enda ikke hatt et nært og godt forhold til ”båten min”. Det nærmeste vår familie har kommet båtturer har som regel vært danskebåten til Hirtshals, etterfulgt av handletur hos slakteren og litt annen shopping mens vi venter på båtturen hjem igjen. Men det har aldri vært ”min båt”.Da jeg var liten, pleide jeg å bli med folk ut i båt av og til – det var litt eksotisk, og jeg har flere minner knyttet til små hendelser på vannet. På en båttur var det noen som hadde glemt å ta olje i bensinen, med det resultat at vi stoppet midt uti vannet. En annen gang kjørte vi på grunn med en seilbåt i Nidelva. En pinlig affære for min venninnes far. Og jeg hadde en kjæreste en gang som ikke fikk startet sjekta si da vi lå i Pollen – du kan tro han var både sint og beklemt på en gang. Det virker en tanke styrete med båt, synes jeg.
Så da er jeg fornøyd med en liten lånt båt av og til, eller en tur med venner og familie når været er så flott at jeg egentlig pleier å sitte i skyggen og drikke
boblende kald pepsi max. Og når vi skal lære opp vår lille sønn til å nyte livets mange lyse sider – som på hyttetur for et par uker siden. Da lånte vi båt som er en del av tilbudet til Hillestad Feriesenter, og tok med oss årene fra boden. Bare det er jo eksotisk nok for en byjente som meg. 
Men for en tur! Nydelig natur, litt dis lengre innover i dalen, og en spennende jakt etter skatten på en liten øy ute i vannet like ved Hillestad-hyttene. Sønnen var fornøyd, vi har skapt noen minner – og så slapp vi motorstopp midt ute på vannet. Lillegutt kunne bare hjelpe til litt om faren ble sliten….
