lara Croft i Tomb Raider på Setesdalstunet? Klikk her for et virtuelt museumsbesøk.

For ordens skyld: La deg inspirere til et besøk i RL. Det er faktisk et veldig interessant museum, og helt nødvendig dersom du har utlendinger på besøk. Her er det urnorske tilgjengelig, med stabbur og bunader, kun et par kilometer fra Kristiansand sentrum.

Om sommeren er det folkedans på Setesdalstunet om onsdagene og aktiviteter for barn hver dag. Dessuten er det mange ulike aktiviteter og utstillinger gjennom hele året. Les mer om Vest-Agder Museet i Kristiansand her.

Med bussen på ferie

Jeg har vokst opp uten bil, jeg. Det er igrunn ikke mer enn noen få år siden jeg fant ut at det var ganske uvanlig på 80- og 90-tallet. Det var ikke slik at mine foreldre ikke hadde bil en periode, det var slik at de faktisk ikke hadde sertifikat en gang.

Jeg har mange barndomsminner knyttet til bussen. Jeg begynte for eksempel å samle på bussbilletter da jeg var 9-10 år. Den gangen hadde jeg noen gule kvadratiske billetter med ADS på - et lite minne om Arendal Dampskibsselskap, som senere ble ATS (Aust-Agder Trafikkselskap). Det er ikke det at jeg er spesielt historieinteressert, men jeg hadde tross alt over 1000 bussbilletter, og jeg la merke til dem som skilte seg ut.

En av grunnene til at jeg klarte å opparbeide meg en god samling, var at jeg en periode dro fra Nedenes til Eydehavn på besøk hos besteforeldrene mine ganske ofte i helgene. I starten ventet min morfar på meg i Arendal. Etter hvert traff jeg ham nede på Eydehavn, gjerne like etter han hadde vært på jobb på Smelteverket. Og etter hvert ble jeg så stor at jeg kunne begynne å gå ned til huset deres helt alene. Jeg ble veldig glad om han kom gående og møtte meg underveis. Og så hadde gjerne mormoren min middagen klar når jeg kom frem.

Jeg pleide å bruke buss på sommerferie, vinterferie og påskeferie også. Vi tok buss til Evje, der bestemor bodde. Buss til Evje betydde flere timers reise om en tar med bussbytte i byen, og jeg hadde en fin rutine på å forberede meg til turen. Bokloftet hadde bruktbøker og -blader som jeg byttet og kjøpte i forkant av ferien. Og med potetgull og brus og kryssordbok i tillegg, var jeg klar for både timer med buss, og uker med ferie. Godt det var utedo på Mykland...

Etter hvert har bussen skiftet navn igjen, og nå heter den Nettbuss Sør. Jeg har etablert meg i ny familie, og begge voksne har sertifikat. Men det er noe sjarmerende avslappet og ferie-aktig med bussen, og hver gang familiens bil er opptatt, så spaserer jeg med glede bort til busstoppet når jeg skal noe, og benytter ventetiden til å slappe av og tenke på alt - eller ingenting. Bussen tar meg fremdeles til nærområder som Eydehavn, Nedenes og Grimstad, og like gjerne videre til Kristiansand, Evje og Oslo. Vil du ha en avslappet ferie, så la bilen stå og forsøk å bli kjent med busstilbudet der du skal feriere. Har du barn, er det i tillegg som et lite eventyr for dem. Tro meg, jeg vet... :)

Påske i Austheiene

Jeg gleder meg, uansett hva meteorologen måtte melde.  Nattekulde har sørget for at skiføret har holdt seg, selv om vi er godt inne i april. Så lenge ikke tåka eller survinden tar tak, ligger det an til noen flotte dager i fjellet. Mange har vel allerede hatt sin drømmehelg.

Jeg vil ta turen utafor hovedsporet, bort fra skikøene. Jeg vil opp i Austheiene, på grensen mot Telemark. Jeg vil klatre opp og bli svett og varm, for deretter å fysisk kjenne på stillheten i vårmild vintersne. Renne nedover langs duvende fjellåser, for så å klatre opp igjen på neste heitopp.

Arendal og Oppland turistforening har et godt utbygget hyttenett i disse heiene. Fra Tjørnbrottbu i nord kan du gå fra hytte til hytte til Åmli. Eller du kan ta dagsturer til den enkelte hytte. Noen av dem ligger såpass langt inne på heia at en overnatting er nødvendig. Turistforeningen advarer forresten mot skredfare, spesielt fra Bjørnevann og nordover. Så pass på.

Jeg tror vi har godt av å kjenne litt på stillhet, og det å være litt borte fra hovedsporet. Det er ren nytelse å "stirre langsomt", som Odd Børretzen har formulert det, la blikket hvile en stund på heilandskapet som leder øyene mot horisonten.

Og når du sitter der med kakao`n og nista, så oppdager du kanskje at du ikke er alene i det hele tatt. Det gjorde vi....

God Påske!

Baby-boom

Kan du tenke deg noe søtere enn babyer? Nå har vi hatt en baby i hus i 8 måneder, og jeg slutter aldri å undre meg over den tiltrekningskraften hun har, både på barn og voksne.

Like fascinerende er det med dyr, og nå er det baby-boom rundt om på Sørlandet. Igår kunne vi lese om albino-kenguruen som er født i Kristiansand Dyrepark, og snart kryr det av små babygriser, kyllinger, geitekillinger og andre nusselige skapninger i hver eneste bås. Kristiansand Dyrepark har åpent hver dag hele påska, og helligdagene er fylt opp med masse aktiviteter.

