Jeg er ikke i overkant moderne. Jeg synes fremdeles
Elvis hadde en fantastisk stemme, jeg

liker best countrymusikk, og skal jeg lytte til popmusikk er det helst fra 80-tallet. I huset mitt har jeg metervis med bokhyller jeg gleder meg til å fylle med gode gammeldagse bøker av papir, og jeg synes det er helt greit at jeg ikke kan kjøpe norske bøker fra
Amazon på ektemannens Kindle.
Men like fullt har jeg jo etter hvert lært meg et par digitale triks som gjør at verden blir enda hyggeligere å leve. Jeg lytter til musikk av og til på Spotify, og kan enkelt sjekke om jeg liker mer enn én sang av artister jeg hører andre steder – som
The Meters som ble spilt på Platekompaniet på
AMFI Arena da jeg var der denne uka. Og jeg sjekker britisk og amerikansk Amazon for å se hvor jeg har best priser, og bruker valutakalkulator fra dnb.no for å regne ut best pris og riktig kurs. Så bestiller jeg min umoderne countrymusikk på nett.

Digitale løsninger er ikke bare praktisk og billig, det gjør enkelte tjenester og produkter tilgjengelig i områder der det ellers ikke er mulig. Det er det vi forsøker på nettsidene til de lokale turistkontorene på
Sørlandet – gjøre informasjon om aktiviteter, arrangementer og overnattingstilbud tilgjengelig på nett for dem som ikke er nær nok til å se selv - enda.
Vi har laget en
kulturminneløype på nett ut av
Arendals byvandring for dem som ikke er i
Arendal og kan gå turen selv. De som er interessert i
Jernverksminner i Aust-Agder kan lese om det på kulturminneløypa før de besøker
Næs Jernverksmuseum og lærer mer. Og det siste jeg fant denne uken av digitale tilbud er et
digitalt museum for
Aust-Agder kulturhistoriske senter med bilder av fotografier og gjenstander fra museet på nett, med blant annet beskrivelse og historikk omkring hvert produkt.
Det finnes også fellesskap på nett som Facebook, Twitter og mye annet, og blogger og diskusjonsforum.
Hovefestivalen benytter dem alle, og forumet er bare en forsmak på de musikk- og festivaldiskusjoner som vil finne sted under festivalen i sommer. Slik er det med den digitale verden – den er

tilgjengelig og ofte oppdatert, men den er ikke ekte, og den fremstiller ikke hele opplevelsen. Så jeg sitter i stolen min og leser i en god bok, og ser frem til en rusletur på Aust-Agder kulturhistoriske senter
senere i vår for å se med egne øyne gjenstander fra fylkets historie. Men så lurer jeg på - frister digitale tilbud til ekte besøk, eller er det bare meg som liker ”the real thing”?