Østhassel redningsstasjon på Lista

Spent blogger
før sjøsetting av
redningsbåten

Jeg sitter klar på tofta i redningsbåten på Østhassel redningsstasjon, og har samme type sommerfugler i magen som når jeg sitter klar i en eller annen berg- og dalbane. Plutselig merker jeg at vi sklir sakte nedoverbakke. Det går fortere og fortere og etter noen sekunder treffer båten vannet med et plask.

Det er tungt å manøvrere båten selv i lite sjø
innenfor moloen - Foto: Andreas Guballa

Vi fyker utover i havna samtidig som vi prøver, på en mest mulig effektiv måte å få buksert de tunge treårene slik at vi kan få rodd båten. Fyttikatta, så tungt! (Og skal jo helst ikke slå noen av de andre ombord i hodet med årene heller.) 

Vi er 8 personer som ror, og inne i moloen er det lite sjø. Likevel strever vi med å få båten snudd og inn mot land igjen. Tankene går til de 12 redningsmennene som la ut fra redningsstasjonen i stormfullt vær for å redde forliste skip langs kysten av Lista med fare for sitt eget liv. Tenker på familiene som satt hjemme og ventet hver gang far eller sønn var på redningstokt. Tenker på de mange skipbrudne som ble reddet av de modige mennene og de altfor mange som dessverre ikke klarte seg i det røffe farvannet utenfor kysten.

Modell av en redningssituasjon, der båten lå såpass nær
stranda slik at de skipbrudne ble reddet i land via
 line med redningsstol. 

Østhassel Redningsstasjon er en del av Vest-Agder museet Lista, og er den eneste originale og komplette redningsstasjonen fra slutten av 1800-tallet i Norge. Stasjonen var i drift fra 1892 til 1972, med mannskap fra de omkringliggende gårdene. Når alarmen gikk stormet de til stasjonen og fikk satt båten på vannet så fort de klarte. Med redningskanonen skøyt de en line ut til nærmeste øy, og kunne dermed komme seg forholdsvis trygt avgårde. Når de kom til det forliste skipet, skøyt de lina ombord i båten sammen med en instruksjonsplanke som fantes på flere ulike språk og sendte ombord en redningsstol som de skipbbrudne en etter en satte seg oppi og rant ned lina i sikkerhet. Noen ganger lå de forliste båtene nær stranda, og da var det enklere å få folk ombord på land. Andre ganger måtte de redde folk ombord i redningsbåten, og der var det jo ikke ubegrenset med plass.

Interiør fra redningsstasjonen.

På museet kan du se mye av utstyret som ble brukt i forbindelse med redningssaksjonene, båten de brukte og en mengde gamle bilder fra området. I tillegg til den gamle treskøyta, har museet også et amfibiefartøy som kan kjøre både til lands og til vanns. "Fribus" ble brukt under de alliertes invasjon av Normandie under 2. verdenskrig og var stasjonert på redningsstasjonen fra 1950-1972. 

Østhassel redningsstasjon har åpent for publikum hver søndag gjennom sommersesongen, og for grupper på forespørsel.