Perfekt høstdag på topptur til Sagfjellet

Har du det slik at du noen dager skulle ønske at du kan dra fra jobben, ta på deg turskoene og nyte naturen? Det er flotte høstdager på Sørlandet nå, og da er det i alle fall rett tid å gjøre det på! Jeg tok med kamera og mannen og dro til Dølemo denne uken for å undersøke Sagfjellstigen - en turløype jeg ikke har testet enda.

Vi fant grusveien ved Koppsåna kulturminne greit, og parkerte nær infotavlen som viser kartet over løypa. Vi begynte å gå, i nydelig solskinn, blå himmel og ingen vind. Snart gikk jakkene av, og halve buksen til mannen (langbukse ble til shorts, for dem som lurer), og dermed var det nærmest sommerstemning over turen opp fjellet. Fulle av pågangsmot tok vi bratt løype opp der skiltet viste oss hvor løypen kan gå i to retninger. Puh.

Puh, ja. Det var virkelig en bratt løype. Notér: Ser du et skilt der det står "bratt løype", så er det mest sannsynlig ganske bratt der. Bare nevner det. Vi gikk oppover og oppover, noen steder var det bundet tau vi måtte holde oss i for å komme greit videre. Noen steder klatret vi over trestammer på bakken, noen steder stoppet vi for å hvile - jeg tenker ofte "hva i alle dager holder jeg på med!" når jeg når disse stadiene. Men så husket jeg å snu meg, og da skjønte jeg det. Hvilken utsikt!



Men vi var ikke helt fremme enda, så vi gikk videre. Beina ble seigere og seigere, men jeg sa ikke noe til mannen. Han spratt oppover som en fjellgeit med sekken på ryggen (han er grei sånn, fotograf, modell, sekkbærer, selskap og stifinner), og til slutt var vi ved toppen. Der er det postkasse til å skrive seg inn i turboka, og klippetang for dem som er med i konkurransen, og herlig utsikt. Du kan tro Pepsi Max fra butikken på Dølemo smakte godt der oppe!

Vi tok rundløypa videre ned igjen, og ved hjelp av min manns skarpe sporfinnerøyne så vi den litt falmede røde malingen på trær og steiner underveis. Turen ned var veldig fin, forbi små tuer med lyng og gress, og skogsduften er fantastisk! Til slutt kom vi ned til bekken. Har jeg nevnt hvor glad jeg er i vann? Jeg er ingen skogens kvinne, men rennende vann, duften av lyng og høstens farger på gress og trær? Ja, jeg sier det like godt med et par bilder, jeg.

Vi gikk langs bekken en stund, og det var en prefekt avslutning på turen. Det er nydelige farger på heia nå, og jeg anbefaler alle å komme seg ut. Det er hytter og hotell i Åmli, eller man kan bo ved kysten og dra på dagsturer. Turistforeningen har flere hytter i Austheiene for dem som foretrekker enkel standard - her er alt lov.

Dette føyer seg fint inn i rekken av ”ting jeg trodde jeg aldri skulle gjøre” - fjerde Topptur i Åmli er unnagjort!

PS: Det står i Topp 13-brosjyren at turen gjøres på 1 time. Jeg vil anta de fleste vil bruke mellom halvannen og to timer på turen om de tar hele løypen rundt. Opp og ned den bratte løypa går nok på 1 time. Puh.



Enda en PS: Hva heter denne lyngen? Den lukter helt fantastisk!!!

Vitensenteret Sørlandet

Sist lørdag var det stands på Torvet i Arendal med forskjellige kunnskapsmiljøer på Sørlandet. Blant mange andre miljøer var også Vitensenteret Sørlandet, et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Vitensenteret fokuserer på at barn og voksne kan utføre eksperimenter, bygge, utforske modeller - rett og slett lære gjennom å gjøre.

