Listastrendene året rundt!

Det er fryktelig kaldt. Spesielt for en sørlending som syns at alt under 10 grader celsius er for kaldt, og helt unødvendig. Men heldigvis liker denne sørlendigen å være ute ved sjøen, der er det så fint å være at alle verdens minusgrader blir pluss. Merkelig, men sant. Kan jeg få en båttur vinterstid, blir jeg super lykkelig. Kan jeg gå en tur i nordvesten på ei strand, og jeg kjenner at det biter i kinnene, kjenner jeg virkelig at jeg lever.

 



På glattisen på Lille Havika 13.desember

Denne bloggserien handler om Listastrendene året rundt. 52 blogginnlegg skal det bli, så det er bare å trø på. Denne ettermiddagen drar jeg utover mot Havik igjen, for å ta en tur på den lille stranda vi kaller Lille Havika.



For å komme til Lille Havika kjører man samme vei som til Haviksanden, man parkerer til og med på samme parkeringsplass, Men i stedet for å gå til høyre ut mot havet, kan man enten ta stien mellom marehalmen eller gå veien ut mot denne stranda vi på folkemunne kaller Lille Havika. MEN det er dette som egentlig er Haviksanden, og stranda som ligger fra parkeingsplassen heter Hanangersanden. Hvorfor denne navneendringen og lille forvirringen vet jeg ikke grunnen til. Men legger vi godviljen til så betyr det at på Haviksanden(e) er det ei lita og ei stor strand, som passer store og små. Kinderegg igjen!Jeg går for Lille Havika, og håper jeg ikke støter noen.

På dager med vind som idag, så står vinden rett inn på stranda, da er dette en perfekt surfespot. De lokale heltene tar brettene sine ut her. Det er nordvest de fleste dagene så her er stedet for deg med surfebrett og eventyrlyst. Det er neste alltid bølger på Lille Havika.

 

Is, marehalm og snø. Den som går tur må gå forsiktig!

På vei ut mot stranda, hører jeg et drønn fra havet, det er is og snø mellom marehalmen og kanskje farlig å gå. Både her på Havik og på Lomsesanden blir det ofte is på vinteren, og da fungerer disse strendene som skøytebanener. Det er ganske kult å gå på skøyter i marehamlen mens man ser og hører havet bruse over sandynene.

Vinden legger marehalmen flat, og bak sanddynene

drønner havet og bølgene.

 



Framme på stranda er det blitt mørkt og vanskelig å ta bilder. Mobilen nekter igjen å bruke blitz i kulden, så jeg er utstyrt med et skikkelig kamera av typen nikon, som jeg desverre ikke har blitt god nok til på bruke enda.

 

Haviksanden med det karakteristiske Havikfjellet.


Bølgene slår innover stranda, og det blåser kraftig denne ettermiddagen. Noen fugler flyr i en slags bølgende formasjon fra Havikfjellet, langs stranda og forsvinner bak meg. Er det for sent ute med sydenreisen sin tro?



 

Fuglene flyr bølgende og raskt av gårde.

Også denne ettermiddagen byr stranda på oppdagelser som kan bli til intressante historier, noen triste noen glade.





En død fugl, savner den sin vinge?





En fuglevinge.










En kasse savner fisk!








 

Benkpress i rødt i naturen?













 



På vei tilbake til bilen, går jeg på veien eller isen. Det hadde vært fint og hatt skøyter, tenker jeg. Men så plutselig så går jeg gjennom og det føles som å gå i slush. Herlig med 0 føre! Jeg rekker akkurat frem til bilen i det det blir mørkt. også i dag.

 

 

Isbane, eventuelt vei.

 

 





 

Det er mørk og himmelen er full av mørke skyver, men har likevel en varm oransjefarge uten sol og en synlig solnedgang.
 
Nye solnedganger og opplevelser, også denne uken på Listastrendene. Velkommen også til deg, til Listastrendene året rundt!