Et annet sted hvor det yngles er i Barnas Dyrepark. Det er ennå en liten stund til Barnas Dyrepark åpner 1. mai-helga, men da har vi ihvertfall noe å se fram til. Kan ikke tenke meg noe bedre tidspunkt å besøke parken på enn våren. Ifjor kom vi bort til søte kattunger, viltre killinger, selskapssyke valper og en kalv som var så søt at jeg holdt på å hoppe opp i båsen til den. I tillegg til alle de andre små og nusselige dyrene. Det som er så flott i Barnas Dyrepark er at man kan gå inn til neste alle dyrene; kose og klappe så mye man vil. Det eneste som begrenser er at det noen ganger står andre barn som også vil holde.

Vi har også tenkt oss til Marnardal i løpet av sommeren. Da drar vi til Mjåland Gård for å hilse på dyrene som bor der. Her er det åpnet onsdag til søndag hver uke i juli, og de har til og med lama på jordet! En annen kuriositet her er soppkjelleren hvor det dyrkes deilig sopp som man kan kjøpe med seg hjem. Helt fantastisk i sausen til søndagsmiddagen, men det kan jeg blogge om en annen gang:)

Kan jeg bo her?

Noen ting glemmer en aldri. Noen ting setter seg faktisk så fast på netthinnen at det overskygger bortimot alle senere opplevelser. Mitt første møte med Kokkeplassen Familieferie i Arendal er av en slik art, og det var to ting som slo meg. A) Kan jeg bo her? Kan jeg faktisk finne en fornuftig årsak til at jeg som bor i hus med veranda bare fem minutter unna, kan forsvare å ta med familien og leie leilighet her en uke på sommeren og kose meg? Og B) Er det mulig å finne på å skjære smør med osteskjærer? Og bruke hele smørskiva på vaffelen? Med SÅ mye sukker?

Denne hyggelige dagen i juni ble jeg vist rundt i de forskjellige leilighetene som finnes på Kokkeplassen Familieferie. Det er store og små leiligheter, som passer for familier fra 2 til 10 personer, alle med god standard, inkludert hagemøbler og grill. Det er egen sandstrand på plassen, med båter og ellers store uteområder der kaninene løper fritt omkring. Mens vi gikk rundt på området, hilste Wenche smilende på gjestene som gikk forbi. Og så fikk jeg sitte i båthuset og kikke utover vannet, og virkelig kjenne roen. Det var her jeg fikk smør og sukker med vafler på. Og plutselig begynte det å regne, noe som førte til at vertinnen dro sommerkjolen over hodet og løp ut i regnet for å redde noe som ikke skulle bli vått. Da er man forberedt på å leve livet, når man går med bikini under kjolen selv tidlig i juni.

Jeg lærte et par ting av vertskapet Wenche og Bjørn på det besøket. Man skal ta vare på gjestene sine slik at de føler seg hjemme, selv om de er på ferie. Og man skal nyte livet, selv om man jobber hardt. Jeg har forsøkt å leve opp til dette siden, selv om jeg styrer unna smør med osteskjærer. Man skal være skrekkelig glad i smør for å kunne drive med slikt hver uke. Jeg er mer glad i middag, så får jeg heller kose meg med to middager om dagen når det passer… Og fremdeles har jeg lyst til å bo på Kokkeplassen og grille på plenen – og løpe ned på stranda for å ta en dukkert, selv på en regnfylt dag.

PS: Les mer om selskapslokalene Hjemme hos Wenche her.

Foto: Arild de Lange

Snø og krokus - påske på Sørlandet

Ja, sånn er påsken på Sørlandet akkurat i skrivende stund. Hva skal vi velge? Går vi for skiferie i fjellet - eller velger vi båtpuss og krokus på kysten? Jeg har aldri vært spesielt flink på det med valg, og støtter meg derfor til Ole Brumm og sier "Ja takk - begge deler!". Heldigvis så har vi muligheten til det her på Sørlandet. Det er så korte avstander mellom vinter og vår i påsken at du fint kan rekke begge deler.

Vi starter likegodt påsken med vinteren, vi. Turen går til Åseral første helgen, det er bare en god times kjøring fra kysten før du er i vinter "wonderland" med glitrende skiføre og høy appelsinfaktor. Etter en helg i tynn fjelluft beveger vi oss i behagelig ferietempo tilbake til kysten og våren etterhvert som de virkelig hellige dagene inntar landet vårt.

Ideelt sett burde vi gjøre saker og ting i hagen eller på båten, men det er mye mer fristende å ta en liten bytur til Mandal med innlagt stopp på Tregde for årets første utepils (det blir nok litt diskusjon om hvem som skal få den retten, for en av oss må jo kjøre bilen siden ungene er med). Vi kan godt finne på å ta en tur til Sørlandsbadet i Lyngdal også, for selv om det blir varmt i været så tar det enda noen måneder før vi mener det er tilstrekkelig badetemperatur i sjøen. En ting vi SKAL gjøre, og som jeg har blogget om før her, er å ta en sykkeltur i Furulunden med ungene. Sykler, barneseter og henger tjuvlåner jeg på Turistkontoret siden jeg jobber der (noen frynsegoder må vi tross alt ha). Vi tar den "store runden" via Risøbank, Kanelstranda og Banken, og går det som jeg vil så tar vi rasten på Rundingen Naturlekeplass.

Pølser, kvikk-lunsj og kakao i sekken hører med - det er allround påskemat, enten du er på fjellet eller i skjærgården!