Smaken av Arendal

Det er sikkert flere enn meg som har det slik - vi smaker på noe, det minner oss om en tid, et sted, en følelse. Eller vi bare setter så pris på akkurat den smaken, og spiser det igjen og igjen.

Noen smaker er typiske for byer eller regioner. Jeg som bor her i Arendal har nok i tillegg andre smaker jeg forbinder med byen enn båtturister som legger til i Pollen om sommeren. Jeg er for eksempel ikke særlig glad i øl, mens det er en vårdrøm for mange å sitte på en uterestaurant i Pollen, mens solen skinner, og ta årets første utepils.


Selv vil jeg gjerne sitte på en benk i Pollen og nyte munkene fra Strand kafé. Helst litt varm, rett fra stekejernet, slik at kanten er litt sprø og salt. Inni munken er den myk og søt, og når jeg har spist én, så er ikke det nok, så jeg må ha flere.


Og kanelbollene til Cafè Bovè har jeg muligens nevnt før et par ganger, de er så gode at jeg drømmer om dem til bursdag, til jul, til mandag, til tirsdag...

Andre smaker jeg har gode minner med, er kafé-klassikeren halvt rundstykke med smør og gulost, og litt paprika på toppen. Da jeg var liten og sammen med min mor i byen, pleide vi bestandig å gå på kafé, og da spiste jeg alltid et slikt rundstykke. Det var stas det! Andre har kanskje andre kaféfavoritter nå, og det er både Drømmeplassen, Cafè Bóvè
og flere andre kafeer i byen som tilbyr salater og supper og mye godt med deilig langsombakt brød til. Men klassikeren rundstykke med gulost, den finner jeg enda, og av og til er det hyggelig med en tur tilbake i tida.

Og reker, ferske reker med loff, litt sitron og annet godt til. Det er ikke bare Arendal, det er jo hele Sørlandet, og omtrent hver fredag setter vi oss ned etter jobb og starter helgen langsomt. Skreller reker, legger dem på en fersk loffskive med smør, litt sitron, litt majones eller hvitløksrømme, eller av og til litt guacamole. Spise langsomt, snakke om dagen, uken, helgen, glede seg over fridager, nyte øyeblikkene.

Og så er det smakene fra restaurantene, de mange, deilige rettene - det er for mange til at jeg klarer å velge, jeg sitter bare med en evig lengsel etter å gå ut og spise én gang til. Julemiddag på Bark Bar & Brasserie i fjor, for eksempel, eller utsøkt bursdagsmiddag på Blom Restaurant. Madam Reiersens deilige utvalg som til og med seksåringen setter stor pris på. Kjenner at det er på tide å gå ut og spise igjen, ja. Og nå åpner Ruffen igjen på Tyholmen, så jeg har allerede planen klar for neste uke. Kjellerbiffen må prøves! Den er i hvert fall smaken av Arendal for mange!

Hva skal du smake i helgen, da?

Deilig høsttur til Kollen i Fjæreheia

Høsten er kommet til Sørlandet, det er kaldt i lufta men vi har alikevel hatt flere nydelig solskinnsdager. Etter å ha sittet innestengt på kontoret i flere dager tenkte jeg at det var på tide å komme seg ut i det flotte høstværet. Jeg er ikke en typisk turgåer, men i går etter jobb bestemte jeg meg for å ut på tur. Jeg fikk med meg kjæresten, vi tok på oss tursko og anorakk, pakket en liten sekk med vann og en appelsin, så var vi klare.

Vi tok bilen opp mot Fjære kirke i Grimstad og innover mot Deidalen som ligger ved den gamle jernbanelinja, og parkerte der. I dette området er det både fint å sykle og gå tur, det er også mange som rir langs jernbanelinja. Vi hadde uansett bestemt oss for å gå inn i skogen og opp til Kollen, som ligger i Fjæreheia, så med sekken på ryggen, solbrillene på nesa og kjæresten i hånda begynte vi turen. Vi gikk langs den gamle jernbanelinja et lite stykke, deretter gikk vi innover i skogen mot Deidalen. Mens vi gikk innover skinte sola så vakkert på trærne så bladene i gult og brunt lyste opp, det var en veldig fin start på turen.

