Fisketur året rundt

Da jeg var liten ble alt av ferie gjennomført på Sørlandet. Sommerferien ble tilbrakt i Setesdal, på min bestemors gård, og aktivitetene var bærplukking, leking ved bekken, fiske i elva Otra, eller i bekken, eller ved vannet der vi også badet. Da jeg tilbrakte tid sammen med besteforeldrene mine ved sørlandskysten, da var det havfiske som stod på programmet. Det var isfiske på vinteren, fiske med garn ellers i året. Vi fisket med stang fra båten og fra fjellet.

Problemet kom når jeg så sammenhengen mellom fiskeaktiviteten og middag. Jeg var ikke spesielt glad i fisk, det er en middagsrett jeg har lært meg til å like etter hvert. Og dermed begynte jeg å sabotere fisket såpass at fisken gjerne hoppet av kroken på vei inn mot land eller opp i båten…

Men nå som jeg er voksen, og mitt barn skal oppleve litt av alt, så er det jo på tide å ta opp igjen barndommens aktiviteter. Det kan være jeg styrer unna bærplukking, men fiske er vi klare for nå. Og samtidig håper jeg at stillheten og roen jeg forbinder med barndommens fiskestunder kommer tilbake. Denne kan vi oppleve hele året. Vet man lite om fiske, så er det ikke så nøye om torsken biter best i desember og sjøørreten biter best i april. Da kan man bare finne fiskesakene, komme seg ut, og nyte utsikten, været og gleden ved å være i naturen.

Onsdagskonsert i Mandal, Norges sydligste by

Det er sjelden noen av oss kan si med sikkerhet hvor vi er akkurat den eller den datoen frem i tid. Men en ting er sikkert i min verden: andre onsdag i juli sitter
jeg med rompa mi godt plassert på en benk i Hestetroa i Mandal! Da er det nemlig duket for ONSDAGSKONSERT i Norges sydligste by.

Onsdagskonsertene i Mandal om sommeren har etterhvert utviklet seg til å bli et fenomen. Hver onsdag i juli er det Onsdagskonsert i Hestetroa, det lille torget mellom restaurantene Hr.Redaktør! og Jonas B. Gundersen. Det er ikke store plassen - men her samles altså likevel flere hundre mennesker hver onsdag i juli for å nyte god musikk, mat, drikke og steming. Og stemning er det plenty av!

Ryktene om Onsdagskonsertene i Hestetroa har fått ellers så "sidrompa" Kristiansandere til å legge bytur til Mandal på onsdager og Søgne-folket kjører i båtkolonne fra Høllen til brygga i Mandal denne dagen. Praten og latteren i Hestetroa mens vi venter på at musikken skal starte, er en blanding av bløde konsonanter, siddissleng, "bergensk" og "østlandsk". Lokale helter og sommergjester i en salig blanding!

På scenen står dyktige lokale sangtalenter og musikere. Svein Lindland var primus motor på Onsdagskonsertene i mange år. I perioder sang han mer fra sin plass hengende i Hestetroa's ærverdige vannfontene enn han gjorde fra scenen - til publikums store henrykkelse. Nå for tiden har godeste Svein hendene fulle med Sommmerrevyen i Mandal som i år går fra 19.juni til 4.juli. Heldigvis for oss er Mandal og omegn velsignet med mange talenter, så for oss som publikum er det bare å lene seg tilbake å glede seg til kveldens konsert - uavhengig av hvem som entrer scenen akkurat denne sommerkvelden.


Onsdagskonsertene er gratis (!!), arrangørene regner med at vi gjester tar det igjen i form av god mat og drikke. Akkurat det siste der kan de være nokså sikre på at vi gjør - for det er faktisk ikke så lite som skal til for å henge tritt med siddisene fra tidlig ettermiddag til ut i de små timer.....

Kompa - en fortreffelig sørlending

Rykende varm kompe, smør som smelter på tallerkenen og et glass melk til. Det er et stykke etnisk matopplevelse som setter Sørlandet på kartet.

Noen venner fra Valencia var på interrail i Norge og ønsket seg en lokal spesialitet til middag, og siden jeg hadde vært i en lignende situasjon året før (da jeg som den største selvfølgelighet ble servert snegler, blekksprut og blodpølser i enorme porsjoner hos den enes valencianske mamá) tenkte jeg at det nå var tid for å presentere en av våre høyt verdsatte, lokale mattradisjoner. Forslaget skapte glede og forventning hos de innfødte, og kun forventning hos de tilreisende. Komper ble produsert; og det er ikke noe man slenger sammen i farta.