Jeg og seksåringen gikk rundt og kikket på flere stands, og hos Vitensenteret var det blant annet en oppgave der vi skulle finne en fargekode til å åpne skattekisten. Tre væsker i forskjellige farger skulle dryppes i et reagensrør, og rekkefølgen på fargene var koden til å åpne kisten. Et element av skattejakt er alt som skal til for inspirere min sønn, og dermed satte han i gang.

En annen aktivitet var å løfte på 5-kilos vekter med tau, med forskjellige type taljer, og kjenne hvor forskjellig vekten kjentes ut med de forskjellige taljene. En tredje aktivitet var å lage båt av plastilina og se hvordan den burde formes for å kunne bære en eller flere muttere som legges oppi. Slike praktiske oppgaver interesserer barna, og når hjelperne fra senteret bidro med informasjon om hvorfor og hvordan, blir barna introdusert for teoretiske fag på en praktisk måte.

Vitensenteret Sørlandet har en høstferieklubb for 10-12-åringer, Vitenklubben. Påmelding må gjøres før mandag 26 september - la barna gjøre noe morsomt og annerledes i ferien! Min sønn er ikke gammel nok til det enda, men jeg øyner muligheter for bursdagsfeiring neste år! Om noen har erfaring med bursdagsselskap på Vitensenteret, er du velkommen til å dele!

Lyden av Arendal

Lyden av Arendal kan være så mye. For mange er det båtdur, måkeskrik, menneskestemmer og klirrende glass i Pollen. For andre er det nye låter fra Hovescenen mens solen går ned, under Hovefestivalen på Tromøy. For atter andre er det stillheten på Merdø når feriegjestene har reist hjem, solnedgangene blir vakrere, og bølgene såvidt duver mot strandkanten.

Det kan også være lyden av Arendalssangen, skrevet av Emil Rummelhoff, og fremført av hele teamet bak den populære Mellåm holmer & skjær, en morsom forestilling i Bakgården i Arendal. Var du der ikke? Her får du litt lyd fra Arendal sommeren 2011.



Hva synes du er lyden av Arendal?

Stort på Det Lille Hotel i Risør

Fantastisk på Trebåtfestivalen i Risør

Av og til kjenner jeg bare at det meste stemmer!
Lørdagen under årets Trebåtfetival i Risør var en slik opplevelse! Sola skinte fra skyfri himmel, gatene yrte med glade mennesker fra fjern og nær. Lukta av tjære og tauverk hang tett over alle de flotte trebåtene som var ankret opp i indre havnebasseng i "den hviteste av de hvite byer ved Skagerrak".

Et av de to soverommene i "Redersuiten"

Det er vanskelig å ikke la seg begeistre i Risør under Trebåtfestivalen, men Risør er et sted som sjarmerer hele året. Spesielt dersom du velger å overnatte på Det Lille Hotell, eller Sjømannsuitene som det også kalles. Dette er et helt unikt konsept som absolutt kan anbefales!

Her overnatter du i historiske og autentiske hus/leiligheter som ligger passende spredt rundt om i Risør sentrum. Vi var så "uheldige" at det kun var Redersuiten som var ledig da vi sjekket inn under Trebåtfestivalen. Hvilken lykke! Her bodde vi herskapelig med store stuer, soverom (to i tallet!!) med himmelvelving over sengen og egen balkong med ettermiddagssol i bakgården. På toppen av det hele er det bare å svinge ut døren, spasere et lite kvartal - og vips er du midt i havnen.

Stuen i "Redersuiten"  - Nice!

Det Lille Hotell passer utmerket for romantiske weekends, venneturer eller firmaturer hvor man ønsker en litt annen ramme rundt det hele. Alle suitene (eller leilighetene) er utstyrt med soverom, bad, stue og kjøkken. På morgenen er det bare å åpne kjøleskapet; her finner du egg, bacon, juice, pålegg og rundstykker du varmer i ovnen. Deilig og enkelt!

Min bedre halvdel og jeg har etter turen til Det Lille Hotel konkludert med at Stormbergs "slogan" om at små turer også er store turer absolutt gjelder! Vi trenger faktsik ikke reise til Barcelona eller Roma for å få til en romantisk og spesiell weekend - alt vi trenger å gjøre er å sette oss i bilen og kjøre til Det Lille Hotel i Risør :).