Så begynte stigningen opp mot Kollen, og jeg skal ikke skryte på oss at verken jeg eller min kjære har kondisen på topp. Så det ble litt pusting og pesing opp de verste bakkene, men heldigvis er det få bratte bakker og heller flere slake bakker. Vi kom oss helskinnet opp på den første toppen og ble møtt av en nydelig utsikt over Rorevannet og sola som var på vei ned i horisonten. Her hadde det vært perfekt å ta en pause, fin rasteplass med nydelig utsikt, men vi hadde så vidt begynt og gikk derfor videre. Det var flott variert terreng og natur langs hele veien, også så deilig frisk luft. Jeg kunne ikke annet en å smile og tenke for meg selv at dette var skikkelig deilig!

Det var litt vått noen steder i løypa men ikke verre enn at vi kunne gå litt utenom stien for å holde oss tørre på beina. Anbefaler allikevel å ha gode tette sko på tur, spesielt hvis det har regnet noen dager i forveien. Vi gikk og gikk, litt svette ble vi men ikke mer enn at vi kunne småprate og kose oss. På slettene på toppen så vi etter elg og rådyr, vi trodde vi hørte dyr av og til så det ble litt spenning på veien, men vi så dessverre ingenting. Endelig kom vil til Kollen med enda en fantastisk utsikt. Vi stoppet opp litt, så utover, knipset litt bilder, så begynte vi turen ned igjen. Det ble en veldig behagelig tur nedover, her er det større vei og lett å komme seg fram. Og som sagt med litt dårlig kondis var det deilig å gå slakt nedover. Vel nede var vi godt fornøyd med høstturen vår og vendte nesa hjemover for å lage en god middag. Vi var så opptatt av å gå tur at vi helt hadde glemt både pause og appelsin. (Appelsinen ble derfor spist som kveldskos med en god og varm kopp med chai-te).

Turen opp til Kollen er på ca 1,9 km, og siden vi gikk både opp og ned ble det en fin tur på nærmere 4 km. Turen er forholdsvis lett å gå, med noen stigninger og det er enkelt å finne fram. Du trenger med andre ord ikke å være topptrent eller mester i kart og kompass for å gå på tur til Kollen. Vi kan absolutt anbefale turen til andre som vil ut på tur i det deilige høstværet.

Ukens høydepunkt

Nesten som i "gamle" dager, samles familien i sofaen på fredagskvelden, etter at den obligatoriske taco-middagen er inntatt. Både små og store har gledet seg i flere timer til dette, og det er deilig å kjenne roen senke seg i heimen. Ungene er småtrøtte, og slanger seg i sofaen. Det er veldig stas å få lov til å være oppe etter normal leggetid, og spesielt når det går så spennende program på TV.

19.30 presis - introen ruller over skjermen, og alle hysjer på hverandre. Nå begynner "Dyrepasserne"! Den neste halvtimen er vi helt oppslukt! "Dyrepasserne" fascinerer, samtidig som det noen ganger er litt skummelt, spesielt når giraffene skal bedøves og deiser rett i bakken med et brak. Det er også litt ekkelt når dyrene må opereres. Vi snakker stadig om eggene som hadde satt seg fast inne i slangen og måtte opereres ut, da den stakkars dyrepasseren besvimte og slo seg i hodet. Serien er ispedd en god dose humor (tiss og bæsj er veldig gøy synes minstejenta) og litt romantikk.

Vi har alle våre favorittdyr. Minstejenta liker veldig godt apekattene - for de er så rare!, eldstejenta synes pandaen er veldig fin, mens jeg har fått min favoritt etter et eksklusivt besøk hos lemurene, samtidig som jeg også er veldig fascinert av orangutangene.Jeg lar meg imidlertid også imponere av de fantastiske menneskene som jobber i Dyreparken - og samspillet de har med dyrene de har ansvaret for.

Eldstejenta var rask ute med å kunngi at hus skulle bli dyrepasser når hun blir stor, og nå har vi stadig masing om innkjøp av små dyr som hun kan øve seg på å stelle. Deretter skal hun jobbe i dyrebutikk noen år, som mammaen og pappaen til to i klassen gjør, og så skal hun få seg jobb i Dyreparken! fint å ha planen klar i en alder av 7 år. Men - "jeg skal ikke bli en sånn dyrepasser som dreper kaniner". Dette utsagnet kom da vi hadde sett episoden der kaninen blir drept for å bli mat til slangene, noe som førte til at fire små jenter satt i sofaen og gråt. Jeg synes det er flott at "Dyrepasserne" tar opp også de litt vanskelige temaene - og jeg tror det er nettopp det som har gjort serien så populær. Faktisk så populær at TV2 har bestemt seg for å sende enda en sesong av serien. Det passer oss meget bra - da er vi sikret fredagsunderholdningen til neste år også!