Poteter skal skrelles, kvernes (helst på håndkvern), vris opp og tilsettes akkurat nok salt og mel til at deigen så vidt henger sammen. Potetmelet som blir igjen etter oppvridninga skal tilbake til potetene. Veldig viktig at massen tildekkes underveis også, slik at kompene blir lyse og fine. Salt flesk i terninger skal så utgjøre sentrum av hver kompe, og de skal kokes i enorme gryter med akkurat passe salt vann - og de skal egentlg ikke koke, bare trekke. En time ca. For ekstra kvalitetssikring er det nesten uunværlig å være i besittelse av ei gammel mormor, eller tante, eller til nød ei mor med generasjoners kompe-tanse i faget. Risikoen er nemlig at kompene blir for faste eller for løse. De må være perfekte.

Etter timers arbeid der stort sett hele storfamilien var i innvolvert, kunne jeg presentere dampende komper fra Sørlandet, med flesk inni og valgfritt tilbehør av smør og/eller sukker.

Spanjolene var skeptiske. Storfamilien seg benket, melk ble sjenket og matroen seg senket. De tilreisende skottet på hverandre, en av dem prøvde en bit. Han tygget, og tygget, og tygget. Men gav opp og mumlet "Perdón"og tuslet fra bordet. Resten takket også for seg. Og jeg følte meg uendelig eksotisk! Hevnen er søt med sukker på. (Ikke sirup, ikke tyttebærsyltetøy.)

For andre tilreisende som nå får vann i munnen med tanke på den myke, varme, smakfulle kompa: De kan kjøpes, og noen steder er de nesten like gode som de mormor lager. Jeg kan anbefale Husholdningskjøkkenet i Gyldenløvesgate i Kristiansand, og hver torsdag kan du også kjøpe deilige komper på Ogge Gjesteheim.

Dersom du vet om andre gode kompesteder må du gi beskjed!

Message in a bottle

Sailship in a bottle
Originally uploaded by Visit sørlandet

I Arendal finner du Arendal Flaskeskutesamling. En samling med små, store kunstverk.

Arendalsmannen Kjell Birkeland er flink med hendene. Og han er glad i å bruke dem. Resultatet er en unik samling av flaskeskuter. Han har laget mer enn 2000 av dem.  Deler av samlingen er plassert i Arendal Bibliotek. Med tiden skal hele samlingen i nye og egnede lokaler.

Jeg skal ærlig innrømme at når jeg første gang hørte at bofaste og tilreisende skulle få anledning til å beskue en flaskeskutesamling, så visste jeg ikke mye om det arbeidet som ligger bak hver flaskeskute. Tidligere hadde jeg sett en her og en der, og hadde vel knapt sett på flaskene som kunstverk.

Nå vet jeg bedre.

Hvilken tålmodighet som må til for å få et fullgodt resultat! For en fingerspissfølelse en må være i besittelse av, for å bokstavelig talt kunne heise seil, inne i en flaske. For det er slik det faktisk gjøres. Flasken er like hel før arbeidet begynner, det er ikke noe juks med sammensmelting av glass. 

Kjell Birkeland har verdensrekord i mye og mangt når det gjelder flaskeskuter. Blant annet antall skutemodeller inne i en flaske. I 2004 fikk han plassert 26 seilskip - i en og samme flaske.

Så her er et tips, hvis du skulle befinne deg i nærheten av Arendal sentrum. Stikk innom biblioteket på Torvet. Bygget er en perle i seg selv. Gå opp i tredje etasje, og se på et utvalg av flaskeskutene til Kjell Birkeland.  Det er morsomt, det er lærerikt og det er gratis.

Snølek og vafler

Det har vært uvanlig snørikt på Sørlandet denne vinteren, og vi har hatt flere uker med godt vintervær. Det snør av og til, så er det sol og herlig turvær, og så snør det litt til. Folk har jo selvfølgelig forskjellige assosiasjoner til snø som faller. Er det desember, tenker jeg f eks: ”Åh, så koselig med julestemning”. Andre tenker: ”Ja, nå kan jeg snart gå på ski!” Er det februar, tenker jeg ”Brr, nå er det kaldt ute, best jeg tenner på i peisen og finner teppet mitt”. Andre tenker: ”Ja, nå kan jeg ut og leke i snøen!”

Litt av gleden ved å bo på en øy er jo at man i de varme sommermånedene kan finne en strand eller et svaberg og bade litt. Høsten er perfekt til lengre turer med et lite stopp der man ser bølgende slå mot rullesteiner. Og er vinteren snørik slik som i år, er det flott å gå tur og se hvordan snøen legger seg på holmer og skjær, og så finne seg en varm stue og hygge seg med noe godt å spise.