PB 1898

En ting som har endret seg i mitt liv fra jeg flyttet hjem til Arendal i 1999 og frem til i dag, så må det være at jeg er betydelig mer åpen for andre musikksjangere enn det jeg vanligvis lytter til. Det er et resultat av et fantastisk kulturliv i Arendal som har blomstret opp i løpet av de årene jeg har bodd her som voksen.

Festivaler som Canal Street og Hovefestivalen åpnet opp en verden av nye musikkformer, og i Bakgården har jeg sett både Sondre Lerche og Mathias Eik. Arendal Kulturhus har beriket livet med blant annet symfoniorkester, teater og flamenco-dans, og nå er det Bomuldsfabriken Kunsthall sin tur med sitt prosjekt PB 1898. Dette er en konsertserie Bomuldsfabriken Kunsthall har samarbeidet med Lemur om, og hensikten er å presentere musikk i grenselandet mellom samtidsmusikk, improvisasjon og jazz. Først ute er Lemur selv, og konserten skal foregå i utstillingen Wonderland lørdag 10 september kl 13.

Lemur ble stiftet i 2006 og består av Bjørnar Habbestad (fløyter), Hild
Sofie Tafjord (horn), Lene Grenager (cello) og Michael Duch (kontrabass). Publikum inviteres til gratis konsert i gratis utstilling, og skulle utstillingen vekke nysgjerrigheten, er det gratis omvisning på Bomuldsfabriken Kunsthall ved formidler/kunsthistoriker Mette-Line Pedersen søndag 11 september og søndag 2 oktober kl 13.

Wonderland

Jeg har alltid likt å tegne og male selv, og har forsøkt litt forskjellige teknikker på kurs noen år tilbake. Jeg husker jeg likte akvarellmaling godt, og når jeg lærte noen teknikker med kull, så merket jeg at det også var moro å jobbe med, og gav spennende bilder. Jeg tegnet et popkorn som var en halvmeter i diameter i kull en gang som jeg var riktig så fornøyd med. Jeg har en veldig enkel tilnærming til kunst: Jeg må like det, eller jeg må være imponert over håndverket.

Her om dagen var jeg i Bomuldsfabriken Kunsthall utenfor Arendal og kikket på utstillingen Wonderland. Tre nordiske tegnere viser frem sine verk, og billedverdenen som disse tegnerne fremstiller skulle være romantisk, mørk og vakker, og gi ulike virkelighetsillusjoner med kontraster.

Det var tre veldig forskjellige tegnere jeg så verk av i Bomuldsfabriken. Jeg syntes Julie Nord sine verk var spennende, men mest av alt likte jeg kulltegningene til Sverre Malling. Det er noe av det mest naturtro jeg har sett, for eksempel ser bildet Transporter '67 så ekte ut at jeg tror det er ordentlig maling som skaller av bilen, og virkelige rustflekker. For ikke å snakke om at det ser ut som en ekte bil som har stått i skogkanten i en evighet.



Noen ganger liker jeg et bilde så godt at jeg besøker det igjen og igjen på utstilling. Malling hadde flere slike. Bildet Converse er så naturtro at jeg skjønner ikke det er mulig, og kulltegningen Snowblind gjorde meg nesten overbevist om at det lå en mann i et lite glassbur i veggen. Slike bilder kan man se på igjen og igjen, det er rett og slett et godt stykke håndverk.

Og på Bomuldsfabriken er det gratis adgang, så om jeg vil tilbake og studere favorittene flere ganger, så kan jeg gjøre det. Utstillingen er åpen frem til 9 oktober, og det er åpent tirsdag-søndag mellom 12-16.

Foto: Sverre Malling, Transporter´67, 2006, 167 x 224 cm, kull på papir, PE, © kunstneren/Bomuldsfabriken Kunsthall