Jeg har gitt meg selv den perfekte utfordring, nemlig å blogge fra Listastrendene i Farsund i et helt år. Det betyr et blogginnlegg hver uke fra strendene i Farsund, i alle slags vær. Vi har lange strender, korte strender, badestrender, rullesteinsstrender, mobilfri strand, og ei bitte lita bystrand. |
| Solnedgang på Husebysanden 29. november 2012 |
Hver strand her er litt forskjellig fra nabostranda, og vær og vind preger dem og gir unike naturopplevelser. Jeg vet ikke hvor mange turer jeg har gått på strendene våre, men ingen tur er lik. Det er dette jeg skal prøve å formidle gjennom ord og bilder på mine turer fra Listastrandene.
Den første vinterturen på Husebysanden 3.desember 2012
 |
| Husebysanden 3. desember |
Det er høst, snart vinter og knapt med lys. Dagene er korte og turmulighetene begrenset i ukedagene. Men heldigvis ligger strendene en kjapp kjøretur fra Farsund, og gir nesten en instant (rett i koppen)naturopplevelse. Etter en helg med førtiårsfeiring i Oslo er det befriende å vende hjem og ut i det åpne strandlandskapet. Da jeg reiste fredags morgen var det som bildet øverst, da jeg kom hjem var det blitt snø og vinter.
Husebysanden etter årets første snefall. Den ligger der lang, kald og uendelig vakker. Det biter litt ekstra i kinnene og varme klær er et must
Dagens turkamerat demonstrerer at hvis man har riktig bekledning, så er det faktisk mulig å ta en rast før møket faller på.Finner man et behagelig sted å slenge seg ned, så smaker en kaffien ekstra godt i vintersanden.
 |
| Snø på sand føles som puddersnø, og danner fine mønstre. |
Det spesielle med Husebysanden er at nærmeste nabo er Alcoa, eller aluminiumsverket som vi sier her. I bakgrunnen hører man en sånn monoton summing fra fabrikken. Det er kanskje vanskelig å forestille seg, men går man utover med Huseby Kongsgård i ryggen, har man denne summingen i venstre øre og lyden fra bølgene på høyre øre. Og på ett eller annet vis blir summingen av industri opphevet av bølgene, havet og omgivelsene på stranda. Det forbauser meg hver gang jeg går her at dette som kunne blitt oppfattet som støy,ikke gjør det. Kanskje naturen er så sterk at den rett og slett klarer å overskygge den?
Minner fra barndommen.
 |
| Bak en sånn sanddyne lå mamma med kjølebagen, kaffitermosen og røykte. Det var jo 70 tallet:-) |
Da jeg var liten var det alltid på Huseby vi gikk for å bade og sole oss. Mamma og noen andre mødre pakket kjølebagen med mat og vi drog ut på sanden. Var det nordvest, som det ofte var og er, la mødrene seg i sanddynene for å sole seg. Vi andre sprang for å bade, og det var som oftest kaldt. Vi barn ville heller vært på Lomsesanden, men det ville ikke mamma. "For da blir det bare et evindelig mas om is, boller og brus!" Og det var hun som bestemte.
Jeg var alltid misunnelig på de som hadde vært på Lomsesanden. For siden de var på Lomsesanden, hvor det var kiosk, og de fikk is, måtte de jo være rike. Kjøleboksen var liksom synonymt med fattigdom og jeg syntes alltid maten i kjøleboksen smakte vondt. Men det var leken i sanddynene var spennende og mange skatter fant vi på en lang stranddag. Da var mammas bagger og vesker plutselig gode og ha.
Jeg husker også at det luktet spesielt på Husebysanden, det luktet det jeg innbilte meg var aluminium, og det var endel avfall fra verket som farget sanden sort, med litt sånn skimmer i. Jeg syns det var vakkert.
Strendene er fulle av skatter.
Jeg plukker som regel alltid med meg noe på strendene, og lommene blir fort tunge og fulle av stein og skjell. Jeg føler meg egentlig litt barnslig, men det er noe fint med å kunne bevare den eventyrlysten man hadde da man var små.
Tusenvis av små, små skjell kan ikke puttes i lomma. Jeg har prøvd og de knuses til fint støv.
Denne ølboksen kan neppe betraktes som en skatt, heller søppel.
Typen var for meg ukjent, men etter litt googling fant vi ut at denne med navnVolfas Engelman er fra Litauen.
Men jeg fant også dette: En fin pinne jeg kan bruke til skjelluroene jeg lager.
Et fint lite hvitt, skjørt skjell og et veldig stort annet skjell, o - skjell?
En treplanke jeg tenkte å skru inn kroker på, og bruke til knagger. Antagelig blir det med de gode tankene.
Med riktige klær, ikke minst nok klær er det fint å gå en kveldstur på Husebysanden i desember. Det blir bare veldig kaldt å ta bilder. Men iherdig innsats utvises her fra undertegnede og en litt skjelvende og kald turkamerat.
Takk for turen og velkommen til Listastrendene, året rundt i all salgs vær!
PS: lite lys gir dårlige bilder. Blitsen kunne ikke tas i bruk pga kulde. (Hilsen HTC)