Et populært sted langs turløypene i Hove-Botne-området utenfor Arendal er Bjellandstrand Gård. Her kan du få kaker, vafler, småretter og middagsbuffet med en smak av Provence. Butikken er preget av det landlige, og sommerstid er det en vakker rosehage utenfor der man kan vandre rundt og nyte de vakre blomstene. Da er det også små dyr som barna kan se på, og et trygt område der de minste kan leke. Vinterstid koser alle seg innendørs med de største vaflene jeg har sett, med litt rømme og hjemmelaget syltetøy på.

Steingalt i Setesdal

At man faktisk kan bli "steingal" skjønte jeg vel egentlig ikke før jeg besøkte Setesdal Mineralpark for noen år siden. Beliggende i en stor, flott park på et sted som heter Paradis (like ved Evje), ser hovedbygningen til Setesdal Mineralpark ganske beskjeden ut. Men det er før man skjønner at godsakene befinner seg under bakken. Ikke mindre enn 1200 kvadratmeter har blitt sprengt ut av fjellet for å gi plass til en imponerende samling stein og mineraler. Her finnes det over 1000 ulike sorter fra hele verden, men også mange fra Setesdal.

De aller fleste steinene ble samlet gjennom mange år av "steingale" Arnar Hansson som også var mannen bak parken. Etter hans død har familien videreført arven og fortsatt med å vise fram den imponerende samlingen.

Her finner man stein og mineraler fra hele verden, slipt så de likner de vakreste kunstverk og belyst på en fantastisk måte. Utstillingen er formet som en gammel gruvegang med gammelt gruveutstyr og arbeidsredskaper, og man føler virkelig at man er langt, langt under jorda.

På Mineralparken har de også butikk og restaurant, og det er en flott strand like i nærheten. Her kan man også få leid kano og båter. Skultpturparken er også et flott skue; min favorittskulptur er "De tre bukkene bruse".

Ønsker man å oppleve "the real thing" kan man ta seg en tur til et av gruveområdene i nærheten, for eksempel Flåt Gruver. Her får man ta seg en tur ned i en nedlagt gruve. Ganske imponerende byggverk dypt nede i fjellet, og virkelig en helt fantastisk akkustikk! Jeg klarte ikke å dy meg og måtte bare synge noen strofer, til stor jubel fra mitt reisefølge.

Etter besøket i gruven fikk vi ta oss en liten tur i Evje Mineralsti, et steinbrudd like nedenfor, der det er mulig å plukke sine egne stein. Her er også flotte turstier for de som ikke er fullt så interessert i å stå med rompa opp nede i ei steinrøys:)

Da jeg møtte Dwight Yoakam på Ose Countryfestival i Setesdal

Min bedre halvdel og jeg har en venn som liker country. Han er simpelthen countryfrelst - så enkelt er det. Vi tilbringer en del tid sammen, og det er jo da ikke til å unngå at vi blir litt påvirket. Men at det skulle gå så langt at vi byttet ut Quart festivalen med Ose Countryfestival i Setesdal var det ingen av oss som i våre villeste drømmer hadde sett for oss! Ingen andre heller bare så det er sagt!

Men der sto vi altså en varm sommerdag i 2006: på Ose Countryfestival i tjukkeste Setesdal... Vi skulle møte helten over alle levende countryhelter: Dwight Yoakam! Min bedre halvdel og jeg var ferskinger i gamet, men selv vi skjønte at vi sto overfor noe stort. På "campen" vår hos Trygve Rysstad på Sylvgaarden Hotel hadde vi tidligere på dagen møtt ihuga fans av Dwight'n fra alle kanter av landet. Spesielt inntrykk gjorde tvillingene fra Skien på 2o år (!!!!). Frem til nå hadde jeg trodd det bare var bondegutter og gamlinger over 50 som dro på countryfestival - ja, i tillegg til oss og vennen vår da... Men disse gutta var langt fra det - de var "hotte", de hadde sideburns som ville fått fatter'n grønn av missunnelse på 70-tallet, og de gikk i dødskule retro rockabilly klær.... Vi fikk enda en bekreftelse på at vi sto overfor noe stort da vennen vår dukket opp i sin spesialinnkjøpt skjorte fra "junaiten" som skulle brukes for først gang i dag. Dwight Yokam i Norge er en begivenhet - Dwight Yokam på Ose Countryfestival er STORT!

