Godt nytt matår

Så er vi tilbake i hverdagen igjen, og julens mange selskapeligheter og fritidsaktiviteter blir et fjernt minne. Innimellom arbeid, henting av barn, matlaging, rydding og sånt, skal vi også få tid til de små pustehullene. Denne uken forsøkte min mann og jeg å skape et pustehull sammen med sønnen på fire år. Da en spesiell anledning skulle feires, tok vi dermed med oss sønnen ut for å spise etter jobb og barnehage. På Hong Kong Palace i Arendal.

Jeg innrømmer, det var et kompromiss og et eksperiment. Vi liker kinesisk mat, og trives godt på hyggelige Hong Kong Palace, men en fireåring som venter på mat som tar lenger tid enn Chicken McNuggets? Ikke særlig populært i vår familie. Men siden interessen for kinamat var vekket etter at nabojenta spiste det i helga, så hadde vi et håp om at dette kunne bli starten på et slags restaurantliv for hele familien. Barnevakt må brukes med omhu, forstås.

Restauranten er enkel, og veldig praktisk for barnefamilier som oss som ikke ønsker å forstyrre flotte middager med fem retter og gåselever på tallerken. Denne dagen var Hong Kong Palace nesten helt full, ganske overraskende for en mandag ettermiddag i januar. Vi fikk et greit bord, lys på bordet, og menyer i handa. Selvsagt skal fireåringen ha egen meny, selv om det er få bilder og mye tekst. Vi forsøker å friste med ris og utdrag av menyen, men lillegutt velger såklart pommes frites. Mamma resignerer og tenker at han får smake på våre retter isteden – dette er jo bare en start!

Etter å ha gått igjennom dagens tegninger fra barnehagen et par-tre ganger, og lekt sten, saks, papir litt, så kommer maten akkurat i tide, og vi sitter der med brus på flaske, rykende varm mat på tallerken og god tid. En liten stillhet sniker seg inn idet vi alle tre begynner å spise. Innimellom prates det, vi forsøker å friste med biff chop suey og kylling i karri, og til slutt finner vi ut at sønnen liker kylling i karri på kinesisk vis fra Hong Kong Palace. Til og med brokkoli liker han, så lenge den har ligget i karrisaus! Er det ikke fantastisk! Og naturligvis ville han bare smake litt, siden pommes fritesen var den beste jeg har smakt noen gang! Jeg er litt kresen når det gjelder slike potetstenger, men disse var sprø og krydret – og hele tallerkenen ble spist opp. Av min sønn, jeg lover!

Betjeningen var hyggelig og småpratet med oss, på tross av full restaurant. For første gang ble vi faktisk alle ferdige med middag på likt, og alle var fornøyde med maten! Jeg aner et godt matår for 2010. Godt nyttår!