Dyrepasserne går på TV" hver fredag kl. 19.30. På nettsidene kan du bli bedre kjent med de ulike dyrepasserne og dyrene fra programmet, se klipp fra tidligere episoder, stille spørsmål til de ulike dyrepasserne og lese dyrepasserbloggen.

Foto: Dyrepasserne
Lisbeth Finsådal (lite bilde)

En fergetur

Jeg fikk mannen til å bråbremse rett foran fergen, så jeg ikke skulle miste den. Vel ombord kunne jeg puste ut, og vite at jeg rakk jobben. Hodet var fremdeles opptatt med å planlegge arbeidsdagens gjøremål når båten gikk fra kai og på vei over fjorden. Det var vel i dét øyeblikket jeg skjønte det.

Jeg selv stod foran på dekk, i skygge fra øya bak meg. Men over meg duvet en måke i den gyldne morgensolen, mot en blå himmel. Frisk, klar høstluft åpnet sansene mine, og jeg lot dagen være, den kommer av seg selv. Nå var det morgenen som var viktig, og den var flott!

Flere båter var på vannet, jeg så til og med noen ro til jobben. Nye, flotte bygg reiser seg ved vannkanten, og arbeiderne var godt i gang. Utover Galtesund så jeg Knubben, der det var konsert under sommerens musikkfestival Canal Street. Og fullmånen forsøkte forgjeves å gjemme seg bak kirkespiret badet i oktobersolen.

En fergetur mellom Tromøy og Tyholmen i Arendal, fem minutter på båt, og alle sanser åpnet, dagen starter riktig, og verden er vakker.

Er du i byen på forretningsreise, shoppingtur eller på gjennomreise? Ta en liten fergetur, bare for å klarne tankene litt!

Ferge Arendal-Tromøy
Ferge Arendal-Hisøy
Ferge Arendal-Merdø
Ferge Gjeving-Lyngør
Ferge Sandøya

Gallerier og kunstutstillinger i Kristiansand

I noen velfortjente fridager i høstferien fikk man tid til å dra innom noen av de mange galleriene og utstillingene som er i Kristiansand by. Selv om det meste lå litt over min prisklasse for kjøp på galleriene er det LOV å kikke.

Sørlandets Kunstmuseum - Et av Norges nyeste kunstmuseer, med ambisjoner om å bli ledende i Norge på presentasjon av både norsk og internasjonal kunst.

15. oktober åpner 3 nye separatutstillinger:

Sanna Kannisto (f 1974, Finland) Kannisto tar oss med dypt inn i regnskogen til en eksotisk og rik verden av planter, dyr og naturvitenskapelig forskningsarbeid. Ved hjelp av video og fotografi viser hun frodighet, skjønnhet og en god porsjon underfundig humor.

Pilvi Takala (f 1981, Finland) Takala viser oss med humor og finurlige eksperimenter de hårfine grensene mellom frihet og streng sosial kontroll innenfor ulike institusjonelle rammer. Hvordan det går når hun som trainee bruker hele arbeidsdagen til å kjøre heis finner man ut i ett av videoverkene.

Jan Christensen (f 1977, København) virke er uttrykk for en ny og mer fleksibel kunstnerrolle. Med utstillinger i Mûnchen, Berlin, Praha, New York, og studieopphold i Frankrike, Irland og Korea, fremstår han som en av de mest internasjonalt aktive norske kunstnere i sin generasjon.

Følg Sørlandets Kunstmuseum på Facebook

Christianssands Kunstforening er en av Norges eldste og største kunstforeninger, grunnlagt i 1881. I store og flotte lokaler rett over Kristiansand bibliotek viser kunstforeningen jevnlig nye og spennende kunstutstillinger innen samtidskunst av både nasjonale og internasjonale kunstnere.

Akkurat nå vises utstillingen ”Between appropriation and interventions”. I høstens storsatsing finner du 18 nasjonale og internasjonale kunstnere. Kunstnerne jobber i ulike medier, her finner du foto, video og et performance innslag (gjett hvilket). Les hva Fvn skrev om utstillingen.

Følg Christianssands Kunstforening på Facebook

Siste stoppested denne helgen ble kunstneren Terje Brofos, bedre kjent som Pushwagner, som er aktuell med Even Benestads dokumentar om Pushwagner selv. Han åpnet utstillingen på Festningen der han kuppet scenen med byens ordfører. Utstillingen flyttet så til Haavik Rammer og Kunst i Skippergata hvor den kan ses til 15.oktober. Fantastiske bilder så her er det bare å skynde seg!

Se en oversikt over flere gallerier og utstillinger i region Kristiansand.