Countryfestivalen har hvert år headlinere av internasjonale størrelser, men det å klare å kuppe countrybransjens kanskje mest tilbakeholdne og mystiske artist skjønte vi var et kupp! Vi var altså klare for en legendarisk konsert - uten å ha peiling i det hele tatt! Men det skal vi ha; vi gjorde det vi kunne for å gli inn. Min bedre halvdel hadde hele 3 runder på den elektriske oksen før han skjønte at han hørte hjemme blant høyballene.... Jeg brukte uanstendig mye penger på å anskaffe meg en ekte Stetson cowboyhatt (min første - og eneste så langt) for å komme i rette countrymood. Vi digga til oppvarmingsband, vi drakk øl og vi mingla med countryfans fra fjern og nær mens vi alle ventet på kveldens høydepunkt: the man in white with his famous guitar moves... (noe vi hadde plukket opp i løpet av kvelden). Endelig entrer mannen scenen! Vi venter alle spent! Han svinger handa og slår første strofe på gitaren og sier "Hello folks!". Forsamlingen venter i spenning, vi formelig sitrer av forventning der vi står med ny Stetson og rester av høyball på skjorta..... Men hva skjer? Jo, strømmen går!

Publikum står som fjetret. Det er ikke mulig. Vennen vår er nesten på gråten. Skjelvende hvisker han at godeste Dwight ikke bare er genierklært, han er også sær som fa.... Det betyr at han fint kan finne å å forlate hele Ose Countryfestival i sin skinnende hvite limmo på et øyeblikk...

Vi venter i mørket. Hva vil Dwight gjøre? Har vi kommet forgjeves? Har min bedre halvdel risikert liv og ære på den elektriske oksen for ingen ting? Har rockabilly tvillingene dyrket sideburns uten å få mulighet til å vise det til Dwight......? Etter noen minutter hører vi lyden av en gitar fremme i mørket på scenen - etterfulgt av en kraftig, dyp røst: "Hello folks! Are you still out there??". Vi jublet! Vi hoppet! Og vi ble helt stille! Vi skjønte vi sto overfor noe helt spesielt: Dwight Yoakam hadde bestemt seg for å gi oss en unplugged konsert!

O herre over alle country herrer!

Det er ikke så mye mer å si enn at vi nå har en (og kanskje to) cd'er av Dwight Yoakam i platesamlingen vår..... Heia Ose Countryfestival!

Flere skiløyper i sør

Snøen laver fremdeles ned på Sørlandet, og vi som bor langs kysten leter nå i garasjer og på loft etter fordums ski og staver. Det er bortoverski som gjelder for tida.

Eirik har bidratt med gode tips til noen løypeområder i Aust-Agder. Jeg tenkte jeg skulle spe på med noen tips om hvor det var fine skiløyper i andre kommuner på Sørlandet. Friluftsrådene har endel fine oversikter over turområder og skiløyper, men i sør er de organisert i henholdsvis Friluftsrådet Sør (som dekker Aust-Agder (?!)), Midt-Agder Friluftsråd og Friluftsrådet Region Mandal og det er ikke alltid så lett å finne frem til sidene deres.

Midt-Agder Friluftsråd har flott oversikt over oppkjørte løyper og turområder for kommunene Kristiansand, Birkenes, Vennesla, Søgne, Songdalen, Iveland og Evje og Hornnes, med kart. Følg lenkene og se at det finnes massevis av flotte løyper og turområder!

Foto: Midt-Agder Friluftsråd

Skiglede på heia

Fra Blogger-bilder

Ikke et vondt ord om skiheiser og -trekk. Når målet er å komme fort opp på toppen, for så å starte eventyret derfra, er de uslåelige. Enten du skal bortover eller rett ned igjen.

Men noen ganger er det en sammenheng mellom skiglede og det å ta oppoverbakkene på egen hånd.

De langstrakte heiene i indre deler av Sørlandet byr på fantastiske naturopplevelser. Ildsjeler, grunneiere og idrettslag legger forholdene til rette for at naturen blir gjort tilgjengelig for oss som ikke er fortrolige med kart, kompass og løypefri natur.

I Aust-Agders innlandsbelte ligger turområdene som perler på en snor; Gjerstad, Vegårshei, Øynaheia, Hillestadheia og Himmelsyna for nevne dem som ligger i nedslagsfeltet til Friluftsrådet Sør, utgangspunkt Arendal. Områdene er lett tilgjengelige, og løypene er gode. 

Vis større kart

Flere av stedene er det muligheter for å få seg en innendørs kaffekopp. Varmt og trivelig, men for min del er det ingenting som slår et lite kaffebål med grillpølser og sjokolade.

Vinteren er generøs med oss sørlendinger i år. Og dèt er jo ingen selvfølge lenger. Så la oss komme oss ut i vinteren.

Mmmmmmm, sjokolade…

Det er ikke mye som skal til for å lage en turistattraksjon som skaper begeistring. Stedet eller aktiviteten trenger ikke være så stor og omfattende, og det trenger heller ikke være verdenskjent for å være verdt et besøk. Over hele det langstrakte Sørlandet finnes det mange slike små skatter, og en av dem er Heimdal Chokolade i Arendal.

