Jeg har mange barndomsminner knyttet til bussen. Jeg begynte for eksempel å samle på bussbilletter da jeg var 9-10 år. Den gangen hadde jeg noen gule kvadratiske billetter med ADS på - et lite minne om Arendal Dampskibsselskap, som senere ble ATS (Aust-Agder Trafikkselskap). Det er ikke det at jeg er spesielt historieinteressert, men jeg hadde tross alt over 1000 bussbilletter, og jeg la merke til dem som skilte seg ut.
En av grunnene til at jeg klarte å opparbeide meg en god samling, var at jeg en periode dro fra Nedenes til Eydehavn på besøk hos besteforeldrene mine ganske ofte i helgene. I starten ventet min morfar på meg i Arendal. Etter hvert traff jeg ham nede på Eydehavn, gjerne like etter han hadde vært på jobb på Smelteverket. Og etter hvert ble jeg så stor at jeg kunne begynne å gå ned til huset deres helt alene. Jeg ble veldig glad om han kom gående og møtte meg underveis. Og så hadde gjerne mormoren min middagen klar når jeg kom frem.
Jeg pleide å bruke buss på sommerferie, vinterferie og påskeferie også. Vi tok buss til Evje, der bestemor bodde. Buss til Evje betydde flere timers reise om en tar med bussbytte i byen, og jeg hadde en fin rutine på å forberede meg til turen. Bokloftet hadde bruktbøker og -blader som jeg byttet og kjøpte i forkant av ferien. Og med potetgull og brus og kryssordbok i tillegg, var jeg klar for både timer med buss, og uker med ferie. Godt det var utedo på Mykland...Etter hvert har bussen skiftet navn igjen, og nå heter den Nettbuss Sør. Jeg har etablert meg i ny familie, og begge voksne har sertifikat. Men det er noe sjarmerende avslappet og ferie-aktig med bussen, og hver gang familiens bil er opptatt, så spaserer jeg med glede bort til busstoppet når jeg skal noe, og benytter ventetiden til å slappe av og tenke på alt - eller ingenting. Bussen tar meg fremdeles til nærområder som Eydehavn, Nedenes og Grimstad, og like gjerne videre til Kristiansand, Evje og Oslo. Vil du ha en avslappet ferie, så la bilen stå og forsøk å bli kjent med busstilbudet der du skal feriere. Har du barn, er det i tillegg som et lite eventyr for dem. Tro meg, jeg vet... :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar