I år skulle vi avansere et nivå til, nemlig reise opp dagen i forveien, og overnatte i lavvo.
Som sagt så gjort. Fredagen pakket vi smekkfull bil med alt tenkelig (og utenkelig) utstyr, og la i vei. Oppover dalen bar det. Vi holdt stødig kurs forbi Øyslebø, og tok av veien innover mot Oppsal. Etter å ha kjørt litt frem og tilbake i traseen for fartsetappene 3, 4 og 8 fant vi ut at en av markene ved svingene på Oppsal var et fint sted å slå leir.
Vi parkerte bilen så langt opp i heia, og så langt unna steinspruten vi visste kom til å komme, som mulig. Deretter var det utpakking av bil, opp med lavvo, ut med soveposer, fyr på ovnen og frem med toastjernet og pølsepakka. Smårollingene var helt i hundreogtjue, og fedrene hadde det slettes ikke verst de heller!
Vi var tidlig ute, faktisk 5 timer før første bil skulle passere, men sola skinte og det var mye uutforsket hei å kartlegge. Klokken halv ni, langt etter sengetid for treåringene, kom den første bilen. Rallykometen Mads Østberg forsvant like fort som han kom! Man blir like fascinert hver gang av hvor fort det faktisk er mulig å kjøre på disse veiene og fremdeles klare å forbli på grusen. Jo lengre ut i de forskjellige bil-klassene man kommer, jo mer avtar farten. Men det er jo alltid moro å se på førere av ymse nivå som satser alt og litt til, og såvidt slipper unna med det med bilen i behold. Må si jeg har stor respekt for disse entusiastene!

En ca. hundre biler brukte rundt tre og en halv time på å passere, imens vi voksne koste oss med en Chianti, litt Manchego, noe Parmaskinke og sjølskutt hjortekjøtt. Det spraket i vår lille utendørs vedovn og en kald aprilaften ble varm og innbydende. Småtrollene holdt det gående til langt utpå kvelden, og var med sine øreklokker et herlig syn der de måpende så bil etter bil passere.
Det er fascinerende å sitte dypt inne i kvelden og høre bilene nærme seg, før man ser frontlyktene skjære gjennom tussmørket og fare forbi.
Da lørdagen lettet på sløret fikk vi absolutt drømmevær. Frokosten besto av grillet toast på bålet og nytrukket kaffe i det fri. Bedre blir det ikke!
Nå merket vi at folkevandringen inn mot løypene tok til, og vi fikk mange hyggelige kommentarer og lange blikk mot frokostbordet hvor vi hadde vårt lille frokostgilde.
Det er smått utrolig hvordan øde og avsideliggende grusveier blir blir omdannet til en racerbane, og der skråningene rundt blir tribuner fulle av entusiastiske rallyfans.
Mads Østberg kom feiende forbi like over klokka 10, og deretter forløp dagen med lettere henslengt livstil liggende i en vårvarm skråning med sola stekende som om det var sommer. Helt fantastisk deilig følelse etter en lang og hard vinter. Dagen forløp med mere mat og mere drikke, og noen tok seg til og med en liten lur i sola.
Da vi etter ca 200 passerte biler begynte å pakke oss hjem igjen, hadde vi en gyllen påskefarge i ansiktet. Store og små var fulle av inntrykk, og gleder seg allerede til Rally Sørland neste år!
Er du ute etter en helt spesiell opplevelse, så er rally på heia det du har lett etter.
Sverre Johnsen
Strategisk Markedsansvarlig Internett
Visit Sørlandet AS
Alle bilder og video: Sverre Johnsen
Sverre Johnsen
Strategisk Markedsansvarlig Internett
Visit Sørlandet AS
Alle bilder og video: Sverre Johnsen
1 kommentar:
Tøffe bilder. Tilgjengelige for fellesskapet på flickr snart?
Legg inn en kommentar