Det er ganske enkelt en sjokoladefabrikk, ned en trapp og inn en dør, i en av byens handlegater. Der kan du se sjokoladen bli til, og der kan du kjøpe med deg små og store biter i alle former og tre forskjellige farger, hvit, lys og mørk sjokolade. Med de deiligste smaker. Selv er jeg veldig glad i to sjeldenheter: Den ene er jordbær overtrukket med sjokolade (noe sesongbetont, dessverre, men da er kvaliteten også til å stole på). Den andre er mørk sjokolade med mint-fyll. Alltid godt.

Men konfektsjokoladen hos Heimdal Chokolade lages med alle smaker, og du kan kjøpe julefigurer, påskefigurer, figurer som passer i utdrikningslag – og mye mer. Sjokoladen er kjent utover arendalsregionen, og butikken leverer til selskapeligheter og butikker flere steder i landet.

Jeg har også flere ganger tatt med meg grupper fra Storbritannia og Tyskland innom sjokoladefabrikken, og besøket vekker glede og overraskelse hver gang. For ikke å snakke om hvor populære de små konfektpakkene er som gaver når jeg skal besøke familie og venner litt utenfor Arendal. Du finner dem i Torvgaten i Arendal, og når skiltet er ute, er butikken åpen.

Moro med islek

Jeg må si at jeg følte meg litt som Bambi på isen da jeg hadde på meg skøyter for første gang på 12 år i romjula. For første gang på mange år opplever vi en lengre kuldeperiode også langs kysten av Sørlandet og ALLE skal på skøyter. Eldstejenta i huset fikk skøyter til jul, så da måtte mor tørke støv av både skøyter og gamle iskunster. Hadde ikke glemt det helt, men du verden så stiv og støl jeg ble etter bare noen minutter på isen...

Før måtte vi alltid vente på at isen på tjernet ble tykk nok til å gå på, men idag er det flere steder på Sørlandet man lager kunstige isbaner så fort temperaturen kryper langt nok ned på gradestokken. I Tresse i Kristiansand har det i mange år vært isbane om vinteren. Her kan man til tider oppleve trengsel, ihvertfall på de fineste dagene. Isbanen ligger rett ved sentrums største lekeplass, så her kan man fort slå ihjel noen timer på en flott sommerdag også.

I Arendal har de en flott kunstisbane som er åpen hele vinteren dersom været tillater det. Her kan man spille hockey, teste formen i hurtigløp eller rett og slett bare leke seg sammen med venner og famile. Banen finner du i Arendal Idrettspark mellom Bråstad og Myra.

Også i Flekkefjord og Kvinesdal finnes det kunstisbaner til fri benyttelse om vinteren.

Ellers går man ofte på skøyter på alle tilgjengelige vann og tjern om vinteren. Her på Flekkerøy hvor jeg bor har vi nettopp fått en helt ny skøytebane like ved huset vårt. Et par ildsjeler som arbeider på barneskolen har laget isbane midt i skolegården! Dette blir satt stor pris på både av elever ved skolen og av andre. I går kveld hadde vi en kveldstur på isen istedefor Barne-TV, og da holdt til og med mor ut en hel time! Ser ut som om øvelse gjør mester - også for en selverklært Bambi...

Blant holmer og skjær - i all slags vær

En halv meter snø til tross - det er få opplevelser som kan slå den sørlandske skjærgården. Det er riktignok glattere enn ellers på svabergene, og det er langt mellom de bikinikledde, men de gamle uthavnene viser seg fra en annen side, her levde ursørlendingingen året rundt.

Uansett er det kanskje tid for å tenke på vårens blåtur, teambuiling eller kundepleie? Det finnes en rekke utleiere på Sørlandet som sørger for fine gruppeturer i skjærgården. Siden jeg er fra Kristiansand kan jeg anbefale å chartre MS Maarten - den gode gamle traveren som har fartet rundt i området mellom Mandal og Lillesand i en årrekke.

Maarten har store vinduer under dekk som sørger for godt utsyn mens man sitter lunt og godt inne, og den er ikke større enn at den kan legge til ved de fleste kjente stedene i leia. En av de mest populære turene er strekningen mellom Kristiansand og Lillesand, den ikke helt ukjente Blindleia. Denne strekningen tar i underkant av 3 timer en vei, og er derfor velegnet til en utfart med måltid underveis. På sommeren er det jo deilig med ræger og loff - mens det nå kanskje kan være mer fristende med ei skikkelig fiskesuppe? Vin og øl kan også serveres til.

Det kan blåse friskt over Kvåsefjorden, spesielt vinterstid, men det er jo også spennende å se elementene utfolde seg. Maarten tilbyr også guider som kan fortelle om områdene man ser, historien om uthavnene og hvilke kjendiser som eier sommerstedene som passeres.

De fleste båtcharterfirmaer har en rekke opplegg å tilby; fisketurer, aktiviteter, mat og vin og underholdning. Og båtturene er like populære blant sørlendinger som tilreisende.

Foto: Anders Martinsen (c) Inspirasjon Sørlandet

Skiglede på Vegårshei

Årets hittil fineste vintersøndag ble tilbrakt i skogen på Vegårshei. Løypene her er i toppskiktet på Sørlandet.

Du tar av fra E18 i Fiansvingen eller på Akland, og kjører noen korte mil. Da kommer du til Vegårshei. Her ligger Vegårshei Ski- og aktivitetetssenter, en perle av et anlegg for både kystfolk, bofaste og andre. Anlegget har barnevennlige bakker for alpint, aking og brett av alle slag. 

I tillegg finner du noen av de fineste preparerte skogsløypene i hvertfall jeg har vært borti på år og dag. I går var det kanskje bedre enn på lenge, siden det ble arrangert kretsmesterskap på formiddagen.

Anlegget er som spesialsydd for familier. To nedfarter er tilstrekkelig til at barn og voksne kan ha det moro i timesvis. I varmestua selges både varmt og kaldt. 



Vis større kart

Men det var altså skiløypene jeg ville skrive litt om. De starter like ved skitrekket. De er tilpasset både skøyting og mer klassiske stilarter. Løypene er godt skiltet, slik at du ikke bommer på fartsretningen. Og godt er dèt, for det er mange i sporet i helgene, og noen går styggfort. Det kan faktisk bli riktig leit, hvis du skulle treffe noen i feil fartsretning.

Du bestemmer selv hvor langt du vil gå. Løypene går i sløyfer, og du havner tilbake der du starter. Det er nok av kilometer å ta av.

Sporene går over vintermyrer og åser, gjennom tette skogsholt og åpne landskap. Selv om det kan være godt med mennesker i løypa, er likevel stillheten vidunderlig. Ikke en snøscooter i sikte.

Det er noe jordnært, folkelig og ekte over skigleden på Vegårshei. De som går i løypene er glade i å gå på ski, de er glade i naturen, og ferdig med dèt, liksom. 

Du treffer også på en del svarte / gule treningsdrakter som går forbi deg i sporet. Det er medlemmer av Vegårshei Idrettslag som spisser formen. Det er mye takket være dem at skisenteret er i drift. Dugnad, engasjement og frivillig innsats i lange baner må til.  

Det er bare å takke.

Sydlandsk mat i sørlandsk idyll

Er du som meg, som må ha mat til nesten faste tider og helst middag hver dag? Jeg er sulten nå, for eksempel, og klarer ikke la være å tenke på mat. Dermed kan jeg like gjerne skrive om mat også… Hadde jeg ikke hatt en travel arbeidsdag, så kunne jeg tatt lunsjen min på et av mine favorittsteder i Arendal, Chaos & Tapas. Men jeg får heller vente til det blir middagstid med det.

Har du ikke vært på Chaos & Tapas, så anbefaler jeg at du forsøker så fort som mulig. Det er en meget hyggelig tapasrestaurant i Pollen i Arendal, med trivelige ansatte og nydelig utsikt over Tyholmen. Sitter du på uterestauranten, vil du også få sjøutsikt. Der kan du sitte i solen hele året, med tepper om du foretrekker det, og bestille de deiligste tapas fra kjøkkenet. Du kan få klassiske kjøttboller, manchego-ost, herlige asparges med parmaskinke, og saftige, honningglaserte kyllingfileter. Og enda litt mer.

Maten er så god i denne restauranten, at selv om en blir mett av tre smaksprøver, bestiller en gjerne fem hver – gjerne forskjellige, slik at en kan dele litt. Så er det viktig å sitte en stund etterpå og la maten synke, så en klarer å spise opp det som eventuelt skulle ligge igjen på tallerkenen når en egentlig ikke orker mer. Og med god drikke ved siden av og herlig utsikt over vannet, så er en sikret en hyggelig dag eller kveld.

Jeg må innrømme at jeg har spist på denne restauranten flere ganger enn jeg husker, og benytter enhver anledning til å komme tilbake. Utsikten er fin, maten er deilig, betjeningen er hyggelig og stemningen perfekt, enten en sitter inne i restauranten eller benytter seg av stoler eller sofaer i uterestauranten. Åh, nå er jeg enda mer sulten…

Aketur som kiler i magan!

Ljosland i Åseral er kjent for å være et av de mest snøsikre stedene på Sørlandet. Det er også et yndet startsted for skiturer innover fjellet. Turistforeningen har et utstrakt merket løypenett som leder deg til flere av Turisthyttene.

Personlig har jeg vel kun klart å karre meg til en av dem: nemlig Lakkenstova. Jeg har i en tidligere blogg avslørt at jeg ikke er helt i rute når det gjelder skigåing. Men jeg tar det igjen i AKING! Der er jeg en racer!

For noen år siden gjorde jeg et skikkelig kupp på et loppemarked i Oslo: barndomsdrømmens "mercedes" innen akebrett var til salgs for kun kr. 12,-! De av dere som har opplevd 80-tallet husker garantert de oransje hardplast akebrettene med eget sete til "fua". Ikke mange av dem i omløp lenger, og det beste av alt var at jeg fikk tak i et i VOKSEN størrelse! O store lykke!

Dermed anser jeg meg som bedre rustet enn de fleste når det gjelder aking. Det ultimate er å ta turen til Ljosland for å ake på den gamle gruveveien som starter sånn ca. ved parkeringsplassen ved alpinbakken. Logistikk er en liten utfordring, ettersom det er noen kilometer (eller virker sånn ihvertfall) fra bunn til topp. Vi løser det på vår måte: vi parkerer på Ljosland Fjellstove og går inn til den blide og servicemindede eieren Michael. Her smisker vi det vi er gode for - og ber ham så pent om han har mulighet til å kjøre oss opp til toppen for en liten sum kroner og goodwill. Som regel er han ikke vond å be, det må bare tilpasses litt i forhold til hvor mye annet han har å gjøre med gjester på Fjellstova.

Vel oppe er det bare å rigge seg på akebrettet (mitt oransje hardplast med eget sete til "fua"), ta på seg lue, skjerf, votter og helst briller - OG SETT UTFOR! Gøyest er det om vi er flere så vi kan ha kappkjøring. Her skal jeg love deg det går unna - ingen regler og alle er seg selv nærmest!

Etter en aketur som virkelig kiler i magan ender du opp sånn ca. i bunnen av den nyeste traseen i skibakken. Herfra er det ca. 5-10 minutters fin spasertur til Fjellstova der bilen står parkert.

For å få en verdig avslutning på turen spiser vi som regel middag på Fjellstova. Hver søndag har de vilt på menyen, ellers er det mye annet godt å velge i.

Hvem betaler middagen? Taperen selvsagt!

Eikerapen Roots Festival

Hvem hadde trodd at det gikk an å arrangere en suksessrik festival i ei lita bygd med sju innbyggere og en hund? Historien om den lille festivalen har gått verden rundt, og i år er det 6. gang festivalen arrangeres i den lille bygda Eikerapen i Åseral.

Bookingen til årets festival er langt fra avsluttet, men allerede nå har følgende band meldt sin ankomst: Hellbillies, DDE, Bergen Mandolinband, Segrov, Onkel Tuka, Helldorado, Jonas Fjeld & Chatham County Line, El Cuero og Vennesla Pizza og Rock'n Roll band. Sistnevnte band må jo sies å være det mest humørspredende jeg noengang har sett på konsert, og de er et fast innslag på festivalen.

"Høydepunktet" på Eikerapen Roots Festival er åpningskonserten "Under The Dam" som arrangeres over 600 meter over havet, under en 30 meter høy demning. En helt spesiell opplevelse uansett hvem som opptrer. Tidligere har blant annet Mari Boine, Kari Bremnes og Thom Hell spilt her, og jeg er sikker på at årets artister spiller i minst samme liga som dem.

Selve festivalen foregår på området ved alpinbakken på Eikerapen. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hører på denne musikken til vanlig, men at band som Hellbillies og D.D.E skaper liv er det ingen tvil om. I tillegg arrangeres det også flere mindre konserter på ulike scener. I Ellings hage kan du oppleve noen av artistene i en litt mer intim setting på dagtid. Her serveres hjemmelaget saft og lappekaker blant morelltrær og et gammelt bakstehus. I fjor ble også "The Lavvo Sessions" introdusert - her selges kun 15 billetter til hver konsert, stort mer enn det får man ikke plass til i en lavvo!

Eikerapen Roots Festival er ikke bare musikk. Festivalen åpnes hvert år av drive-in-kino, her er det am-car utstilling og på lørdagen er det Barne-roots - en egen festival i festivalen for de minste. Eldstejenta vår hadde stor glede av ansiktsmaling, barneteater og konserter da hun var med. Gjør som oss - ta med barnevakt! Da kunne mor og far delta på festival og festligheter om kveldene, mens hele familien fikk oppleve sommeren på sitt beste i fjellheimen om dagene. Opp i mot 30 grader var det på det varmeste det året vi var på festivalen, og da var selvfølgelig et besøk på Eikerapen Beach obligatorisk.

Skal du på en musikkfestival i år så vil jeg absolutt anbefale Eikerapen Roots Festival - den eneste festivalen jeg vet om hvor du kan sitte i badestamp på konsert!

Agder Naturmuseum - kunnskap og opplevelse

Spør du en eldre kristiansander om naturmuseet, vil han eller hun antagelig bli hensatt i søndagsstemning, og fable om rotter på sprit, månefisk og den vanskapte kalven. Opprinnelig var nemlig Agder Naturmuseum (den gang Kristiansand Museum, etablert 1828) en samling rariteter som lærerne på Katedralskolen hadde fått skjenket av elevene, hvis onkler og fedre var kapteiner, matroser og fiskere. Bittesmå sko fra en kinesisk kvinne, et zuluspyd, og et skrumphode fra Sør Amerika, alt pyntelig utstilt i bibliotekets lokaler, og godt besøkt hver søndag etter kirketid.

I dag kan du finne den gamle samlingen som et stykke museumshistorie i de moderne utstillingsmontrene på Agder Naturmuseum på Gimle, ca. 2 km øst for Kristiansand sentrum. De gamle uthusene på den ærverdige Gimle Gård huser en moderne museumsinstitusjon med spennende utstillinger og et aktivt forskningsmiljø.

Museet er godt egnet for familier. De faste utstillingene viser utviklingen av landskapet på Sørlandet, med plante- og dyreliv fra siste istid og frem til i dag. Dessuten en utstilling med landskap og dyreliv fra Setesdalsheiene og ned til kysten med svaberg. Ungene synes det er gøy med de utstoppede dyrene, alt fra isbjørn til bever, og både voksne og barn kan lett la seg begeistre av de flotte bakgrunnsmaleriene. En stor samling mineraler er både fargerike og interessante. Jeg må også innrømme at den vanskapte kalven, månefisken og den stakkars indianeren, hvis hode ble skrumpet, har en viss tiltrekningskraft både på meg og ungene.
I parkanlegget er det et arboretum (tre-samling), staudesamling, lyng- og steinhage, damanlegg, en lekeplass og mye mer. Besøk den historiske rosehagen i juni! Er du på jakt etter en romantisk ramme for en kveldstur er dette stedet. Norges største samling av kaktus og sukkulenter finner du også her.

I løpet av året har Agder Naturmuseum og Botaniske Hage som det heter, mange temautstillinger og arrangementer. Følg med på visitsorlandet.com.

Forslag for grupper

Kitchen team building
Originally uploaded by Visit sørlandet

Mange opplevelser nytes best sammen med andre. Siden denne bloggen oppdateres så og si daglig, er det stor sjanse for at noen artikler forsvinner fra forsiden mellom hver gang du er innom. Derfor tenkte jeg det kunne være lurt å ta en kjapt tilbakeblikk på hva vi har skrevet om her på bloggen av tips til grupper, lag, vennegjenger og foreninger.

I slutten av november var flere av oss med på havrafting i Mandals skjærgård. Båt, mannskap og førsteklasses avslutning på restaurant ble levert av Tregde Feriesenter. 

Den samme gruppen leide også sykler på Mandal turistkontor, fikk med oss kjentmann (-kvinne), og hadde en flott tur langs strendene, og i naturen rundt Mandal. 

Ansatte på Arendal turistkontor dro til Wannado på Tromøya. Der klatret de i trærne. Vi snakker store trær, sikkerhetsseler og høy puls. Fra da av har alle som var med visst hva en Burma-bro er.

Som et alternativ til klassisk julebord slo flere mindre bedrifter seg sammen til en litt større vennegjeng og kokket seg fram til et egenprodusert måltid Hjemme Hos Wenche i Arendal. 

Turistsjefen i Mandal har vært med på familievennlig rafting i Mandalselva. Sammen med andre våte og blide mennesker erfarte hun sikker spenning hos Adventure Norway i Marnadal.

Dyreparken i Kristiansand tilbyr gruppeopplevelser etter stengetid. De kan håndtere mange personer samtidig. Marie har vært med flere ganger, og synes det er like gøy hver gang. Tigeren er favoritten.

Fyr har en magisk tiltrekning på oss. En natt på Ryvingen må være en spesiell opplevelse, noe medarbeidere på turistkontoret i Mandal kan bekrefte. Stedet er som skapt for felles opplevelser.

Ann-Kristin har utfordret sin egen kunsthorisont på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal. Dette stedet har både personell og lokaliteter til å gi grupper og foreninger en flott opplevelse. For eksempel passer det strålende hvis vil ha et styremøte med noe attåt.

Som du ser, det mangler ikke på tilbud. Man må bare finne dem. Vi vil fortsette med å gi deg gode idèer om hva du kan oppleve på Sørlandet, alene eller sammen med andre. Vi har bare såvidt begynt.