Jeg ser litt forundret på han mens han sier "Ja, her i nærheten skal skatten være". Min Sabeltann-fan av en sønn ble straks interessert, og mens vi nærmet oss
steingjerdet forklarte mine venner meg konseptet rundt Geocaching. Intens leting av tre voksne og tre barn gav resultater, og ikke lenge etter fant vi boksen med skatten i. Oppi var det en blokk og blyant, og vi skrev hilsen i den. I tillegg var det småting, og da lærte vi også at det er mulig å bytte til seg skatter. Vi la noe oppi, og tok noe tilbake. Så skulle vi finne neste!Aldri har turgåing vært så moro! Min sønn spratt fra rullestein til rullestein som en ekte tromøygeit, og skatt nummer to fantes nær en veldig stor stein nede ved havet. Det tok litt lenger tid å finne denne, men det var jo bare moro å lete litt ekstra. Og da skjønte jeg også poenget med geocaching. Det var spennende for både voksne og barn, særlig for dem med forkjærlighet for elektriske duppedingser og internettoppfølging. Og vi kan gjøre det i nærområdet, på korte bilturer - eller i andre land om vi drar på lengre ferier.
Skattene på Bjelland vender vi tilbake til stadig vekk. Og sønnen min blir like glad hver gang han finner den. Uten GPS da, vi er jo ikke helt moderne enda...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar