| Monsterlaks: Dyret veide nesten atten kilo. |
Et fiskekort, takk? Jodda, vår mann er fisker, og han er ikke alene. Både lokalbefolkning og turister har begynt årets kolonisering av elvebreddene (noe som også Farsunds Avis har fått med seg). Fluer og kroker pisker gjennom lufta, det eneste som bryter stillheten bortsett fra bruset av Lygna selv. Det er midt på formiddagen, men flere er allerede fornøyd med dagens fangst – i det minste her i elva. ”Nå har jeg ikke lov å fiske mer her,” sier en gammel elveulk med en rugg på tre kilo – man kan ta med seg en fisk av denne størrelsen, eller to som veier mindre. ”Nå skal jeg til Mandal."
| Den gamle mannen og elva: "I forrige uke tok jeg en på ni kilo rett borti her!" |
Litt lenger oppe blir bruset til et mektig brøl. Et teppe av vanndamp slår mot oss. Vi er i toppen av kommunen, ved Kvåsfossen, så langt oppe i elva du har lov til å fiske med et fiskekort utskrevet på turistkontoret i Lyngdal. Vi går over en liten bro, ned en liten sti, og der finner vi et utsiktspunkt der du kikker rett inn i fossen. På dager med lite vann i elva kan man se jettegryter, men i dag er elva feit og oppsvulmet og hiver seg i ville kast gjennom elveleiet sitt på vei mot Lyngdal sentrum og havet. Sola skinner og danner små regnbuer over det frådende vannet. Det slår meg at for vakende laks må dette virke som selveste Everest, umulig å klatre opp.
![]() |
| Høylytt: Kvåsfossen er imponerende på alle måter, volum inkludert. |
Men man skal, som kjent, aldri si aldri. I samarbeid med Lyngdal og Hægebostad kommuner planlegger Sørnorsk kystnatur et infosenter i tilknytning til en laksetrapp som skal la fisken passere fossen og komme seg lengre opp i elva. Men dette hører fremtiden til – tilbake i nåtiden er det laksen som gjelder, slitende, sølvskinnende og sulten.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar